Innspill til energi- og miljøkomiteen om statsbudsjettet for 2025

Kommunesektoren er avgjørende viktig for å nå klimamålene

Miljødirektoratet har levert gjennomarbeidede forslag til hvordan Norges 2030-forpliktelser kan innfris. I dette arbeidet er kommunesektoren helt avgjørende for både gjennomføring og måloppnåelse. I 37 av 75 foreslåtte tiltak har kommunene og fylkeskommunene en avgjørende rolle, mens den kan bidra til bedre måloppnåelse i 27 andre tiltak. Kommuner og fylkeskommuner er altså sentrale for gjennomføring av 64 av 75 tiltakstyper.

Se høringen i energi- og miljøkomiteen

Kommunesektoren har drevet omstillingsarbeid i mange år allerede og bruker mye ressurser på klima- og naturtiltak. Dette er nødvendig for at vi skal få ned klimagassutslippene og ta vare på naturen på vegne av hele Norge. Samtidig skal vi utvikle lokalsamfunnet og bidra til bolyst og verdiskaping. Men omstilling krever ressurser og handlingsrom. Nasjonale myndigheter må gi sektoren økonomisk handlingsrom til å drive omstillingsarbeid. Kommunesektorens arbeid innen klima og natur må styrkes for å nå målene, men den svært krevende økonomiske situasjonen i kommunesektoren er et hinder for en oppskalert tiltaksgjennomføring.

KS’ hovedbudskap til Stortingets behandling av statsbudsjettet er at det er nødvendig å øke kommuners og fylkeskommuners frie inntekter mer enn regjeringen foreslår. KS har dokumentert at kommuner og fylkeskommuner i år vil mangle rundt 10 milliarder kroner til å finansiere helt grunnleggende tjenester til innbyggerne.  Regjeringens budsjettforslag løser ikke denne alvorlige krisen i kommuneøkonomien. 

Forebyggende sikringsarbeid mot flom og skred må trappes opp

Taktskiftet innen forebyggende sikringsarbeid mot flom og skred som flere har bedt om, er fraværende i statsbudsjettet. Den lille økningen i tilskudd (13 millioner) til forebyggende sikringstiltak mot flom og skred er bra, men langt fra tilstrekkelig. Ny Meld. St. 27 om flom og skred slår fast at forebygging lønner seg. Det høye vedvarende behovet for tilskudd til krise- og hastetiltak (200 millioner i 2025) er et tydelig bevis på det. Meldingen slår ellers fast at mer enn 300 000 innbyggere i dag er bosatt i områder utsatt for flom og skred.  Kommunesektoren må gjøres i stand til å kunne sørge for trygge og robuste lokalsamfunn.

En rekke rapporter har dokumentert behovet for økt satsing på forebyggende flom- og skredtiltak. Midler til forebyggende sikringsarbeid økes fra kr. 472 millioner i 2024 til kr. 483 millioner (NVE - kap. 1820. Postene 22, 45, 60 og 72) i forslag til statsbudsjett for 2025. Når midler til forebyggende tiltak i hovedsak ikke økes, innebærer det at en redusert lokal egenandel fra 20 % til 10 %, vil kunne resultere i lengre ventetid – ikke flere tiltak.

Forutsigbare rammer er avgjørende for utvikling av areal- og naturregnskap for kommunene

Det er positivt at regjeringen bevilger 50 millioner til utvikling av areal- og naturregnskap som kan brukes i kommunal planlegging. Dette er et langsiktig utviklingsarbeid, som krever løpende og bredt samarbeid mellom kommunesektor og forvaltning. Et slikt bredt samarbeid er avhengig av forutsigbarhet. Det er helt avgjørende at bevilgningen til naturdata følges opp på et tilsvarende nivå i de kommende årene.  Vi vil derfor oppfordre komiteen til å presisere at bevilgningen må følges opp på et tilsvarende nivå, i alle fall i den perioden som Norsk handlingsplan for naturmangfold (Stortingsmelding om bærekraftig bruk og bevaring av natur) skal gjelde.        

Klimasats og natursats må minst videreføres på inneværende års nivå 

Klimasatsordningen (kap 1420 post 61) har bidratt til gjennomføring av 2266 klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner, med betydelig egenfinansiering utover tildelte tilskudd og med en gjennomsnittlig tiltakskostnad på under 2000 kr per tonn. Dette er lønnsomme tiltak når man sammenligner tiltakskostnaden med andre klimatiltak. I tillegg til betydelig reduksjoner i klimagassutslipp, har ordningen bidratt til utvikling av innovasjon på flere områder der det ikke finnes andre virkemidler. Nær alle prosjektene som får Klimasatsstøtte bidrar i middels eller stor grad til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Utfordringene på klima- og naturområdet må ses i sammenheng. Natursats (kap 1420 post 60) er foreslått redusert med 32 millioner kroner sammenlignet med 2024-budsjettet. Mange kommuner har søkt om midler fra ordningen i år og en del har ikke fått tildelt støtte. Dette viser at det er et større potensiale for tiltaksgjennomføring. I lys av regjeringens nettopp fremlagte handlingsplan for naturmangfold som beskriver en meget alvorlig situasjon for utviklingen i norsk naturmangfold er kuttet vanskelig å forstå. 

I Paris-avtalen slås det fast at nasjonalstatene skal gjennomføre tiltak som dekker hele økonomien. Vi håper derfor at komiteen vil bidra til dette gjennom å øke overføringen til kommunene til Klimasats og natursats til minst fjorårets nivå. Samtidig må vi igjen understreke at det er de generelle kommunerammene som er grunnmuren for alt arbeid i kommuner og fylkeskommuner med samfunnsutvikling, tilstrekkelige frie inntekter til kommunene er en forutsetning også for at statlige øremerkede tilskuddsordninger kan benyttes.

Avslutningsvis vil KS benytte anledningen til å minne komiteen om det store etterslepet knyttet til tiltak i vann og avløpsnettet. Investeringsetterslepet er fortsatt stort, og behovet for nye investeringer vil øke når revidert avløpsdirektiv skal implementeres. Investeringsbehovene knyttet til vann -og avløpssektoren kan vanskelig løses uten statlig medfinansiering.

KS har for øvrig i nylig møte med statsråden i KLD bedt om en vurdering av en endring av tettstedsdefinisjonen i forurensningsforskriften. En slik endring kan få vesentlig betydning for omfanget av investeringer i spredtbygde strøk.