Forskning og innovasjon: Små skritt mot stort endringsbehov

-  I møte med samfunnsutfordringene er det likevel få kraftfulle spor for å øke endringstakten. Vi må møte utfordringene kunnskapsbasert – det krever innsats, men ikke minst er det behov for risikoavlastende midler som stimulerer til å prøve ut nye og uprøvde løsninger, sier Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

Stor interesse for forskning og innovasjon i kommunal sektor

At behovet for forskning og innovasjoner der, viser den enorme søknadsmengden som er kommet til Forskningsrådets utlysning av 150 millioner til forskning og innovasjon for styrking av bærekraftige helse- og omsorgstjenester i kommunesektoren. 159 kommuner deltar i søknader med samlet søknadssum på to milliarder kroner. Men også på andre områder – som utlyste midler for KI-sentrene – er det stor interesse fra kommuner i samarbeid med andre aktører.  

- Dette viser at når staten tar kommunesektoren på alvor, mobiliserer sektoren, fordi behovet for kunnskap og forskning er stort. Det er gledelig å se at Forskningsrådets utlysning for bærekraftige helse- og omsorgstjenester også videreføres i l budsjettet for 2025, sier Kristin Weidemann Wieland.

Kommunene viste også stor interesse for regjeringens forsøksordning. Hele 87 søknader ble mottatt, og for mange av dem stod flere kommuner bak. Regjeringen har imidlertid valgt ut kun 12. I statsbudsjettet vises det  til at ordningen skal evalueres og at regjeringen vil kommet tilbake til dette. KS hadde håpet på en mer offensiv og modig tilnærming.

Midlene til etablering av Kommunenes Samarbeidsarena for Forskning (KSF) videreføres

Kommunenes samarbeidsarena for forsking, KSF, skal styrke kommunenes evne og mulighet til å samarbeide for å definere kunnskapsbehov, utnytte allerede eksisterende kunnskap, forske for å utvikle ny og forbedret kunnskap og ta kunnskapen raskere  i bruk.  KS etablerer strukturen nå, med midler fra statsbudsjettet for 2024. I forslag til statsbudsjett videreføres satsingen.  Ved etableringen vil fokus være å støtte arbeidet med  kunnskapsutvikling og forskning for bærekraftige helse- og omsorgstjenester, men med langsiktig mål om at strukturen vil støtte opp under kommunenes samlede forskningsbehov i møte med samfunnsutfordringene. I den pressede situasjonen kommunene befinner seg i, er det nødvendig å styrke kommunenes mulighet til å avsette personell til forskning og kunnskapsutvikling. Skal endring skje, må endring stimuleres, ikke bare i næringslivet, men også i kommunesektoren.

- Det er bra at de viktige ansatsene regjeringen gjorde i statsbudsjettet for 2024 og som allerede har utløst betydelig aktivitet, blir fulgt opp i budsjettet for neste år. Vi hadde imidlertid håpet på forsterket innsats og risikoavlastende midler til motorkommunene  for samarbeidsklynger – selve det utøvende leddet i strukturen – og vil jobbe videre for det i fortsettelsen, sier Kristin Weidemann Wieland.

Målrettede samfunnsoppdrag

KS har lenge jobbet for at tilnærmingen til samfunnsutfordringen ungt utenforskap må være tverrsektoriell og ikke silobasert, og har også hatt en egen satsing på dette gjennom KS Partnerskap for radikal innovasjon. Sammen med flere statlige aktører har KS deltatt i et forprosjekt for regjeringens målrettede samfunnsoppdrag om inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. I vinter ble en anbefaling overlevert til kunnskapsministeren og barne- og familieministeren om hvordan et målrettet samfunnsoppdrag for dette temaet kan organiseres og følges opp.

- I statsbudsjettet omtales det som en viktig satsing i 2025, men satsingen følges foreløpig ikke nevneverdig opp økonomisk. I stedet viderefører staten «silobasert» tilnærming til denne tverrsektorielle utfordringen. KS ser fram til avklaring om hvordan regjeringen vil realisere det målrettede samfunnsoppdraget, sier Kristin Weidemann Wieland.

Kommunesektoren må inngå som selvstendig del av forskningssystemet

De aller fleste offentlige tjenestene leveres av kommuner og fylkeskommuner, som også har viktige roller som samfunnsutvikler og demokratiarena. Endringsbehovet for kommunesektoren i møte med samfunnsutfordringene krever kunnskapsbaserte løsninger. Derfor har KS de siste årene satset tungt på en helhetlig interessepolitikk for forskning. I dag omtales kommunesektoren som del av sekkeposten “offentlig sektor”. Kommunesektoren må tydelig beskrives som en selvstendig del av forskningssystement når regjeringens varslede gjennomgang av denne kommer som en stortingsmelding til våren.

- Dette krever innsats- og innsats koster, understreker Kristin Weidemann Wieland.