Naturen kan lagre karbondioksid fra atmosfæren gjennom naturlig karbonlagring. De største naturlige karbonlagrene i Norge er skog, fjell og myr på fastlandet. 

Hvorfor er tiltaket viktig? 

• Veiledning og informasjon til skogeiere kan øke kunnskapen om skogens verdi og betydning, og om hvordan skogforvaltning kan drives på en ressurseffektiv måte.  
• Økt bevissthet knyttet til økonomiske og produksjonsmessige effekter av driftsomlegging vil sikre økt opptak av karbon og forhindre ytterligere utslipp fra karbonlagre i forringet natur. 
• Veiledningsmateriell kan bidra til å tilrettelegge for en samordnet ressurseffektiv skogforvaltning blant private skogeiere.
• Bruk av verktøy kan bidra til å øke bevisstheten og forståelsen for konsekvensene som følger av endret arealbruk gjennom å synliggjøre effektene skogdrift har på naturen. 

Hvordan kan kommunesektoren bidra?   

• Gi råd til skogbrukere om driftsformer og -praksis med vekt på karbonopptak og ressurseffektivitet i alle ledd i skogbruket. 
• Gjennomfør tiltak for økt bevissthet om konsekvensene av endringer i arealbruk og omdisponering av karbonrike arealer.
• Gjennomfør informasjonstiltak om behov for økt plantetetthet, økt ungskogpleie, valg av riktig treslag og andre skogkulturtiltak.  
• Samarbeid innad i regioner for best mulig forvaltning av skogressurser.  
• Samarbeid med lokale driftsselskaper, skogeiersammenslutninger og skogentreprenører.  
• Bruk tilskuddsmidler mer målrettet for å sikre at økt opptak av karbon og biologisk mangfold ivaretas.  
• Vær en pådriver gjennom regionale miljøprogrammer og utnytt kommunale virkemidler (f.eks. SMIL-ordningen i jordbruket) for å sikre bedre økonomiske rammebetingelser.Gi råd og veiledning om bruk av kartleggings- og beregningsverktøy til lokale små- og mellomstore skogeiere om hvordan disse kan bidra til en ressurseffektiv driftsplanlegging. 

I tilknytning til EU-taksonomien forventes det at skogeiere legger frem en skogbruksplan med et klimaregnskap.  

Hvorfor er tiltaket viktig? 

• Rapportering bidrar til bedre ressursforvaltning gjennom å synliggjøre hvordan naturendringer og ressursuttak påvirker strategiske og finansielle resultater i egen kommune (og blant lokale grunn- og skogeiere).
• Rapportering kan bidra til å synliggjøre effekter av skogdriften, som igjen kan inngå som en del av beslutningsgrunnlaget når strategiske og planmessige vurderinger skal tas i kommunale areal- og planprosesser. 
• En skogbruksplan med et klimaregnskap vil synliggjøre utslipp fra tap av karbonrik natur som følge av arealdisponering (som f.eks. tiltak som fører til avskoging eller nedbygging av myrområder). 

Hvordan kan kommunesektoren bidra? 

• Igangsett arbeid med et arealregnskap for å få oversikt over viktige naturressurser i kommunen. Et slikt regnskap vil for eksempel gi informasjon om nedbygde og ubebygde arealer, områder med stort biologisk mangfold, områder med viktige karbonlagre og områder med andre verdier. 
• Bruk arealregnskapet som grunnlag for å lage et naturregnskap, som i tillegg vil gi oversikt over arealenes økologiske tilstand og bidrag til menneskelig velferd gjennom økosystemtjenester (naturgoder).   
• Bistå med å utarbeide rapporteringsveiledere som kan benyttes for å rapportere på egen skogdrift og til bruk av andre skogeiere. 
• Etterspør alltid PEFC-merking ved innkjøp av treholdige produkter, fra trelast til emballasje og trykkpapir. PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) er verdens største skogsertifiseringssystem. Praktisk talt all norsk skog er PEFC-sertifisert. 
• Vurder å bruke det anbefalte TNFD-rammeverket (Task Force on Nature-related Financial Disclosures) for å forbedre og styrke rapportering på hvilke naturrelaterte risiko som påvirker kommunesektorens og andre private skogeieres stabilitet og økonomi.

Politikk og samfunnsutvikling påvirker behovet for areal, som kan føre til omdisponering av jord- og skogbruksareal. Urbanisering og sentralisering øker etterspørselen etter areal til utbygning av infrastruktur, veier, bygninger og beite, som videre legger press på skogarealer. 

Hvorfor er tiltaket viktig?  

• Nedbygging og nydyrking av særlige karbonrike naturtyper som skog og myr gir betydelige økninger i umiddelbare utslipp.  
• NIBIO har beregnet karbontapet for avskoging, når skogen er omdisponert til andre formål, til om lag 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år.
• En rapport fra FNs naturpanel (IPBES) viser at restaurering av ødelagte og nedbygde landarealer i snitt medfører gevinster som er verdt ti ganger mer enn kostnadene for tiltakene, blant annet gjennom økt sysselsetting. 

Hvordan kan kommunesektoren bidra? 

• Sørg for at bevaring av areal- og naturressurser blir tilstrekkelig hensyntatt i areal- og planarbeidet. 
• Legg til rette for at utbygging lokaliseres til allerede berørte arealer for å forhindre nye inngrep i naturen.
• Vektlegg restaurering av ødelagte og nedbygde landarealer. 
• Ivareta og styrk skogens evne til å ta opp karbon gjennom lokal treplanting og gjenoppretting av skogområder. 
• Planlegg arealbruk på en måte som bevarer og forbedrer naturens evne til å ta opp karbon.

Å gi naturen en økonomisk verdi innebærer å beregne kostnadene ved inngrep i naturen, forringelse av natur og tap av naturlig karbonlagring. 

Hvorfor er tiltaket viktig?  

• Beregninger av naturens økonomiske verdi vil gi økt oversikt over naturressurser, og i tillegg mulighet til å overvåke endringer i arealbruk over tid for å sikre en langsiktig og bærekraftig skogforvaltning.  
• En økt bevissthet knyttet til økonomiske og produksjonsmessige effekter av driftsomlegging kan bidra til økt opptak av karbon.  
• Et arealregnskap kan i større grad sikre at verdifull natur opprettholdes samtidig som det legges til rette for at nedbygd natur blir restaurert. 

Hvordan kan kommunesektoren bidra? 

• Gjennomfør konsekvensutredninger av naturinngrep og fremhev dette i planarbeidet.  
• Innfør prinsippet om «arealnøytralitet» og start med å føre et arealregnskap i kommunen. 
• Inkluder naturens økonomiske verdi i vurderingen av utbyggingsprosjekter.