Forarbeid til klimabudsjett

Før man utarbeider et klimabudsjett i en kommune, er det nyttig å ha på plass: 

• et politisk vedtak om å utarbeide klimabudsjett
• et politisk vedtatt mål for klimagassreduksjon
• et historisk klimagassregnskap

Politisk vedtak om å utarbeide klimabudsjett

Dersom en kommune skal i gang med å lage et klimabudsjett, bør det ligge et politisk vedtak til grunn. Initiativet til vedtaket kan komme fra kommunestyret, fra administrativ ledelse, eller fra andre i kommuneadministrasjonen, som for eksempel en miljø- eller klimarådgiver. Det er politikerne som vedtar det årlige budsjettet/handlings- og økonomiplanen, som klimabudsjettet er en integrert del av.

Et politisk vedtatt mål for klimagassreduksjon

Dersom et klimabudsjett skal kunne fungere som et styringsverktøy, bør det settes klare mål for utslippsreduksjoner. I de fleste kommuner og fylkeskommuner vil klimamålene være satt og vedtatt gjennom politiske planprosesser. Noen har klimamål kun i kommuneplanen, mens andre har vedtatt klimamål i temaplaner, kommunedelplaner eller andre planer som omfatter klima.

Mål for reduksjon i klimagassutslipp må være konkrete og målbare dersom de skal kunne brukes i et klimabudsjett. Målene må definere:

• hvilke utslipp av klimagasser som omfattes av målet (indirekte/direkte utslipp, virksomhetens utslipp eller områdets utslipp)
• referanseår – hvilket år er utgangspunktet for beregning av utslippsmålet
• målår - når målet skal være nådd.

Miljødirektoratet gir veiledning til hvordan man kan sette ulike typer klimamål på sine nettsider

I et klimabudsjett er det hensiktsmessig å sette relative eller prosentvise mål for utslippsreduksjoner. Metoden som brukes for å beregne det kommunefordelte utslippsregnskapet er under kontinuerlig utvikling, og historiske utslippstall fra Miljødirektoratet endres hver gang metoden forbedres. Dersom man formulerer utslippsmål i absolutte tonn, vil man måtte justere målet hver gang utslippsregnskapet oppdateres for at målene relativt sett skal innebære den samme nedgangen i utslipp. Ved å sette et prosentvis mål på hvor mye utslippene skal reduseres fra referanseåret til målåret, blir målet upåvirket av endringer i utslippsregnskapet.

Utslippsrammer

For å styre utslippsutviklingen fram mot klimamålet, er det en fordel å fastsette årlige utslippsrammer i klimabudsjettet. Utslippsrammene er et hjelpemiddel for å budsjettere for en jevn reduksjon i utslipp fram mot klimamålene. Utslippsrammene kan brukes som grunnlag for å prioritere og gjennomføre tiltak og virkemidler i klimabudsjettet. De bidrar til å sikre at tiltak iverksettes tidlig i perioden. Utslippsrammene bør defineres på samme måte som utslippsreduksjonsmålet, som en prosentvis nedgang i utslipp i forhold til referanseåret. Utslippsutviklingen vil sannsynligvis se annerledes ut i virkeligheten, og utslippsrammene kan derfor justeres i de årlige klimabudsjettene dersom det foreligger ny kunnskap. Mange velger å sette seg utslippsrammer for økonomiplanperioden.

Foto: KS

Figur: Illustrasjon av utslippsrammer. Mål 1 og mål 2 angir klimabudsjettets utslippsramme.

Et utslippsregnskap i tråd med valgte avgrensinger og systemgrenser

Et utslippsregnskap viser historiske klimagassutslipp for en bestemt tidsperiode. I klimabudsjettsammenheng bruker man utslippsregnskap til:

• å prioritere tiltak
• som grunnlag for å beregne eller anslå effekten av klimatiltak
• å utarbeide en referansebane og andre utslippsframskrivninger
• å sette mål eller en ramme for utslipp for en bestemt periode

Et utslippsregnskap beregnes vanligvis basert på aktivitetsdata og utslippsintensiteter eller –faktorer.

