Stor interesse for arbeid med klimaprofiler

Norsk klimaservicesenter (KSS) har som hovedmål å gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge og har blant annet utarbeidet fylkesvise klimaprofiler som sier noe om klimarisikoen i fylkene. Klimaprofilene er nasjonale anbefalinger for forventede klimaendringer. KSS bistår kommunene med hvordan klimaendringene kan inngå i planleggingen. KSS tar utgangspunkt i  statlige planretningslinjer (SPR) for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning og tilrettelegger informasjon om klima og hydrologiske forhold for bruk i arbeid med klimatilpasning.

Målsetting for seminaret:

• Øke innsikten i hvordan klimaprofilene brukes lokalt og hva som trengs av støtte for mer aktiv bruk og videreutvikling av profiler og annet kunnskapsgrunnlag.
• Basert på arbeidsseminaret: Utvikle forskningsspørsmål til en søknad i 2020 i samarbeid med utvalgte kommuner. Hva er videre behov fra KSS?

Erfaringene fra arbeidsseminaret danner nå grunnlag for videreutvikling av klimaprofilene. Vi ønsker bedre sammenheng mellom nedskalering av klimaframskrivninger fra globale klimamodeller, til integrering av klimainformasjon i arbeidet med klimatilpasning i kommunene. Det trengs mer kunnskap om blant annet overvann, stormflo, jordbruk, skogbruk og biologisk mangfold. Ikke minst trengs det å oversette naturvitenskaplig kunnskap til praktisk planlegging og tiltak. For eksempel må vi kunne vite hva temperaturøkning betyr for en enkelt kommune, hva et prosentvis påslag betyr i vassdrag som ikke er flomsonekartlagt, og vi må kunne anvende kunnskapen i ROS-analyser.

På seminaret drøftet arbeidsgruppene følgende problemstillinger:

• Hvordan forstås og brukes informasjonen i klimaprofilene?
• Hva slags informasjon mangler i klimaprofilene?
• I hvilket format ønskes klimainformasjon?
• Er det behov for en støttefunksjon rundt klimaprofilene?

Deltagerne fikk presentert eksempler fra Lom, Lyngen og Hordaland fylkeskommune, og om hvordan de bruker klimaprofiler i sitt planarbeid.

Arbeidsseminaret ga mange nyttige innspill som KSS tar med seg videre i arbeidet for å revidere og utvikle klimaprofilene. Mange av tilbakemeldingene gikk på at mye god informasjon var vanskelig tilgjengelig og ligger spredt rundt i ulike løsninger. Det var også innspill på selve formidlingen av klimaprofilen og øvrig kunnskapsgrunnlag. KSS vil se nærmere på hvordan senterets støttefunksjon kan forbedres. Kommunene etterlyste også mer lokal kunnskap og tettere oppfølging. Av gruppearbeidene kom det fram erfaringer som viser at det er svært nyttig å ha med brukerne av tjenestene (kommunene) i det videre arbeidet.

Positivt var det også at Miljødirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) deltok. Alle disse produserer betydelige mengder data og øvrig kunnskap som inngår i klimaprofilene. Det er derfor viktig at de er del av utviklingsarbeidet videre.

KS vil fremover bidra til styrket erfaringsdeling gjennom nettverk og andre arenaer i samspill med kommuner, fylkeskommuner og de statlige aktørene. Det er viktig å få fram det økte behovet for forebyggende tiltak overfor lokalt folkevalgte så vel som overfor regjering og storting.

KS har støttet kommunenes utvikling av lokale strategier for klimatilpasning gjennom nettverksarbeid. For tiden er det tredje nettverket i aktivt arbeid med samlinger i Bergensområdet. Til nå har nær femti kommuner deltatt og mye tyder på at det også i 2020 blir invitert til et nytt kommunenettverk. I nettverksarbeidet legger vi bl.a. vekt på etablere et godt kunnskapsgrunnlag, koble feltet mot plan- og styringssystemer og å arbeide med ulike deler av lokal forankring. I kunnskapsgrunnlaget er helhetlig ROS og de regionale klimaprofilene sentrale.  I nettverksarbeidet vil alltid lokale erfaringer, utfordringer og muligheter, stå i sentrum.