Kultur i statsbudsjettet

Telemarksforskning har vist at kommunene over tid prioriterer kulturfeltet, selv om dette ikke er strengt lovregulert. Kulturdirektoratet har også fremlagt statistikk som viser at kommuner og fylkeskommuner satser sterkere på kultur enn staten gjør. Kommunene vet hvilken verdi kultur har for sterke, levende lokalsamfunn, i tillegg til egenverdien av kulturopplevelser for hver enkelt. I en situasjon med svært krevende kommuneøkonomi er imidlertid også kulturtilbudene under press. En sterk kommuneøkonomi er derfor langt viktigere for kulturfeltet enn enkelttilskudd og mindre satsinger fra staten.

Midler til regionale kulturfond

KS synes det er gledelig at regjeringen nå bevilger midler til den varslede ordningen med regionale kulturfond, og at denne skal forvaltes av fylkeskommunene. Dette siker at midlene kan tilpasses lokale behov og prioriteringer, og forvaltes av lokale folkevalgte som er tett på og kjenner behovene i sine lokalsamfunn. Forskriften om forvaltningen av midlene må derfor følges opp med et godt lokaldemokratisk handlingsrom.

Det er positivt at Regjeringen i løpet av høsten 2024 vil legge frem forslaget til ny kulturlov. KS har lagt vekt på å unngå statlig detaljstyring, og å sikre godt rom for å utforme en lokal og regional kulturpolitikk som er tilpasset ulike behov og prioriteringer.

GENERELLE SATSNINGER:

Prioriteringene i budsjettet er knyttet til: å utjevne sosiale forskjeller og gi like muligheter til deltakelse, legge til rette for kunst og kultur i hele landet, sikre arbeidsplasser og trygge arbeidsvilkår i kunst- og kultursektoren, og å styrke arbeidet for likestilling og mot diskriminering på alle samfunnsområder.

Regjeringen foreslår blant annet å:

• etablere en ny ordning for regionale kulturfond med en bevilgning på 75 mill. kroner. Bevilgningen skal fordeles etter samme fordelingsmodell som desentralisert ordning for kulturbygg.
• fordele til sammen 6 mrd. kroner i driftstilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer. Det er en økning på 284,3 mill. kroner, eller tilsvarende 5 pst., fra saldert budsjett 2024
• øke driftstilskuddene til nasjonale og regionale musikk- og scenekunstinstitusjoner med 63,4 mill. kroner utover generell prisjustering
• øke driftstilskuddene til museer med 17,9 mill. kroner utover generell prisjustering
• gi tilskudd til 16 nye byggeprosjekter under ordningen for nasjonale kulturbygg i 2025, som utgjør en samlet statlig medvirkning på 621,4 mill. kroner
• sette av 55 mill. kroner på statsbudsjettet til tiltak for å øke barn og unges deltakelse i og opplevelse av kultur. Midlene er foreslått fordelt på flere tiltak som eks. fritidsklubber, korps, bibliotek, litteraturhus, og andre fritidsaktiviteter.
• øke bevilgningene til ordningen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 210 mill.
• satse på litteratur og leselyst, men det er her snakk om små tilskudd, og det er lite som treffer kommunesektoren spesifikt, men det er satt av 8,1 mill. til skolebibliotekordningen.

RELEVANT FOR KOMMUNESEKTOREN:

Kap. 325 Allmenne kulturformål

• post 01 Kulturtanken har fått to treårige oppdrag for perioden 2024–2026; lede et mangfoldsløft i kulturfrivilligheten ved å samle aktører som jobber med deltakelse, inkludering og kultur, bygge ny kunnskap og spre beste praksis. I tillegg å styrke medvirkning fra barn og unge i utviklingen av relevante fritidstilbud.

• post 71 Bevilgningen på post 71 Kultur som næring foreslås avviklet fra 2025. Avviklingen av tilskuddet innebærer at Kultur- og likestillingsdepartementets oppdrag til Innovasjon Norge opphører når oppdragsmidlene fra tidligere år er brukt opp. Dette var midler som ble brukt til eksportprogram, mentortjenester, samt klynge- og investorprogram. I henhold til følgeforskning er funnene at det har vært en positiv utvikling i økonomien og sysselsettingen til den kulturelle og kreative næringen i evalueringsperioden.

