Kommunene kan allerede i dag vise til betydelige innovasjoner og sysselsetting som er tett knyttet opp til fremveksten av en sirkulær økonomi. Vi ser at mange kommuner benytter det nåværende handlingsrommet til å trekke landet og avfallstjenestene i en mer miljøvennlig retning. Det er et viktig utgangspunkt å bygge videre på når en utforsker det videre mulighetsrommet i dag og fremover.

Flere studier har konkludert med at arbeid med sirkulær økonomi kan bidra til betydelig vekst i arbeidsplasser på lokalt og regionalt nivå i Norge. Disse arbeidsplassene vil både inkludere arbeidsplasser som krever høy utdanning og arbeidsplasser som krever lite utdanning. Kommunene kan altså bruke overgangen til en sirkulær økonomi til å utvikle både avanserte næringer, men også lokale tiltak hvor arbeidskraft med lite utdanning kan benyttes.

Ved å se kommunens oppgaver i sammenheng vil mulighetsrommet i den sirkulære økonomien bli tydeligere. Oslo kommune har for eksempel hatt et tiltak med pop-up sykkelverksted som er drevet av unge flyktninger med behov for arbeidstrening. Her får altså de unge flyktningene opplæring i reparasjon av sykler, arbeidstrening, språktrening samtidig som andre innbyggere får reparert sine sykler og forlenget varigheten på disse. Slike tiltak bidrar til sirkulær økonomi samtidig som kommunen gir arbeidstrening til dem med behov.

De kommunalt eide forbrenningsanleggene bidrar, som nevnt tidligere, allerede i dag til energigjenvinning ved å være koblet til fjernvarmenett. Det er et viktig bidrag til omstillingen, ettersom betydelige avfallsmengder også fremover vil måtte brennes. Samtidig er det viktig at behovet anleggene har for restavfall som innsatsfaktor ikke medfører at en nedprioritering av materialgjenvinning.

I EU er det også en rekke andre land som fremdeles dumper store deler av avfallet på deponier. Disse landene møter tilsvarende krav fra EU som Norge om materialgjenvinning. Det kan tenkes at de skandinaviske landene med betydelig utbygd forbrenningskapasitet kan utnytte sin kapasitet til å redusere behovet for deponering i øvrige deler av Europa. En slik utvikling vil være et viktig bidrag i omstillingen til den sirkulære økonomien.

Den teknologiske utviklingen gjør det i stadig større grad mulig å skille ut flere deler av avfallet. Det innebærer også mulighet til å hente ut verdifulle materialer fra avfall som deponeres eller brennes i dag. Flyveaske kan benyttes til betongproduksjon og det er mulig å hente ut tungmetallene sink og bly, som er råvarer verden er i ferd med å gå tom for på verdensbasis. Potensialet for at forbrenningsanleggene her i Norge i enda større grad kan benyttes til gjenvinning av verdifulle ressurser er altså til stede, og kan gi norske kommuners forbrenningsanlegg en viktig rolle i fremtidens sirkulære økonomi.

Organisk avfall bør gjenvinnes lokalt. Flere kommunale avfallsaktører har drevet frem betydelige satsninger og innovasjon. Organisk avfall har betydelig vanninnhold, noe som bidrar til høy vekt og fraktkostnader. Videre er det av samme grunn særdeles lite effektivt å brenne. Kompostering av matavfallet vil være en måte å gjenvinne avfallet lokalt, men aktørene er uenige når det gjelder i hvor stor grad dette vil kunne drives i stor nok skala og mange nok steder på en effektiv måte.

Det er etter hvert etablert større anlegg som omdanner bioavfallet til biogass og biogjødsel i flere regioner i Norge. Flere av disse anleggene benytter de lokale forholdene til å tilpasse sin produksjon og finner gode lokale løsninger for produksjonen.

