Trenger mer ressurser for å møte klimaendringer

- Vi ser at kommunene sakte, men sikkert gjør mer, men fordi staten ikke følge opp med midler og tiltak som stimulerer så møter vi ikke klimaendringene raskt nok, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

En ny undersøke om klimatilpasning er gjennomført av Norsk klimamonitor på oppdrag for KS.  169 kommuner har svart og 86 prosent mener at økt rammetilskudd og statlige finansieringsordninger til kommunene er de viktigste statlige og regionale virkemidlene. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning blir også vurdert som tilsvarende viktig (86 %)

Undersøkelse om klimatilpasning

Mer om undersøkelsen på klimamonitor.no

- Klimaendringene rammer oss hard, og det trengs enorme ressurser for å forebygge store ødeleggelser. Mange kommuner sliter i dag med å skaffe nok folk og nødvendig kompetanse. Regjeringen har fulgt opp kommunesektorens ønske om nasjonal handlingsplan for klimatilpasning, men vi er skuffet over at klimatilpasning så langt ikke er prioritert i regjeringens statsbudsjett, sier Helgesen.

Etterlyser sterkere samordning

Kommunene mener at de største utfordringene er knyttet til kommunens økonomi og bemanning. 68 prosent av kommunene svarer at dette er en stor eller meget stor barriere. Den tredje største barrieren er mangel på statlig samordning, det mener 49 prosent av de spurte. Barrieren har økt fra 24 prosent i 2017 til 42 prosent i 2021 og videre til 49 prosent i 2024. Dette er en dobling av kommuner som oppfatter manglende samordning som en barriere og er over tid den nest største enkeltendring i hele undersøkelsen. Kunnskap om den økonomiske nytten av tilpasningstiltak ble føyd til som nytt svaralternativ i 2024. Dette blir ansett som den fjerde største barrieren med 47 prosent.

- Det er behov for mer kapasitet og kompetanse i alle forvaltningsnivå både lokalt og nasjonalt. I tillegg er det uheldig at ansvarsfordeling for flom, overvann, skred og klimatilpasning er så fragmentert som det er i dag. Vi mener dette bør gjennomgås og forbedres, sier Helgesen.

Størst risiko for mer regn

74 prosent har vurdert mer nedbør generelt til å være den klimarisikoen som vil påvirke kommunen mest. Tett etterfulgt kommer økt forekomst av styrtregn med 72 prosent. Den tredje opplevde klimapåvirkningen i kommunen er flom (59 %). Alle de nedbørsrelaterte klimapåvirkningene har økt i perioden 2017 – 2024.

Økt nedbør og mer flom har økt mest siden 2021 med henholdsvis 10 og 9 prosentpoeng. Samtidig svarer færre i 2024 enn i 2021 at kommunen i stor eller meget stor grad vil bli påvirket av stormflo, havnivåstigning, hetebølge og tørke.

Flest tiltak innen overvann, vei og park

Hele 97 prosent av kommunene har gjennomført tilpasningstiltak innen avløp og overvann. For vei, park, havneanlegg og landbruk er tallene henholdsvis 87 og 83 prosent. Samtidig oppleves disse tre områdene som mest utfordrende å jobbe med. Det gjennomføres færrest tiltak innen energiforsyning (68 %), skole (61 %) og folkehelse (55 %). Likevel har antallet som svarer at de ikke har gjennomført noen tiltak gått ned i samtlige fag- og ansvarsområder sammenlignet med 2021-undersøkelsen.

Vern av natur i sammenheng med klimatilpasning

Kommunene ble spurt om de ser sammenhengen mellom klimatilpasning og andre politikkområder, f.eks. å identifisere konflikter eller vinn-vinn løsninger før tiltak iverksettes. Svarene indikere at klimatilpasningstiltak oftest ses i sammenheng med vern av naturområder og biologisk mangfold. Deretter følger overvann. 62 prosent ser i meget stor grad eller stor grad natur og biologisk mangfold i sammenheng med klimatilpasning, mens 59 prosent ser overvann i sammenheng med klimatilpasning. For natur er det 11 prosentpoeng økning siden 2021.

- Det er gledelig at flere kommuner ser sammenhenger mellom klimatilpasning og andre politikkområder, særlig sammenhengen med natur og biologisk mangfold som har størst økning siden forrige undersøkelse i 2021. Ved å ivareta natur kan det samtidig gi positive effekter både for flomdemping og karbonopptak og lagring. Dette er på mange måter et kinderegg i arbeidet både for klima og miljø, sier Helgesen.  

I årets undersøkelse ble det for første gang spurt om hensynet til natur og bruk av naturbaserte løsninger i håndtering av klimaendringene. Drøyt en av fem (22 %) av kommunene svarer at de i stor eller meget stor grad bruker naturbaserte løsninger i håndtering av overvann og naturfarer. Vel en av tre kommuner (35 %) svarer at de tar hensyn til naturmangfold og naturens evne til å håndtere klimaendringer når de regulerer utbyggingsplaner i uberørt natur. Tar vi med kommuner som svarer i noen grad er svarprosenten henholdsvis 66 og 82 prosent.