Rapportering og oppfølging

Rapportere på klimatiltak

Hvorfor rapportere?

En av klimabudsjettets største styrker er at ansvaret for gjennomføring av klimatiltak blir tydelig definert. Dersom klimabudsjettet er integrert i budsjettprosessen, gir det også en mulighet til å følge opp tiltakene i forbindelse med den ordinære rapporteringssyklusen, og benytte eksisterende rapporteringsverktøy – som for eksempel Framsikt og Stratsys. Allerede når klimabudsjettet vedtas bør det foreligge en plan for hvordan tiltakene skal følges opp. Det vil bidra til mer forutsigbarhet og enklere rapportering når den tid kommer.

Utarbeide resultatindikatorer og måltall per tiltak

I utarbeidelsen av tiltakene er det allerede fastsatt hva som skal oppnås og til hvilken tid. Hvilken informasjon trenger vi for å si noe om hva som faktisk er oppnådd på rapporteringstidspunktet? Det er denne informasjonen en resultatindikator kan vise.

Det bør være en tydelig sammenheng mellom hva som skal gjøres og hvordan det måles, og indikatorer bør utformes slik at de gir tilstrekkelig informasjon om hva som er oppnådd i en gitt periode. Det bør være en kobling mellom resultatindikatoren og hvordan man har beregnet klimaeffekt av tiltaket. I mange tilfeller er det hensiktsmessig å finne kvantitative indikatorer – da er det også enkelt å sette konkrete krav til resultater (måltall). Kvantitative indikatorer måler ikke tonn CO₂-ekv, men viser utviklingstakten for tiltaket og i hvilken grad tiltaket er gjennomført.  Det vil også være tilfeller hvor kvalitative vurderinger er best egnet til å si noe om gjennomføringen av tiltaket. Fordelen med en kvantitativ indikator er at den kan være enklere å forstå og rapportere på. Uavhengig av type indikator bør man etterstrebe enkelhet. Husk også at dersom samme resultatindikator brukes over tid, blir det enklere å vurdere fremdrift og utvikling.

Resultatindikatorene kan med fordel utarbeides i sammenheng med beregning av tiltakseffekten. Videre anbefaler vi å presentere resultatindikatorene i klimabudsjettet, slik at det ikke kommer som noen overraskelse hvordan det skal rapporteres på klimatiltakene i rapporteringsrundene på budsjettet.

De som skal gjennomføre tiltakene, bør involveres i utformingen av resultatindikatoren, ettersom vedkommende ofte vil være de som kjenner best til den aktiviteten det gjelder. På den måten kan man også sikre at indikatoren faktisk lar seg rapportere på. I tillegg kan all dialog om tiltak og resultatindikatorer bidra til økt eierskap til tiltaket, som igjen øker sannsynligheten for en vellykket gjennomføring.

Gjennomføre rapporteringen

De fleste kommuner har flere rapporteringsrunder i løpet av året. Hvis det skal rapporteres ved utgangen av 1. kvartal, er det naturlig at målet for året ikke er nådd ennå. Derfor vil det ofte være et avvik mellom måltallet og det resultatindikatoren viser per 31. mars. Det vil likevel kunne gi en pekepinn på hvordan man ligger an. Alternativt kan man i rapporteringen be om et anslag på hvor man kommer til å være ved utgangen av året, for å få en direkte sammenligning med måltallet. Dette vil naturligvis øke rapporteringsbyrden og bør derfor vurderes opp imot hvor viktig informasjonen er for styringen.

Rapportering på resultatindikatorene er nyttig i arbeidet med å følge opp klimabudsjettet og utviklingen av klimaarbeidet. Gjennom rapporteringen får man informasjon om hvorvidt tiltakene gjennomføres som planlagt og om det er andre forhold som kan tenkes å påvirke effekten av tiltaket. Dersom tiltakene ikke ligger an til å bli gjennomført som planlagt, bør man vurdere hvorvidt og eventuelt hvordan det skal følges opp. Jo større effekt tiltaket er vurdert til å ha, jo viktigere er tiltaket for utslippsreduksjonene i kommunen og for å lykkes i klimaarbeidet.

Klimabudsjettering – en kontinuerlig prosess

Indikatorer for å vurdere utslippsutviklingen

Miljødirektoratet publiserer hvert år oppdatert utslippsregnskap over norske kommuners klimagassutslipp. Miljødirektoratets klimagassregnskap publiseres så snart datagrunnlaget og modellberegningene er gjennomført og eventuelle metodeforbedringer er innarbeidet, opp mot ett til halvannet år etter siste år i tidsserien. Klimagassregnskapet til Miljødirektoratet vil gi kommunen oversikt over omfanget av klimagassutslippene i ettertid, og kan fungere som en overordnet oppfølging av klimabudsjettet.

Man kan utvikle indikatorer og vurdere hvordan klimagassutslippene vil utvikle seg frem mot neste publisering av Miljødirektoratets klimagassregnskap. Disse indikatorene er ikke tiltaksspesifikke, men utformes slik at de måler faktorer som påvirker utslippsutviklingen i kommunen. Indikatorene kan dermed supplere Miljødirektorats klimagassregnskap og gi informasjon om hvordan tiltak og virkemidler i klimabudsjettet slår ut i klimagassutslippene.

Eksempler på indikatorer for å følge med på utviklingen av utslippene:

• Nybilsalg av personbiler, fordelt på drivstoffteknologi
• Salg av anleggsdiesel, liter
• Avfallsforbrenning, antall tonn forbrent avfall

Foto: KS

Figur: Klimabudsjettering er en kontinuerlig prosess

Evaluering og korrigering til neste års klimabudsjett

Indikatorene, både resultatindikatorene knyttet opp mot enkelte tiltak og indikatorene utviklet for å følge med på utslippsutviklingen, gir informasjon om tiltakene gjennomføres som planlagt, i tillegg til informasjon om utviklingen av utslippene. Evalueringen av klimabudsjettet, gjennom rapportering på indikatorer, er nyttige for utviklingen av neste år klimabudsjett. På hvilke områder er det behov for å styrke innsatsen? Innenfor hvilke områder i kommunen og i næringslivet er det behov for nye klimatiltak? Denne informasjonen danner et viktig kunnskapsgrunnlag for utarbeidelse av neste års klimabudsjett. Klimabudsjettet kan dermed ses på som en kontinuerlig prosess.