Publisert: 20.04.2023
Sirkulær økonomi kan enten inkluderes i en eksisterende plan for klima og miljø eller lages som en egen temaplan. Ved å inkludere sirkulær økonomi i en helhetlig temaplan for klima og miljø styrkes forståelsen av sammenhengen mellom klima- og naturinnsats og sirkulær økonomi. I tillegg legger en helhetlig temaplan bedre til rette for å drøfte utfordringer knyttet til sirkulær økonomi på tvers av fagområder.
Stegvis fremgangsmåte start
1. Datainnsamling
Datainnsamling er nødvendig for å identifisere hvilke innsatsområder kommunen skal prioritere i en sirkulær økonomi. Kommunen bør samle inn data for bruk av vann, energi, biologiske råvarer (f.eks. matvarer eller trevarer), mineraler og metaller. I tillegg bør kommunen samle inn data om utslipp (både direkte og indirekte utslipp) og avfall. Direkte utslipp er klimagasser som slippes ut innenfor kommunens grenser (f.eks. fra eksosrøret på en bil). Indirekte utslipp er klimagasser som slippes ut utenfor kommunens grenser som følge av kommunens forbruk (f.eks. fra flyreiser eller fra produksjon av en vare i et annet land). Datainnsamlingen kan gjøres i samarbeid med en ekstern aktør, for eksempel en forskningsinstitusjon.
Tips!
Et tips for å gjøre planlegging og gjennomføring kostnadseffektivt, er å dele erfaringer om ulike metoder for datainnsamling på tvers av kommuner.
2. Kartlegg og involver andre interessenter
Interessenter utenfor kommuneorganisasjonen bør kunne gi innspill til hvilke muligheter som eksisterer for å få til en sirkulær økonomi lokalt. I tillegg kan en tidlig involvering av interessenter skape bevissthet og forankring av strategiene i temaplanen. En god forankring av strategiene kan dessuten bidra til å få planen politisk vedtatt i kommunestyret. Interessenter kan være næringsliv, organisasjoner og innbyggere i kommunen.
Se trinn 4 om samarbeid for en stegvis fremgangsmåte for involvering og kartlegging av interessenter.
3. Risiko- og sårbarhetsanalyse
En risiko- og sårbarhetsanalyse viser hvilken effekt kommunens virksomhet har på miljøet og hvordan miljørelaterte hendelser (f.eks. flom) kan utgjøre en finansiell risiko for kommunen. Informasjon om mulige risikoområder kan bidra til å prioritere innsatsområder og strategier for en sirkulær økonomi.
Tips!
Et tips er å bruke eksisterende rammeverk som TCFD eller TNFD i utarbeidelsen av en risiko- og sårbarhetsanalyse. Slik blir det enklere å strukturere
4. Definer innsatsområder og utarbeid strategier for hvert innsatsområde
Med informasjonen fra datainnsamlingen, interessentene og risiko- og sårbarhetsanalysen kan kommunen definere innsatsområder og strategier for sirkulær økonomi. Strategiene bør beskrive en endring som må gjennomføres for å nå kommunens visjon og mål. Strategiene bør samtidig inkludere hvem som skal gjennomføre endringen og hvordan endringen skal gjennomføres.
Tips!
Et tips er å bruke OECDs rammeverk for sirkulær økonomi i byer og regioner til å vurdere om alle relevante innsatsområder og strategier er inkludert.
Eksempel: Temaplan «Handling mot klimaendringene» - Asker kommune
Asker kommune har vedtatt en temaplan «Handling mot klimaendringene 2021-2033». I temaplanen er Bærekraftig forbruk valgt ut som et eget innsatsområde.
Strategiene som ligger under innsatsområde «Bærekraftig forbruk»:
- Asker kommune skal, i samarbeid med næringslivet og frivilligheten, legge til rette for økt reparasjon, ombruk og delingsøkonomi for å sikre bærekraftig forbruk og avfallsreduksjon i askersamfunnet.
- Asker kommune skal utvikle tydelige retningslinjer for å sikre grønne og sirkulære kommunale anskaffelser.
- Asker kommune skal, gjennom en effektiv renovasjonstjeneste, arbeide aktivt for at det blir enklere for innbyggere og næringsliv å kildesortere.
- Asker kommune skal jobbe for at mest mulig av husholdningsavfallet og avfall fra kommunens egen virksomhet blir til resirkulerte råvarer.
- Asker kommune skal, sammen med innbyggerne, næringslivet og frivilligheten, skape møteplasser for kunnskapsdeling og samarbeid om sirkulære løsninger.
