Mye kan oppnås gjennom bedre utnyttelse av arealer, næringslokaler og andre eiendommer kommunen forvalter. Dette kan bl.a. gjøres gjennom bedre samordning av aktører og interesser og ved å tilpasse nye byggeprosjekter til en sirkulær økonomi. 

Hvorfor er tiltaket viktig?  

• Behovet for nybygg kan reduseres ved å legge til rette for flerbruk, sambruk og rehabilitering av bygg.
• Ved å samordne ulike interesser og aktører knyttet til arealbruk og logistikk vil det bl.a. bli enklere å utnytte og kvalitetskontrollere masser for ombruk og å identifisere lokaler og områder som kan brukes til lagring av brukte byggevarer eller sortering av avfallsfraksjoner.  
• Fleksibilitet i planløsning og tekniske anlegg i nye byggeprosjekter gjør at endringer i byggets funksjoner kan tilpasses etter behov, noe som reduserer både arealbruk og behovet for materialkrevende ombygginger. 
• Med bedre utnyttelsesgrad øker bygningers verdi i et livssyklusperspektiv.  
• Flere tilgjengelige lokaler for lagring av byggevarer og materialer for ombruk gir rom for aktører til å prøve ut nye forretningskonsepter og sirkulære løsninger som ikke er lønnsomme i dag.  

Hvordan kan kommunesektoren bidra?  

• Kartlegg og synliggjør ledige lokaler i egen eiendomsportefølje og i lokalsamfunnet og finn fram til og ta i bruk verktøy og metoder for å utnytte tomme lokaler.h 
• Kartlegg mulighetene for sambruk eller frigjøring av eksisterende lokaler til andre formål for økt arealutnyttelse gjennom flerbruks- og sambruksløsninger. 
• Inngå samarbeid om flerbruks- og sambruksløsninger med private eiendoms- og næringsaktører, både om eksisterende bygningsmasse og nybygg. 
• Identifiser og gjør lokaler eller områder som settes av til lagring av byggevarer for ombruk eller sortering av avfallsfraksjoner lettere tilgjengelig.
• Still krav til «arealnøytrale» eller «naturpositive» planer ved å gjenbruke og fortette allerede nedbygde arealer.  
• Sett av nok tid for riving av et bygg for å ta bedre vare på materialene.  
• Sørg for at materialene som benyttes i nye byggeprosjekter kan demonteres og brukes på nytt, for eksempel ved å bruke modulbaserte komponenter.  
• Utnytte digitale verktøy, som eksempelvis digitale loggbøker for materialer og bygg, for å kartlegge og tilgjengeliggjøre materialer som egner seg for ombruk.  
• Samarbeid med parter som er involvert i verdikjeden (f.eks. andre gårdeiere, eiendomsutviklere, arkitekter, entreprenører, byggevareprodusenter, møbelprodusenter og avfallsselskaper). 

Ved å tilpasse infrastrukturen til en sirkulær økonomi kan det legges til rette for utvikling av nye næringer og verdikjeder, mer effektiv ressursbruk og færre arealendringer. Samtidig er det viktig å vedlikeholde eksisterende infrastruktur. 

Hvorfor er tiltaket viktig? 

• Det er potensial for bedre klimatilpasning og redusert naturbelastning gjennom bedre vedlikehold av eksisterende infrastruktur. 
• Kommunesektoren kan gjennom planprosessene bidra til å sikre at hensyn til natur og miljø i større grad inngår i behandlingen av statlige veiinvesteringer. 
• Samordning av massehåndtering ved infrastrukturprosjekter vil kunne gi bedre utnyttelse av masser og avfall.  

Hvordan kan kommunesektoren bidra? 

• Vurder nøye arealkonsekvenser av planlagte investeringer i statlige veiprosjekter. Som lokal arealmyndighet har kommunen rett til å medvirke i avgjørelser om hvilke alternativer som bør utredes i planprosesser, og hvilke problemstillinger som er viktige å belyse.
• Prioriter klimatilpasning, vedlikehold og fornyelse av kollektivtrafikk i egne veiinvesteringer fremfor utbygging.
• Bidra i lokale prosesser for medbestemmelse i forstudiet til statlige reguleringsplaner, som for eksempel jernbaneutbygging, for å ivareta hensynet til natur og miljø.
• Velg alternative investeringer, som for eksempel investeringer som reduserer behovet for veiutvidelser, til fordel for prosjekter med høy naturbelastning.  