Utslipp = ∑ aktivitetsdata x utslippsfaktor

Nøyaktigheten til et utslippsregnskap avhenger i stor grad av hvilke aktivitetsdata og utslippsfaktorer som er brukt.  For eksempel kan utslippene fra en kjøretøypark beregnes ved bruk av total mengde drivstoff (aktivitetsdata) og utslippsfaktor til typen drivstoff som kjøretøyparken benytter (CO₂-ekv/liter). Alternativet kan være å beregne utslippene basert på antall kjøretøykilometer og en utslippsfaktor for CO₂-ekv/km.  I denne utslippsfaktoren ligger det flere usikkerhetsfaktorer – stigning, kjørestil, temperatur, kø med mer -  og beregningen blir dermed mindre nøyaktig.

Miljødirektoratets kommune- og fylkeskommunefordelte klimagassregnskap

Miljødirektoratet publiserer årlige oppdateringer av kommune- og fylkeskommunefordelte klimagassregnskap. Dette utslippsregnskapet omfatter de direkte utslippene som skjer innenfor kommunens geografiske grense. Utslippsregnskapet viser utslipp av de tre klimagassene karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O) fordelt på ni sektorer i norske kommuner og fylker. De ni sektorene er:

• industri, olje og gass
• energiforsyning
• oppvarming
• veitrafikk
• sjøfart
• luftfart
• annen mobil forbrenning
• jordbruk
• avløp og avfall

Disse ni sektorene er fordelt i flere undersektorer/kilder. For eksempel består sektoren veitrafikk av kildene personbiler, varebiler, lastebiler og busser. Samme metoder og datakilder brukes for alle årene i utslippsregnskapet. Det første året det er beregnet utslipp for er 2009. Årsaken til dette er at det enten ikke finnes datagrunnlag lenger tilbake i tid, eller at datagrunnlaget ikke har tilstrekkelig kvalitet. Utslippstall for år før 2009 er ikke tilgjengelig på kommunenivå, og referanseår for kommunale utslippsreduksjonsmål bør derfor settes til 2009 eller senere. Utslippsregnskapet inneholder utslippstall for 2009, 2011, 2013 og årlig fra og med 2015.

Lenke til Miljødirektoratets kommune- og fylkeskommunefordelte klimagassregnskap

Utslippsregnskapet bruker datakilder som i størst mulig grad viser utviklingen på lokalt nivå. Datakildene, og også totalsummen av klimagassutslipp, kan derfor variere fra det nasjonale utslippsregnskapet. Metoden for beregninger følger i hovedsak prinsippene i det nasjonale utslippsregnskapet.

Miljødirektoratets klimagassregnskap er i stadig utvikling. I de årlige publikasjonene av utslippsregnskapet beregnes hele tidsserien på nytt dersom ny metode eller nytt datagrunnlag tas i bruk. Historiske utslipp, måltall og framskrivninger, som er framstilt som absolutte tonn, må derfor oppdateres i klimabudsjettet dersom tidsserien i Miljødirektoratets klimagassregnskap er beregnet på nytt.

Metodenotat for Miljødirektoratets kommune- og fylkeskommunefordelte klimagassregnskap

I tillegg har Miljødirektoratet utviklet kommune- og fylkeskommunefordelte utslippsregnskap for skog og annen arealbruk. Dette regnskapet kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser fra arealbruk og arealbruksendringer.

Lenke til utslippsregnskap Skog og annen arealbruk

Klimagassregnskap for indirekte utslipp

Dersom klimabudsjettet omfatter tiltak for andre områder enn det som omfattes av det geografisk fordelte klimagassregnskapet fra Miljødirektoratet, er det hensiktsmessig å lage klimagassregnskap for disse systemgrensene. For eksempel kan man se på klimafotavtrykket (de direkte og de indirekte utslippene) til den kommunale virksomheten eller for kommunens geografiske område. Kommune må utarbeide slike regnskap selv, ettersom det ikke finnes nasjonalt utarbeidet kommunefordelte klimagassregnskap for indirekte utslipp i dag.

Det er større usikkerhet rundt beregning av indirekte utslipp enn direkte utslipp. Slike beregninger kan likevel være nyttige dersom man ønsker å jobbe aktivt med å redusere klimafotavtrykket til virksomheten eller å jobbe med holdningsskapende tiltak i befolkningen. Når man har et bilde av hvordan klimafotavtrykket fordeler seg, er det enklere å prioritere hvor det bør iverksettes tiltak.