For eksempel benytter anlegg ved kysten i større grad fiskeslam og tilsvarende avfall i sin produksjon, mens andre anlegg kan tilpasse produksjonen til behovet lokale bønder har for gjødsel som er tilpasset jordsmonnet i området. Ved å omdanne bioavfallet til biogass, får avfallet en særlig bærekraftig funksjon igjennom å erstatte fossilt drivstoff. Flere av anleggene har leverandøravtaler med kollektivselskap som benytter biogassen til bussene sine. Dette kommer i stand gjennom langsiktige avtaler som gjør det mulig oppbygningen av tilhørende infrastruktur.

Busser på biogass gir også tydelig informasjon til innbyggerne om at det kildesorterte avfallet deres blir benyttet inn i ny produksjon, blant annet gjennom plakater på bussene som viser at «vi kjører på matavfallet ditt». I tillegg til den gode miljøgevinsten i utnyttelse av biogass, blir det også mulig å vise hele kretsløpet tydelig til innbyggerne og kommunisere hvordan avfallet blir benyttet i ny produksjon, noe som igjen inspirerer til kildesortering.

Gjennom det organiske avfallet utnytter kommunene sin enerett på avfallsmengdene til å investere i anlegg som bidrar til en sirkulær økonomi, arbeidsplasser og regional utvikling. Her utnyttes det lokale handlingsrommet på en meningsfull måte, samtidig som nye markeder utvikles. Denne avfallstypen viser hvordan kommunene kan tilrettelegge for sirkulær økonomi på en betrydningsfull måte.

Avfallsbransjen er preget av skillet mellom husholdningsavfall og næringsavfall, siden kommunesektoren kun ansvaret for å håndtere husholdningsavfallet. Samtidig er det en del kommuner som finner svært gode løsninger i samarbeid med private avfallsaktører og andre bedrifter. Andre finner en god balanse mellom hvilke oppgaver kommunen skal gjøre selv og hvilke som skal settes ut på anbud.

Dette er viktig når det kommer til avfallshåndtering, hvor den private sektoren står for den største delen av avfallet - næringsavfallet. Det er viktig å finne gode løsninger til det beste for miljøet. Ofte innebærer det å inngå avtaler med private leverandører som har større spisskompetanse enn det kommunen selv har.

Det er særlig viktig for å drive innovasjon og finne gode løsninger basert på ny teknologi. Dette må igjen balanseres med kompetanse hos anskaffer til å vurdere kompetansen hos tilbyderne. Uansett finnes eksempler på gode løsninger som i ulik grad inkluderer private aktører, men som er tilpasset lokale forhold.

Kommunesektoren er en stor innkjøper og har mulighet for å påvirke leverandører av produkter og tjenester i en mer bærekraftig retning, også utover avfallsbransjen. Kommunene kan i større grad bidra til den sirkulære økonomien igjennom sine anskaffelser, ved å for eksempel stille krav om økt gjenbruk og gjenvunnede materialer.

Det er dog ikke nødvendigvis så lett å stille enkle krav, ettersom det må vurderes i et helhetsperspektiv som tar inn over seg mange komplekse sammenhenger. Det fordrer betydelig kompetanse. Her har den kommunale avfallsbransjen betydelig kompetanse som kommunene kan ta i bruk i større grad enn i dag.

Gode materialstrømmer kan vise potensialet i avfallet, og hvordan avfallet kan bli kvalitetsråvare i ny produksjon. Materialer som kan benyttes med høy kvalitet i ny produksjon, er essensielt å få skilt ut av de ordinære restavfallsstrømmene, som for eksempel glass og metall. Det samme gjelder materialer som lett blir ødelagt av å samles med annet avfall, som for eksempel papir, som ikke kan bli vått eller skittent dersom det skal benyttes i ny produksjon.

Å hente alt avfallet samlet gir mer effektiv logistikk, men kan også føre til at en ikke får skilt ut resirkulerbare materialer. Selv ved ulike former for ettersortering, vil det være nødvendig å skille ut en del fraksjoner hos innbyggerne, slik at de holder seg rene og med god kvalitet.

