Bioavfall

Det er flere eksempler i Norge hvor kommunene har gått sammen for å etablere større anlegg for håndtering av biologisk avfall. Disse anleggene produserer blant annet biogass og biogjødsel, og er svært gode eksempler på hvordan kommunene og den kommunale eneretten har bidratt til betydelig innovasjon.

 

Vestfold: Den magiske fabrikken

Trøndelag: Ecopro

Rogaland: IVAR

Oslo: Romerike Biogassanlegg

 

Her samles matavfall inn fra store områder og det etableres anlegg på regionalt nivå som omdanner det. Nå gjenvinnes mye av Norges matavfall, i stedet for å brennes. Samtidig samles det også inn slam og annet organisk avfall for å gi nyttige ressurser i den andre enden.

 

Manglende infrastruktur for salget av biogass det nødvendig å bygge nye markeder. En nøkkelfaktor i prosjektene har vært tett samarbeid med aktører som skal kjøpe biogassen, slik at det for eksempel satses på busser som er drevet på biogass. Der er langsiktigheten i leveringsavtalene en avgjørende faktor for å få prosjektene til å fungere godt. I kollektivtransporten ender man da opp med miljøvennlige kjøretøy som ytterligere forsterker den positive miljøeffekten av å kjøre kollektivt, samtidig som det blir tydelig for innbyggerne at deres matavfall brukes inn i ny produksjon.

 

I tillegg produserer slike anlegg ofte biogjødsel til landbruket i regionen. En sentral gevinst av dette er å beholde fosfor i kretsløpet. Fosfor er en sentral ingrediens i gjødsel og er samtidig et mineral det er kritisk mangel på i verden. For å lykkes med slike prosesser er det sentralt å involvere landbruket, slik at gjødselproduktet er noe som vil kjøpes når det først produseres. Utover disse kretsløpene, ser vi også at enkelte aktører ønsker å benytte overskudd av CO2 inn i drivhus. Da kan utslippet fra en produksjon bli innsatsfaktor i en annen, slik den som målet er med den sirkulære økonomien.

Organisk avfall er definert som en av avfallsfraksjonene som er «high volume – low value». Det innebærer at verdien av avfallet i seg selv ikke er så stort, men det representerer en betydelig del av avfallsmengdene. At norske kommuner har tatt initiativ til og investert i å utvikle slike anlegg som driver frem nye kretsløp og markeder inn i den sirkulære økonomien er viktig og verdt å bygge videre på. Her har nye arbeidsplasser blitt etablert samtidig som formålet har vært bærekraft.

 

Erfaringene fra de første anleggene som ble bygget har blitt delt og brukt inn i nye anlegg slik at kostnadene holdes nede og driften profesjonaliseres. Sentrale suksesskriterier kan være