Små digitaliseringsskritt i riktig retning

Budsjettet, med sine små og store poster, viser behovet for å tenke mer langsiktig og på tvers av departementene i budsjettprosessen, noe den nye digitaliseringsstrategien også peker på. 

- KS er glade for at regjeringen, med den nye digitaliseringsstrategien, har satt en rekke ambisiøse mål for hvor vi skal være i 2030, sier Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS. - Dette budsjettforslaget kan nok ikke sies å være noen kickstart på det arbeidet, men oppleves mer som en rekke små skritt i riktig retning. I sum er det for lite gitt utfordringsbildet og ambisjonsnivået, ikke minst for kommunesektorens del.  

Positivt at medfinansieringsordningen styrkes

Det er gledelig at medfinansieringsordningen styrkes, samtidig forventer vi at styrkningen ikke bare kommer gjennom økte bevilgninger, men også hvordan den fungerer i praksis. Kommunal sektor burde for eksempel kunne søke om midler på like linje med statlige virksomheter - slik også Skate anbefalte i sin tid. 

I sum er det for lite av den samlede digitaliseringsinnsatsen i budsjettet som stimulerer til den innsatsen – både hver for seg og i samarbeid-  som kreves skal teknologi bli den bidragsyteren til innovasjon og bærekraftig velferd som mange forventer. Dette er også der den tunge majoriteten av offentlige tjenester ligger til kommuner og fylkeskommuner.  

Hadde håpet på mer til helseteknologi

- Samtidig er det  positivt med en beskjeden styrkning av helseteknologiordningen, men gitt de store omstillingsutfordringene og den store interessen fra kommunenes side hadde vi håpet på mer. Vi gleder oss over at veiledningstjenesten skal videreutvikles til en godkjenningsordning for helseteknologi, sier Weidemann Wieland.  

Videreføring for å sikre digitale læringsmiljø

KS er også fornøyd med at Regjeringen vil videreføre satsing på omlag 90 millioner til vår felles strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, og spesielt prioriterer arbeidet med å sikre en god innramming av elevenes digitale læringsmiljø. KS har lenge vært pådriver for arbeidet med å få etablert nasjonale støttetjenester for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming, og forventer at det støttes opp under pågående satsinger som KS SkoleSec-prosjekt og nasjonalt samarbeid om personvernskonsekvensvurderinger frem til nasjonale støttetjenester blir etablert.  

KS er likevel bekymret for digitaliseringen i skolesektoren. Selv om det settes av midler til nasjonale tiltak medfører en stram kommuneøkonomi og krevende prioriteringer at mange skoler for eksempel må si opp lisenser på nødvendige digitale læringsressurser og ikke får ressurser til å styrke arbeidet med personvern lokalt.