Vannforskriftens kostnader

Med utgangspunkt i EØS-avtalen har Norge innført en egen vannforskrift, som skal sikre god vannkvalitet. Fylkeskommuner og kommuner har sentrale roller i forvaltningen av forskriften. Dette koster penger, men tilskuddene fra staten dekker ikke utgiftene kommunesektoren har. I tillegg er finansieringsordningen svært uforutsigbar.

Manglende og uforutsigbar finansiering gjør det blant annet vanskelig for kommunene å ansette koordinatorer for å sikre god framdrift i arbeidet. Menon anslår at staten har kompensert for cirka 38 prosent av fylkeskommunenes utgifter til vannforvaltning, og 25-33 prosent av kostnadene ved å ha ansatt vannområdekoordinator.

Les hele rapporten om kommunesektorens kostnader med vannforskriften.

Må sikre forutsigbar finansiering

Bevilgningene til vannforvaltningsarbeidet har variert fra år til år, og har flere ganger blitt avgjort gjennom budsjettforlik i Stortinget.

Tendensen har vært at tilskuddene har økt, men fylkeskommuner og kommuner kan vanskelig opprette stillinger og ansette folk når det hvert år er usikkert hvor mye midler de får fra Miljødirektoratet, påpeker forskerne i rapporten fra Menon.

Når det er uklart hva som gis i tilskudd, oppleves det som risikofylt å ansette folk i faste stillinger. Mangel på faste fullfinansierte stillinger gjør det vanskelig å få tak i folk med de nødvendige koordinatoregenskapene.

Den siste tiden har det i flere rapporter blitt påpeket forbedringspotensial i vannforvaltningsarbeidet. NIBR og Riksrevisjonen (2016) nevner blant annet utfordringer for samhandlingen mellom ulike forvaltningsnivåer, som er involvert i arbeidet.

Om vannforskriften

Vannforskriftens overordnede mål er at alt av grunnvann, elver, innsjøer og kystvann skal oppnå god miljøtilstand innen år 2021. Målet om god miljøtilstand inkluderer alt som påvirker vannmiljøet, for eksempel alle typer forurensning og fysiske inngrep.

11 fylkeskommuner har fått ansvar som vannregionmyndighet for hver sin vannregion. Vannregionmyndighetene har ansvar for å koordinere arbeidet med å enes om en felles juridisk bindende forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for hver vannregion.

På lokalt nivå er det etablert 105 vannområder, med tilhørende vannområdeutvalg for et mindre geografisk område. Kommunene bidrar aktivt i arbeidet i vannområdene og for gjennomføring av prosess og tiltak i egen kommune.