Publisert: 20.01.2021
Klimabudsjettet kan omfatte klimatiltak for å redusere direkte og indirekte utslipp, klimatilpasningstiltak eller energitiltak.
Hvilke tiltak klimabudsjettet skal omfatte, avhenger av hvordan man organiserer klimaarbeidet i kommunen. Flere kommuner har valgt å avgrense klimabudsjettet til et styringsverktøy for å kvantifisere og måle framgang opp mot et utslippsreduksjonsmål. Måloppnåelse for andre klimamål i klimastrategien følges i disse tilfellene opp gjennom andre styrende dokumenter.
Denne veilederen fokuserer på klimabudsjett som et styringsverktøy for å oppnå utslippsreduksjonsmål. Ved å avgrense klimabudsjettet til områder som kan kvantifiseres, sikrer du at klimabudsjettet blir et effektivt styringssystem for å måle framgang opp mot et mål.
Når man arbeider med klimabudsjettering for å nå utslippsreduksjonsmål, er det viktig å definere systemgrensene for klimagassutslippene som skal reduseres. I kommunal sammenheng er det to prinsipielle valg å ta stilling til. For det første må man velge om man skal fokusere på kommunen som virksomhet eller om utslipp fra kommunens innbyggere og næringsliv også skal være inkludert. For det andre må man velge om man skal fokusere på direkte utslipp innenfor kommunens grenser, eller om også indirekte utslipp fra hele livsløpet til produkter og tjenester som brukes i kommunen skal inkluderes. Konsekvensene av disse valgene har betydning for størrelsen på utslipp, virkemiddelbruk og i hvilken grad klimabudsjettet blir et styringsverktøy for å synliggjøre effekten av tiltak og måloppnåelse.
Figuren illustrerer hvordan størrelsen på utslipp varierer avhengig av systemgrensene til klimagassregnskapet og klimabudsjettet. Ofte vil de indirekte utslippene være større enn de direkte klimagassutslippene. Tallene i figuren er fiktive.
Virksomhet eller geografisk område
En avgrensning av klimabudsjettet til å omfatte utslipp innenfor et geografisk område vil være i tråd med statlig planretningslinje (SPR) for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.
Eksempel på kommunalt klimabudsjett avgrenset til et geografisk område
For fylkeskommuner er det aktuelt å lage klimabudsjett for utslippene knyttet til enten:
- aktiviteter som fylkeskommunen har myndighet over innenfor det geografiske området
- fylkeskommunens geografiske område
For alternativ 1 omfatter klimabudsjettet utslipp knyttet til aktiviteter som fylkeskommunen har myndighet over: Eksempelvis kollektivtrafikk, regional planlegging, bygging og drift av publikumsrettede virksomheter, undervisningsbygg og veier. For alternativ 2 omfatter klimabudsjettet alle utslipp innenfor fylkeskommunens grenser.
Eksempel på klimabudsjett for fylkeskommunens aktiviteter
Direkte og indirekte utslipp
De direkte utslippene er de som fysisk finner sted innenfor et geografisk område. De indirekte utslippene omfatter utslipp som oppstår utenfor det geografiske området, som en konsekvens av forbruk av varer og tjenester innenfor det geografiske området.
Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap omfatter direkte utslipp av klimagasser innenfor en kommune- eller fylkesgrense. Dette regnskapet er transparent, oppdateres årlig og er under kontinuerlig forbedring. Det publiseres på Miljødirektoratets nettsider og er tilgjengelig for alle. På de samme nettsidene er det utarbeidet beregningsmaler (regneark i excel) for å effektberegne tiltak for å redusere kommunens direkte utslipp.
Ofte vil de indirekte utslippene i en kommune være større enn de direkte klimagassutslippene. Kommunen er innkjøper av blant annet varer, tjenester, byggematerialer og energi, og kan gjennom sin rolle som offentlig innkjøper bidra til å redusere de indirekte utslippene i kommunen. Kommunen kan spille en viktig rolle for å redusere utslippene - både som innkjøper og som pådriver for å redusere forbruk av utslippsintensive varer og tjenester.
Scope 1 til 3
Det finnes dessverre ikke offentlig tilgjengelige klimagassregnskap for indirekte utslipp. Enkelte konsulenter tilbyr beregninger av kommunens indirekte utslipp eller klimafotavtrykk, men dette er altså noe kommunen må anskaffe selv. Det er også knyttet stor usikkerhet til metodene som brukes. Disse klimaregnskapene kan likevel gi nyttig informasjon og gjøre det lettere å prioritere tiltak for å redusere indirekte utslipp der det er størst potensial for det.
Når en kommune skal lage klimabudsjett for første gang, kan det være hensiktsmessig å avgrense klimabudsjettet til å gjelde direkte utslipp. En slik avgrensing er i tråd med statlig planretningslinje (SPR) for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.
Tiltak for å redusere indirekte utslipp, som for eksempel en satsing på lavkarbonmaterialer i kommunale byggeprosjekter, kan også forankres gjennom klimabudsjettet. De kan følges opp gjennom budsjettprosessen på lik linje med tiltak knyttet til direkte utslipp, men kan ikke knyttes opp mot et klimamål for direkte klimagassutslipp.
En måte å skille ulike tiltakskategorier fra hverandre på, er å presentere dem i ulike tabeller i klimabudsjettet. Det kan for eksempel være tabeller for effektberegnede tiltak for å redusere direkte utslipp, ikke-kvantifiserbare tiltak for å redusere direkte utslipp og tabeller for tiltak for å redusere indirekte utslipp. Det kan også lages tabeller for tiltak innenfor energibruk og andre klimaområder, slik som utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk og klimatilpasning.
Figur: Illustrasjon av direkte og indirekte utslipp.