For eksempel er matavfall en avfallsfraksjon som gjør det øvrige avfallet i restavfallet skittent og kan forringe kvaliteten på de materialene som potensielt kan sorteres ut på et ettersorteringsanlegg. Selv med nye avanserte sorteringsanlegg er det fremdeles viktig med god kildesortering hos innbyggerne. Et sentralt utgangspunkt for å gi betydelig verdi i den sirkulære økonomien, er at det prioriteres materialer med høy verdi i videre produksjon.

Det finnes betydelige variasjoner mellom løsningene som benyttes i ulike avfallsselskap. Det er ikke alltid tydelig hvilke løsninger som er de beste i fremtidens sirkulære økonomi. Det virker altså som om lokal variasjon kan være hensiktsmessig. Men samtidig ser vi behov for økt kunnskap om metodikk for å drive utviklingen i enda tydeligere retning av en sirkulær økonomi, og for å  forstå potensialet for bærekraftig næringsutvikling i egen region.

Dette gjør samarbeid mellom kommuner, mellom IKS-er, mellom avfallsselskap og kommune, og ikke minst mellom offentlige og private aktører avgjørende for å utnytte potensialet i den sirkulære økonomien i enda større grad.

På tross av at mange aktører i bransjen er flinke til å utnytte potensialet som ligger i store avfallshåndteringsanlegg, ser vi at det er store gevinster å hente i å bedre samordning og koordinering i utnyttelsen av store avfallshåndteringsanlegg. Anleggene krever store investeringer for å realiseres. Samtidig er nytten av anleggene ofte prisgitt at det finnes tilstrekkelig med avfall i tiden fremover. Da er det viktig at de enkelte anleggene drives så effektivt som mulig og har et solid befolkningsgrunnlag, slik at det er tilstrekkelig avfall til at anlegget blir effektivt.

Dette blir spesielt viktig når en samtidig skal jobbe for avfallsreduksjon som førsteprioritet. Her gir samarbeid mellom kommuner og avfallsselskap et potensiale for å drive avfallstjenestene effektivt og innovativt. Da er det viktig å se stort på det slik at Norge ikke ender med for mange store anlegg og for lite avfall til at de er effektive.

En sirkulær økonomi krever både mer spesialisert kompetanse og mer tverrfaglig kompetanse. Dermed er det viktig å bygge opp nye robuste kompetansemiljøer som kan utvikle tjenestene videre, og sørge for at avfallsselskapene fortsetter å være en drivende kraft i den sirkulære økonomien. Flere kommuner/selskap ser i dag på muligheten for å ansette nye kompetanseprofiler, som miljøpsykologer og analytikere, for å forstå sin rolle og sine muligheter i nye perspektiver. Dette krever organisasjoner med en viss størrelse for å utvikle – i tillegg til tett samarbeid med forsknings- og utdanningsmiljøer.

Samarbeid i bransjen kan gi større grad av standarder for råvarer som hentes ut av avfallsstrømmene. Ved å gjøre dette er det mulig å lage forutsigbare råvarer som produsenter kan bruke som innsatsfaktorer i sin produksjon. Det forutsetter tett samarbeid med produsentene/kundene for å utvikle ressurser av god og riktig kvalitet. Dermed kreves det nye roller og tett samarbeid i den kommunale avfallsbransjen for å drive slike satsninger frem felles. Dette kan for eksempel gjøres igjennom kommunalt eide selskaper eller gjennom strategiske allianser med private selskaper og vil skape lokale arbeidsplasser dersom man lykkes.

I tillegg er det krevende å få innbyggerne til å kildesortere, og å lykkes med kommunikasjonen om hvordan man skal kildesortere og hvorfor det er viktig. Tydelig kommunikasjon i kildesorteringsarbeidet er viktig og det er sentralt at kommunen er en tydelig aktør i dette og annet miljøarbeid. Da er det viktig å fremme helhetlig og konsekvent budskap overfor innbyggerne – også de som flytter eller beveger seg mellom kommunegrensene. Slikt kommunikasjonsarbeid er kostnadskrevende, men gir resultater. Ved samordning og samarbeid kan innsatsen samles og kostnadene reduseres.