Publisert: 21.01.2021

Flere kommuner har vedtatt enda mer ambisiøse klimamål. I arbeidet med å nå disse målene er klimabudsjett et nyttig verktøy.

Vi har valgt å definere et klimabudsjett som et styringsverktøy for å oppnå klimagassreduksjoner og andre vedtatte klimamål.

Klimabudsjettet presenterer tiltak for å redusere utslipp, anslått effekt av tiltakene og fordeler ansvaret for gjennomføringen.

Statlige planretningslinjer (SPR) for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning fastsetter at kommunen bør innarbeide tiltak og virkemidler i sin overordnede planlegging for å redusere utslipp av klimagasser. Kommunens klimaplaner bør blant annet:

  • omfatte ambisiøse mål for utslippsreduksjoner, effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging.
  • inkludere tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging.
  • ha en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av energi- og klimaplaner.

I flere kommuner har samsvar mellom ambisiøse mål og handling vært utfordrende.  Klimautfordringen krever samhandling på tvers av sektorer -  både innenfor og utenfor kommunens egen organisasjon, og den krever også at det brukes ressurser på nye områder.  I tillegg er tidshorisonten for klimatiltak kort. Dette gjør det vanskelig å få til nødvendig gjennomslagskraft ved bruk av en tradisjonell handlingsplan.

Et klimabudsjett er et forsøk på å løse disse utfordringene ved å koble mål og tiltak tettere sammen i kommunenes viktigste styringsdokument; kommunenes økonomiske budsjett, ofte kalt handlings- og økonomiplan (heretter kalt HØP).  Det er flere likheter mellom et klimabudsjett og en handlingsdel i en klima- og energiplan. Klimabudsjettets styrke er at det er direkte integrert i kommunebudsjettet, og at det dermed følges opp på lik linje med andre budsjettkapittel i kommunen. Klimabudsjettet kan ses på som et prosessverktøy inn i kommunens arbeid med klima- og energiplanlegging.

Gjennom klimabudsjettet får kommunen et verktøy for å styre mot utslippsmålene. Klimabudsjettet sikrer at kommunen iverksetter og finansierer tiltak for å redusere utslippene. Ansvaret for oppfølging av tiltakene er tydelig definert. Gjennom regelmessig rapportering på tiltakene, måles resultater og framdrift opp mot målene for utslippsreduksjoner. Klimabudsjettet viser om tiltakene som er vedtatt er tilstrekkelige for å nå målet, eller om det er behov for styrket innsats. Årlig oppdatering av klimabudsjettet gir mulighet til å justere kursen. Klimabudsjettet er transparent og synliggjør ovenfor beslutningstakere og interessenter hva som er utfordringsbildet og hvordan kommunen prioriterer innsatsen for å nå målet.

Klimabudsjett og FNs bærekraftsmål

Klimabudsjettet gir et systematisk bidrag til oppfølging av FNs bærekraftsmål.

Mål 13 - Stoppe klimaendringene

13.2 - Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå

Klimautfordringene går på tvers av både sektorer og ulike aktører, og en fullstendig klimaomstilling krever en helhetlig samfunnsendring. Hvis vi ser på hvilke tiltak og aktiviteter som må iverksettes for å nå energi- og klimamålene, må vi jobbe systematisk og i tråd med en rekke andre bærekraftsmål; for eksempel er hovedmål 7, 11, 12, 14, 15 og 17 med tilhørende delmål svært viktige i dette arbeidet.

Lenkeblokk Icon Her kan du lese mer om FNs bærekraftsmål

En veileder for alle kommuner og fylkeskommuner

Å lage klimabudsjett er fortsatt nybrottsarbeid. Erfaringene og utfordringene varierer fra kommune til kommune, og fra fylkeskommune til fylkeskommune. Kommuner og fylkeskommuner har ulike ansvarsområder og beslutningsmyndighet, og klimabudsjettet vil dermed dekke ulike behov.

Denne veilederen skal kunne brukes av alle – uavhengig av størrelse på kommunen eller fylkeskommunen og hvor langt man har kommet i arbeidet med klimabudsjett.

Kommunen og fylkeskommunens rolle for å redusere klimagassutslipp

Kommunene og fylkeskommunene (heretter kommunene) kan i sine roller påvirke ulike klimatiltak, enten som pådrivere eller tilretteleggere. Klimakur 2030 har beskrevet kommunenes rolle slik:

 

Kommunene kan i stor grad påvirke utslipp fra egen virksomhet selv. For eksempel utslipp fra egne kjøretøy, bygg- og anleggsvirksomhet og gjennom klimakrav i egne innkjøp. Det største potensialet for å bidra til utslippsreduksjoner har kommunen imidlertid gjennom å påvirke gjennomføringen av klimatiltak hos andre aktører. Kommunen har ulike roller som er relevante i klimaarbeidet:

 

  • samfunnsutvikler – pådriver, tilrettelegger og samarbeid med befolkning, næringsliv
  • myndighetsutøver – planmyndighet, herunder for areal- og transport, tilskuddsforvalter
  • tjenesteleverandør – utøver av tjenester som utdanning, helse, omsorg, kollektivtrafikk
  • eier og drifter – bygg, infrastruktur, skog, egen transport, kommunale selskaper, fondsplasseringer
  • innkjøper – varer og tjenester

Særegent for fylkeskommunen

Som myndighetsutøver er fylkeskommunene regional planmyndighet og de regionale planene legger føringer for kommunale arealplaner. Regionale planer er spesielt viktige for å ivareta transport- og bosettingsmønstre.

 

Som tjenesteleverandør, og dermed som innkjøper, er ansvaret for kollektivtransport særegent for fylkeskommunene. Fylkeskommuner kan benytte innkjøp til å realisere nullutslippsløsninger for busser, ferger, og hurtigbåter. Som ansvarlig for kollektivtrafikken kan fylkeskommunene også bidra til transportløsninger som støtter opp om en helhetlig arealbruk.

 

Som eier og drifter av flere publikumsrettede virksomheter, videregående skoler og kontorarbeidsplasser, har fylkeskommunene ansvar for å lokalisere disse slik at de bidrar til reduksjon av biltransport, økt gange, sykkel- og kollektivtransport og bedre bymiljø i tråd med statlige planretningslinjer for bolig-, areal-, og transportplanlegging (SPR-BATP). Som veieiere har fylkeskommunen ansvaret for å bygge, drifte og vedlikeholde veier.