Med en veileder for hvordan få til et klimabudsjett, gikk Oslo til topps i konkurransen Årets lokale klimatiltak. På de neste plassene fulgte Arendal, med tiltak for el-fritidsbåter og Trondheim med nye utslippsfrie løsninger for bygging og bruk av bygg.
Publisert: 24.11.2021
Konkurransen arrangeres av KS, Miljøstiftelsen Zero og KBN for å skape oppmerksomhet om gode klimatiltak i kommunene og inspirere til videre innsats.
Byrådsleder Raymond Johansen, finansbyråd Einar Wilhelmsen, byråd Sirin Stav og direktøren for Klimaetaten, Heidi Sørensen, mottok prisen på vegne av Oslo kommune under Zerokonferansen i Oslo 24. november.
- Årets vinnerprosjekt fortjener de helt store ord. Kanskje er dette kommunesektorens viktigste klima-innovasjon, fastslo områdedirektør Helge Eide i KS da han som representant for konkurransens jury overrakte vinnerdiplomet.
Les mer om Oslos veileder for klimabudsjett
Oslo vinner årets pris for sitt foregangsarbeid for å gjøre klimabudsjett til et styringsverktøy som kan tas i bruk i norske og internasjonale kommuner, blant annet gjennom en ny, nettbasert veileder. Kanskje er dette også kommunesektorens viktigste klima-innovasjon. Med vinnerprosjektet blir denne kunnskapen delt med alle kommuner og fylkeskommuner, slik at de kan få et eget effektivt, nytt styringsverktøy gjennom et klimabudsjett. Oslos klimabudsjett har også vakt internasjonal oppsikt. Los Angeles, Berlin, Mumbai og Rio de Janeiro er nå noen av byene som er med i et forsøksprosjekt med klimabudsjett.
En slik veileder er nødvendig for at klimabudsjett skal bli et allment styringsverktøy både her hjemme og internasjonalt. Med klimabudsjettering vil klimaarbeidet bli mye mer målrettet, en «ramme for alt», slik at det vil kunne legge grunnlag for nye, konkrete utslippskutt. Det vil også kunne gi nye styringsimpulser og økt samarbeid internt i mange kommuner. Den svært store interesse for veilederen viser at den dekker et reelt behov.
Årets konkurranse hadde mange sterke søknader. Samtidighet var det stor enighet i juryen om de fremste plassene.
- Arendal har tatt tak i en nesten oversett utslippskilde og vist oss hvordan en kommune kan lede an i klimaomstillingen, framhevet utlånsdirektør Lars Strøm Prestvik i KBN da han overrakte 2. plassen.
Les mer om Arendals satsing på el-drift i fritidsbåter
På årets annenplass finner vi et fremragende eksempel på hvordan en kommune kan ta egneinitiativer og lede an i utfasingen av en stor utslippskilde. Arendal vinner andreplassen for å ha ledet an arbeidet med å omstille fritidsbåtmarkedet til el-drift gjennom flere tiltak.
Gjennom å skape oppmerksomhet om el-båter og å legge til rette for ladeinfrastruktur kan kommunen bidra både til å kutte utslipp og til ny, lokal næringsutvikling. Fritidsbåter er det transportmidlet som har størst utslipp pr personkilometer, og med 600.000 motoriserte fritidsbåter og utslipp på rundt 280.000 tonn er dette en utslippskilde det er viktig å komme i gang med å omstille. I Agder er det også flere båtprodusenter og tilknyttede leverandører som vil kunne dra nytte av et slikt, nytt marked. Arendal har her gått foran på et helt nytt, viktig innsatsområde.
Trondheim ble belønnet for de store Nidarvoll-prosjektene, med løsninger for utslippsfri byggeplass, felles energisystem for flere bygg og ny mal for gjenbruk av byggevarer.
- Slik skal det bygges, fastslo KBN-direktøren da Trondheim kommune ble overrakt prisen for 3. plassen.
Les mer om Trondheims utslippsfrie løsninger for bygg og anlegg
Tredjeplassen går til Trondheim. Trondheim deltar med et stort byggeprosjekt, Nidarvollprosjektene, der det testes ut nye komplette energiløsninger for byggeplasser, energiutveksling mellom bygg og økte andeler av gjenbrukte byggematerialer
Dette er et tiltak som er viktig på flere plan. For det første kan det bidra til å få løst problemet med framføring av strøm til utslippsfrie byggeplasser, som er hindring for utviklingen av et marked for utslippsfrie løsninger for bygg- og anleggsdrift. For det andre kan det påvirke regelverket for energiutveksling mellom bygg. For det tredje kan det gi en mal for gjenbruk av byggematerialer. Prosjektene vil dermed kunne ha stor nytteverdi for andre kommuner og fylkeskommuner og også det private markedet.
I tillegg til Oslo, Arendal og Trondheim var Lørenskog kommune og Ullensaker kommune nominert til årets pris.
I Lørenskogs prosjekt gjøres en bilbasert hovedvei om til en sentrumsgate, slik at trafikken reduseres med 65 prosent. Samtidig legges det til rette for sykling og gange gjennom tiltak som også bidrar til klimatilpasning.
Les mer om Lørenskogs nye sentrumsgate
I Lørenskogs prosjekt gjøres en bilbasert hovedvei på Skårersletta om til en sentrumsgate, slik at trafikken faller fra 12 000 til 4000 passeringer i døgnet, samtidig som det legges til rette for sykling og gange gjennom tiltak som også bidrar til klimatilpasning.
Prosjektet på Skårersletta er et godt eksempel på hvordan det kan oppnås både klimakutt, klimatilpasning og bedre bymiljø gjennom ett og samme tiltak. Tiltaket har stor eksempel- og overføringsverdi til andre kommuner. Dette er også et godt eksempel på tiltak utenfor de største byene som bidrar til nullvekstmålet.
Ullensaker ble nominert for sitt nye pyrolyseanlegg, hvor røykgass benyttes til produksjon av varme og ubehandlet trevirke omdannes til biokull, til bruk både for energiproduksjon og jordforbedring.
Les mer om Ullensakers pyrolyseanlegg
Ullensaker ble nominert for sitt nye pyrolyseanlegg. Røykgass fra anlegget brukes til et nærvarmeanlegg, mens ubehandlet trevirke omdannes til biokull, som både kan brukes til energiproduksjon og jordforbedring og overvannshåndtering, og kullet binder karbon og næringsstoffer til jorda.
Prosjektet viser hvordan returtre kan utnyttes på en mer klimavennlig måte, slik at det har tydelig overføringsverdi. Ettersom avfallshåndtering foregår over hele landet, kan tiltaket bidra til stor kunnskapsdeling og erfaringsutveksling.
Konkurransen ble i år arrangert for 11. gang. I alt kom det inn 19 søknader fra kommuner og fylkeskommuner.
Årets jury besto av av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, områdedirektør Helge Eide i KS, adm. direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN og daglig leder Sigrun Aasland i Zero.