Kompetanseløft for styrket klimatilpasning

- Dersom regjeringen følger opp Stortingets anmodninger, vil mange kommuner og fylkeskommuner bli bedre rustet til å håndtere et klima i endring. Det er også gledelig at vi endelig har fått en samlet handlingsplan for klimatilpasning. Det kan gi mer systematisk oppfølging og bidra til at nye virkemidler raskere kan iverksettes, i takt med klimaendringene, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Utdanningsprogram og nettverk

Det planlagte kompetanseløftet vil bestå av to hovedelementer; et utdanningsprogram og etablering av faglige nettverk. Stortinget har bedt om at regjeringen samarbeider med KS og relevante utdanningsinstitusjoner om etableringen av programmet. Det kan blant annet være aktuelt å opprette kortere modulbaserte kompetanseprogram som dekker kommunesektorens behov for å styrke fagkompetansen på klimatilpasning.

Om faglige nettverk heter det: «Stortinget ber regjeringen høste erfaringer fra pilotprosjekt med opprettelse og drift av regionale klimatilpasningsnettverk, og vurdere å utvide ordningen til alle fylker.»

Kommuner i Trøndelag, Innlandet og Østfold har fått midler fra Miljødirektoratet for å etablere fylkesvise pilotnettverk som skal bidra til å styrke kompetansen på klimatilpasning.

- KS ser frem til å få en evaluering av arbeidet i pilotnettverkene og etter hvert sikte mot fellesløsninger som kommer alle kommuner og hele samfunnet til gode, sier Helgesen.

Les også artikkel om at KS inviterer til flere nettverk om klimatilpasning

Overvannsmyndighet

Stortinget ba også regjeringen vurdere å opprette en koordinerende nasjonal overvannsmyndighet. Dette er også noe KS er svært fornøyd med.

I høringsrunden om meldingen var det flere, deriblant KS, som ba regjeringen om å vurdere opprettelse av en koordinerende nasjonal overvannsmyndighet.

- Overvannsmyndigheten kan bidra til at forebygging og skadehåndtering i kommunene blir enklere, mindre tidkrevende og mer kostnadseffektivt enn med dagens system. KS følger saken videre, sier Helgesen.

I en merknad i innstillingen viser en samlet komité også til innspill fra KS om at det er behov for å definere overvann og overvannsanlegg inn i vass- og avløpsanleggsloven i stedet for, som nå, i forurensningsloven. Vann på avveie er ikke nødvendigvis et forurensningsproblem.

Formålet med lovendringer er blant annet å unngå det objektive ansvaret som kommunene har for skade forårsaket av avløpsanlegg.

Andre vedtak

Det ble også fattet et vedtak der «Stortinget ber regjeringen tillate at kommuner kan bruke organisatoriske tiltak fremfor permanent sikring for å sikre ny bebyggelse mot flom, i tråd med anbefalingene fra NVE.» Organisatoriske tiltak betyr blant annet å ta i bruk mobile elementer,settes opp midlertidig ved flom eller stormflo for å hindre akutte skader. Dette ble tatt i bruk blant annet i Stavanger og Bergen mot stormflo, og i Drammen kommune under ekstremværet «Hans».

Regjeringen blir også oppfordret til å vurdere tiltak for å styrke den kommunale beredskapen for ekstremvær og følgehendelser, og støtte opp under økt øvingsfrekvens i kommuner og fylkeskommuner som for mange er et ressursproblem.

- For medlemmene våre, alle kommuner og fylkeskommuner, er det viktig at regjeringen raskt følger opp disse vedtakene. Vi er avhengig av et sterkere samarbeid med staten for å få på plass nye og bedre klimatilpasningstiltak som forebygger skade og sikrer trygge og gode lokalsamfunn, sier Helgesen.