Med matens verdikjede menes alle leddene maten går gjennom fra produksjon til konsum. I dag transporteres maten over lengre avstander enn før. Dette fører til en lang og oppstykket verdikjede og økt matsvinn.

Hvorfor er tiltaket viktig?

• Mer kunnskap om hvordan et matsystem kan tilpasses en sirkulær økonomi bidrar til at kommunalt ansatte stiller mer presise krav til leverandører i anskaffelsesprosesser.
• Det er behov for å øke forståelsen av verdien til lokal, kortreist og sesongbasert matproduksjon hos forbrukere.
• Aktører langs hele verdikjeden har behov for mer kunnskap om innovative muligheter i et matsystem tilpasset en sirkulær økonomi.

Hvordan kan kommunesektoren bidra?

• Øk kompetansen om sirkulære matsystemer i egen drift ved å tilby kurs eller seminarer
• Ta initiativ til holdningskampanjer og målrettet kommunikasjon ut mot forbrukere for økt kunnskaps- og bevisstgjøring om verdien av mat.
• Gi råd og informasjon til aktører om muligheten til å søke støtte gjennom klimafond til omlegging av produksjon og drift i jordbruket.
• Inkluder koblingen mellom mat, ressursforbruk og natur som et tema i jordbruksopplæringen.
• Prioriter tiltak som redusert matsvinn og økt utnyttelse av overskuddsråvarer i landbruket i tildeling av midler (på fylkeskommunalt nivå).
• Etabler og/eller informer om samarbeid mellom jordbruksaktører, kommuner, næringsliv og FoU-miljøer med vekt på erfaringsutveksling om tiltak for redusert matsvinn og økt utnyttelse av overskuddsråvarer i jordbruket.

Kommunesektoren kan legge til rette for å redusere matsvinn og bruke mer lokale, kortreiste og sesongbaserte råvarer i egen drift (kantiner, bo- og behandlingssenter, barnehager, barneskoler, etc.).

Hvorfor er tiltaket viktig?

• Økt bruk av kortreiste og sesongbaserte matvarer kan bidra til å redusere klimaavtrykket fra matproduksjon og -transport, siden det krever mindre energi å frakte og lagre.
• Økt bruk av lokale råvarer og redusert matsvinn kan spare kommunesektoren både for klimagassutslipp og penger.
• Ved å etterspørre kortreiste og sesongbaserte matvarer kan kommunesektoren bidra til å gi nye produkter eller mindre leverandører markedsinnpass.
• Økt bruk av råvarer fra lokale bønder og leverandører kan bidra til lokal og regional vekst og næringsutvikling.
• Omtrent en tredjedel av mat som produseres globalt går tapt eller kastes. Dette innebærer en sløsing med ressurser som vann, areal og energi gjennom hele verdikjeden.
• Flere kommuner mangler mål, planer og strategier for redusert matsvinn og bruk av kortreist og sesongbasert mat.

Hvordan kan kommunesektoren bidra?

• Styrk innkjøpernes bevissthet og kompetanse om fordelene ved å bruke kortreiste og sesongbaserte matvarer, og veiled dem om hvilke krav de skal stille til leverandører.
• Kjøp inn sesongbaserte matvarer fra lokale leverandører til bruk i egen organisasjon.
• Øk tilbudet av menyer med tilpassede tilgjengelige råvarer i egen organisasjon for å redusere svinn.
• Innfør rutiner og tiltak som reduserer matsvinn i egen drift, for eksempel at kantinepersonell og ansatte gjennom veiing av overskuddsmat bevisstgjøres om matsvinn i kantinen.
• Kommunen kan koordinere tiltak for å redusere matsvinn i forbrukerleddet ved å kreve at leverandører av kantine- og måltidstjenester rapporterer matsvinndata, donerer overskuddsmat til veldedige organisasjoner og bruker restemat i nye retter.
• Inngå samarbeid med lokalt næringsliv og involver innbyggere aktivt for å redusere matsvinn i forbrukerleddet og i distribusjonsleddet. Dette kan for eksempel innebære å arrangere kampanjer og informere innbyggerne om hvordan de kan redusere matsvinn i hjemmet og på jobb, gjennom nettsider, sosiale medier og brosjyrer.
• Inngå samarbeid med aktører som driver utsalg av lokale råvarer, som Bondens marked eller REKO-ringer.
• Vær en pådriver for å gi markedsinnpass for produkter som ellers ville blitt kastet i matkjeden (f.eks. frukt og grønnsaker som ikke oppfyller bransjekrav).
• Innfør tallfestede mål for matanskaffelser og redusert matsvinn for å vise til resultater, for eksempel ved hjelp av DFØs klimakalkulator.

En regenerativ landbrukspraksis er en praksis som bygger opp og reparerer naturlige kretsløp. En regenerativ matproduksjon handler om å dyrke mat på måter som ivaretar biologisk mangfold, sikrer sunn og stabil jord, økt karbonopptak og gir forbedret luft- og vannkvalitet.

Hvorfor er tiltaket viktig?

• Det er et potensiale for å bevare næringsstoffer som sikrer at kvaliteten i jorden ivaretas på lang sikt og at jordbruket blir mindre avhengig av kjemikalier og gjødsling.
• Mat og næringsstoffer er prioriterte områder i EUs biodiversitetsstrategi og "jord til bord"-strategi.
• Nye driftsformer, økt presisjon og høyteknologiske produksjonsprosesser kan føre til mindre påvirkning på naturen gjennom å øke produktiviteten og redusere behovet for å åpne nye områder for landbruk.
• Gjennom å ivareta bynære jordbruksarealer og matjord i arealforvaltningen, bidrar kommuner til å opprettholde lokal produksjon og til å stimulere til omstilling i landbruket.

Hvordan kan kommunesektoren bidra?

• Gi råd og informasjon om forbedringstiltak i jordbrukssektoren, som for eksempel bruk av ulike gjødslingstiltak.
• Gi veiledning og støtte til å ta i bruk gode styringsverktøy som beregner klimagevinster (for eksempel landbrukets klimakalkulator).
• Prioriter arealdisponering og -endringer som ivaretar jordbruksarealer. Kommunen kan bl.a. utøve strengere praktisering av jordvern gjennom forskrift om nydyrking.
• Legg til rette for småskala urban matproduksjon og vær en pådriver for etablering av andelslandbruk og urbane grønthager.
• Vær en pådriver for utvikling av lokal biogassproduksjon der biprodukter fra jordbruk, skogbruk og havbruk kan brukes som innsatsfaktorer i biogass- og bioenergiproduksjon.
• Vær en pådriver for å utvikle lokal biogassproduksjon ved å utnytte organiske ressurser fra landbruket og matavfall fra husholdninger og lokale næringsdrivende.
• Bidra til å styrke forskning og utvikling på regenerativ og økologisk landbrukspraksis.