Webinar om sirkulær økonomi

Avfallsbransjen, kommunesektoren og produsenter bør snakke mer sammen. Produsentene må få mer kunnskap om hvordan de bør og ikke bør designe produkter, og kommunen har mye å bidra med inn i lokal samfunnsplanlegging. Tett samarbeid mellom avfallsbransjen og kommunesektoren kan gi bedre nærings- og boligområder, og styrke det lokale arbeids- og utdanningsmarkedet.

En ny rapport utarbeidet for KS gir kommunesektoren utvidet faggrunnlag for å trappe opp arbeidet med sirkulær økonomi. Det trekkes fram virkemidler og tiltak for å komme i gang med sirkulær økonomi. Dette kan for eksempel være tiltak som legger til rette for industri- og næringsutvikling tilpasset en sirkulær økonomi, samordning av klima- og sirkulære tiltak, eller tiltak som sikrer arealbruk i tråd med naturressursgrunnlaget. Anders Løken Magnus presenterte rapporten fra Deloitte.

ÅRIM er et miljøfaglig kompetansesenter som har ansvar for innsamling og gjenvinning av avfall og slam i sju kommuner rundt Ålesund. Årim arbeider med en strategi som gir utvikling ​i hvordan regionen håndterer avfallet. Målet med tiltakene er å utnytte ressursene best mulig. Dette betyr en endring for folk, for eksempel mer kildesortering, og en endring av hvilken type behandling avfallet sendes til. Daglig leder Øystein Solevåg la fram utfordringer knyttet til sporbarhet for materialer, avfall på avveie og resultatmåling i utviklingen. Det er også tverrfaglig kompetansebehov som kan være i form av fagbrev, sertifisering eller høgskoleutdanning. Bransjen er transportintensiv og jobber aktivt med logistikk, effektivisering i verdikjeden og samfunnsøkonomiske vurderinger.

Sirkula sørger for at avfallet fra de ca. 44 700 hustandene på Hedmarken. Målsettingen i den sirkulære økonomien er at alle ressurser skal utnyttes best mulig og lengst mulig. avfallshierarkiet først og fremst hvilke behandlingsløsninger som skal prioriteres når materialet først har blitt avfall. Dersom man ikke klarer å hindre at avfall oppstår, er prioriteten: Ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og deponering. Administrerende direktør Grethe Olsbye presenterte virksomhetens arbeid for å få ungdom til å velge gjenvinningsfag i utdanningsløpet og satser mye på opplæring som gjerne skal ende opp med fagbrev eller tilsvarende. Sirkula har også tilrettelagte arbeidsplasser. Olsbye nevnte spesielt behovet for kompetanseutvikling på områder som innovasjon og prosjektledelse, nettverksbygging i verdikjeden(e) og forretningsforståelse for bransjen.

Fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-direktoratet) kom Ragnhild Karlsen Dalslåen. Hun fortalte om virksomhetens roller som rådgiver, samordner og iverksetter av bransjeprogram for å dekke kompetansebehov på ulike områder. I 2022 er det 22 programmer som løper, heriblant "Avfall og gjenvinning". Programmene er basert på tilskuddsordninger til deltidsstudier som kan kombineres med full jobb. Programmene publiseres med utlysing av midler i mai på utdanning.no.

Samfunnsbedriftene er i gang med et bransjeprogram for å heve kompetansen i avfall og gjenvinning. Omstilling til et bærekraftig lavutslippsamfunn er krevende og behovet for å se klima i sammenheng med andre bærekraftsmål har blitt tydeligere. Langsiktige klimaløsninger må finnes innen rammen av en bærekraftig forvaltning av naturressursgrunnlaget. Administrerende direktør Øyvind Brevik bemerket at det i øyebikket ikke finnes noen høgskolestudier rettet mot avfall- og gjenvinningsbransjen.  Samfunnsbedriftene samarbeider med utdanningsinstitusjoner over hele landet for å sikre rekruttering og faglig utvikling for ansatte.