Kap. 323 Musikk og scenekunst

• post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner 3 045 020 (2 852 495 i 2024). For mange av disse institusjonene er driftstilskuddet delt mellom stat og kommunesektor. Her foreligger det faste fordelingsnøkler, hvor størrelsen på det statlige tilskuddet binder størrelsen på kommunesektorens tilskudd. Bindingen gjelder ikke motsatt vei. I budsjettet står det at dersom statstilskuddet i 2025 økes utover det som er foreslått, enten som følge av Stortingets behandling eller ved tilleggsbevilgninger i løpet av året, er det ikke en forutsetning at regionen øker sin finansieringsandel tilsvarende i gjeldende budsjettår. Dette er for å gi forutsigbarhet i de kommunale og fylkeskommunale budsjettprosessene.

Kap. 325 Allmenne kulturformål

• post 60 Om regionale kulturfond står det følgende: «Regionale kulturfond skal forvaltes av fylkeskommunene og støtte opp under ansvar og roller som fylkeskommunene har i dag. Tilskuddene skal stimulere til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet, styrke samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv og bidra til høynet kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å sende forslag til forskrift for ordningen på alminnelig høring i løpet av 2024»

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

• post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak - posten økes med 4 mill. hvorav 2 mill. kroner til Foreningen !les og 2 mill. kroner til Leser søker bok. Dette er små og øremerkende midler som gir lite handlefrihet til lokale utviklingsprosjekt i folkebibliotekene.

 Kap. 328 Museer m.m.

• post 78 Andre museums- og kulturverntiltak, tilskudd til ymse faste tiltak på museums- og kulturvernområdet får en mindre reduksjon.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

• Post 73 Regionale filmvirksomheter, 150 400 i 2025 (145 000 i 2024). Tilskuddet til de regionale filmsentrene vil i 2025 bli fordelt slik at Vestnorsk og Viken får 20 pst. hver, Filmkraft og Nordnorsk får 15 pst., Midtnorsk 11 pst. og Østnorsk og Sørnorsk 9,5 pst. hver. Videre vil 3,6 pst. av den samlede bevilgningen på posten fordeles mellom regionene for å dekke merkostnader knyttet til å være lokalisert i mindre sentrale deler av landet.

SPILLEMIDLER:

Av tiltak som er tatt ut av spillemiddelordningen er Tiltak for publikumsutvikling, mangfold og inkludering, Studieforbund og Tvibit. Nye tiltak inn i ordningen er:

• Tilskudd til barne- og ungdomstiltak, 15 265 000 kr, som skal forvaltes av Kulturtanken. Disse midlene består av flere enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere som tidligere lå på statsbudsjettets kap. 325, post 78.
• UKM – Ung Kultur Møtes 14 350 000 (13 500 000 i 2023)
• Inkludering i kulturliv – også midler som forvaltes av Kulturtanken

Økningen i spillemidler til DKS er svært liten, fordelt på 15 fylker utgjør den kr 2 mill. per fylke.

Potten for regionale kulturbygg har ikke økt, og sett i relasjon med pris og lønnsvekst har den gått betraktelig ned, dette stikk i strid med innmeldte behov fra kommunesektoren.

BÆREKRAFT:

• Som i budsjettet for 2024 omtales bærekraft gjennom at det vises til hvordan kultur i kraft av sin egen eksistens bidrar til økonomisk og sosial bærekraft. Regjeringen har imidlertid sitt fokus på klima og miljø, men har ingen nye budsjettrelaterte tiltak for 2025. I budsjettet vies det kun til allerede eksisterende tiltak som kan anses å bygge opp under bærekraft. Budsjettproposisjonen er preget av at staten selv har forventninger om bærekraft i eksisterende ordninger, og anser egen kunnskapsinnhenting og formidling som vel så sterke virkemidler som konkrete midler til utvikling av mer bærekraftige løsninger.