Behov for samlastsentraler

En undersøkelse som prosjektet har foretatt i et avgrenset område viser at 86 prosent av leveransene omfattet varer til bare en butikk og at 66 prosent av leveransene bare besto av en pakke som kunne bæres i hendene.

Dette gir et stort behov for nye løsninger. Prosjektet har derfor arbeidet for å få på plass samleterminaler utenfor bykjernen, der leveransene samles og deretter lastes på ett kjøretøy for distribusjon til sluttbrukerne, som kan være både offentlige og private kunder. Dette vil gi mindre transport og mindre arealbeslag.

Først og fremst etablerte det forsøksprosjektet Fornebu HUB, som fortsatt pågår. Erfaringer derfra er at det fortsatt er betydelig bransjemotstand mot slike endringer. Det er også fortsatt praktiske utfordringer som må løses. For eksempel klarer ikke datasystemene å håndtere at en og samme sending kan ha to leveringsadresser, en til samlastsentral og en til sluttbruker, og bare ett fraktbrev.

Det må også avklares nærmere hva som skal være kommunenes rolle ved etablering av samlastsentraler.

For å få fortgang i arbeidet med samlastsentraler, tar prosjektledelsen i «Varelogistikk i Vestkorridoren til orde for at redusert varetransport må bli en del av målsettingene i Byvekstavtalene med de store byene.

I tillegg til samlastsentraler arbeider prosjektet også med bedre innkjøpsrutiner (ikke lite og ofte, heller sjeldnere og større kvantum) og å få kortere varekjeder, med mer lokale innkjøp.

Akershus og Buskerud fylkeskommuner, Statens vegvesen og kommunene Bærum, Oslo, Asker, Lier og Drammen samarbeider om prosjektet.