Publisert: 26.09.2017

Norge iverksatte det såkalte vanndirektivet i EØS gjennom en egen vannforskrift i 2006. Forskriften setter konkrete mål om miljøforbedringer på vann, og kommunesektoren har en sentral rolle i å oppfylle kravene i forskriften.

- Å sikre ferskvann, kystvann og grunnvann med god økologisk kvalitet var hovedmålet med å innføre vannforskriften. Da må vi sørge for at staten legger til rette for at kommunesektoren kan utøve sin rolle på en god måte, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen. KS har tatt opp spørsmålet med statlige myndigheter flere ganger, men det har så langt ikke ført til de endringene KS mener er nødvendig for å sikre god vannkvalitet også for fremtiden. Det kan få konsekvenser både for mennesker, dyr og planter.

Menon Economics har på oppdrag fra KS undersøkt rammebetingelsene og de viktigste utfordringene kommunesektoren som forvaltningsmyndighet møter i arbeidet. Deres rapport ble lagt fram på et seminar 26. september.

  • Avdelingsdirektør i KS, Torild Fagerbekk, ønsket velkommen. Hun nevnte vassdrag som Leira og Nitelva som har hatt tildels store problemer med vannkvaliteten.
  • Sammen om vannet? Forsker Gro Sandkjær Hanssen (NIBR) om samhandlingsutfordringer i norsk vannforvaltning. Hun pekte på vannforskriften som en "venn". Det er denne som skal sikre tilstrekkelig samordning av nasjonale, regionale og lokale myndigheter i vannforvaltningen. Likevel er det en utfordring å få til konkret handling.
  • Rapporten "Kommunesektorens kostnader med vannforskriften" ble presentert av Kristin Magnusson, Menon Economics. Den viser blant annet at finansieringen av vannforvaltningen er mangelfull.
  • Feltrapport fra Vannregion Trøndelag, ved rådgiver Bendik Eithun Halgunset, Sør-Trøndelag fylkeskommune. Han fortalte om utfordringene med å være trekkhund for 48 kommuner, 2 fylkeskommuner og 9 statsetater i vannforvaltningsarbeidet i regionen.
  • I diskusjonen som fulgte ble betydningen av å ha fulltidsansatte koordinatorer på kommunenivå til å sikre fremdrift i arbeidet fremhevet. Det er viktig for alle aktører at de har et fast sted å henvende seg. Ikke minste gjelder dette frivillig sektor som gjør en stor innsats innen vannforvaltning.
  • Husk at vannet er lokalt, det er i kommunen eierskapet til vann ligger. Ingen snakker om fylkeskommunalt vann.