Hensynet til natur og miljø i utbygnings- og byutviklingsprosjekter kan styrkes gjennom å bruke plan- og bygningsloven som et verktøy for valg av klimaeffektive og sirkulære løsninger.  

Hvorfor er tiltaket viktig?  

• Av flere årsaker er det mer utbredt at kommuner stiller «kan»-krav enn «skal»-krav i kommune- og reguleringsplaner, noe som svekker føringer og ofte fører til at andre hensyn enn natur og miljø vektes tyngre i konkrete beslutninger.  
• Plan- og bygningsloven overlater selve beslutningen om å gjennomføre konkrete krav til kommunenes faglige og politiske skjønn. I hvilken grad miljøhensyn blir ivaretatt avhenger i stor grad av lokale avgjørelser og prioriteringer i kommunen, for eksempel hvordan miljøhensyn vektes mot ønske om økt aktivitet, arbeidsplasser, tilflytting og skatteinntekter.  

Hvordan kan kommunesektoren bidra?  

• Bruk mulighetsrommet i plan- og bygningsloven til strengere praktisering av krav knyttet til bruk av natur, arts- og områdevern og miljøavgifter. 
• Still krav til synliggjøring/tallfesting av reduksjon i naturareal og naturinngrep ved konsekvensutredninger for nye utbyggingsprosjekter. 
• Still krav til at klimagassberegninger for byutviklingsprosjekter inkluderer besparelser som følge av sirkulære løsninger og potensial for karbonfangst som følge av nytt jordsmonn og ny vegetasjon.  

Sirkulære forretningsmodeller legger vekt på reparasjon, bruktsalg og redesign. Modellene kan bidra til økt lønnsomhet og etterspørsel etter bygningselementer som kan repareres og som har lang levetid.  

Hvorfor er tiltaket viktig? 

• Nye sirkulære forretningsmodeller gir ny vekst og arbeidsplasser knyttet til for eksempel digitalisering av informasjon om og sporing av materialer, design for ombruk, kvalitetssikring av ombruksmaterialer og utvikling av modulbaserte byggematerialer. 
• Flere nye sirkulære forretningsmodeller kan gi økt bevissthet om sirkulære løsninger og bidra til at etterspørselen etter nye løsninger øker.  

Hvordan kan kommunesektoren bidra? 

• Utforsk potensialet i «produkt som tjeneste»-modeller, der bygningselementer som belysning, interiør eller sprinkelanlegg leies som en tjeneste med vedlikeholdsavtaler fremfor at disse eies av kommunen.
• Utforsk nye samarbeidsformer, vertikal integrasjon og utnyttelse av digitale verktøy, som bygningsinformasjonsmodellering (BIM) og digitale tvillinger. 
• Tilgjengeliggjør fysisk rom for eksperimentering med sirkulære konsepter. 
• Legg vekt på miljøkrav i anbudsprosessene slik at aktører som fremmer et grønt skifte velges foran aktører med lavere miljøytelser. 

Plan- og bygningsloven har i § 12-7 en liste over forhold kommunen kan innta bestemmelser om i en reguleringsplan. Flere av disse forholdene kan brukes for å underbygge hensynet til sirkulær økonomi.

Reguleringsplaner kan for eksempel inneholde konkrete bestemmelser som stiller krav til gjenbruk og energieffektivitet samt miljøtilpasninger av eksisterende bygg. Det er imidlertid viktig at krav som stilles i reguleringsplan er praktisk gjennomførbare og følger gjeldende Byggteknisk forskrift (per i dag TEK17).

I tillegg kan det i reguleringsplaner for eksempel stilles strengere krav til klimagassberegninger ved riving, samt analyser/rapporter om materialer og masser fra den enkelte eiendom/det enkelte tiltak er egnet for gjenbruk.