Barnevern i statsbudsjettet

Kommunenes frie inntekter økes, men er det ikke nok til å løfte det kommunale barnevernet og styrke kommunes arbeid med å utvikle gode forebyggende tiltak.

Forebyggende tiltak og kommunalt barnevern

Et sentralt mål med barnevernreformen er å styrke tidlig innsats, for å forebygge behov for mer omfattende tjenester fra barnevernet. Budsjettforslaget gir ikke gode nok rammer for å lykkes med dette.

KS har i samarbeid med Bufdir gjennomgått ressursbruken på barnevernområdet etter implementering av barnevernreformen og omlegging av finansiering mellom stat og kommune. Gjennomgangen viser at kommunene har styrket barnevernet, med mer ressurser pr. barn, flere årsverk og kvalitetstiltak.

Det er krevende for kommunene å prioritere forebyggende tiltak samtidig med høye utgifter til egenandeler og utgifter som følge av brudd på statens bistandsplikt. Den forverrede situasjonen for kommuneøkonomien, gjør dette enda mer krevende.

Kommunene vil trenge mer midler til å satse på forebyggende tiltak generelt, først og fremst i form av rammefinansiering og økte frie inntekter, mener KS.

En rekke enkelttilskudd til forebyggende tiltak fra ulike departementer skaper mye byråkrati, statlig detaljstyring og motvirker et helhetlig tilbud til barn og familier. Disse bør heller slås sammen til større potter, såkalt programfinansiering, som kommunene kan benytte til ulike forebyggende tiltak for barn og unge som er tilpasset ulike lokale behov.

Opphør av overgangsordningen for finansiering av barnevernreform ved utgangen av 2024, vil ha betydelige omfordelingseffekter og vil bety høyere utgifter for mange kommuner og særlig ramme mindre og mellomstore kommuner. 

KS mener dette best kan løses ved at statsforvalter har tilstrekkelige skjønnsmidler til å gi støtte til kommuner som kommer uheldig ut når midler til finansiering av reformen i sin helhet fordeles etter kostnadsnøkkelen.

Grunnkapasitet i statlige institusjoner og spesialiserte tiltak

KS mener det er positivt at regjeringen foreslår å styrke grunnkapasiteten i det statlige institusjonstilbudet, slik at staten bedre kan ivareta bistandsplikten ovenfor kommunene. Dette er en viktig sak for kommunene etter omfattende brudd på bistandsplikten fra statens side de siste årene. KS stiller samtidig spørsmål ved om økningen er stor nok, og i hvilken grad bevilgningen vil bidra til at kommunene vil kunne merke et mer tilgjengelig tiltaksapparat fra statens side.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgning til spesialiserte fosterhjem med 111 mill. kroner blant annet grunnet i lavere inntekter gjennom kommunale egenandeler enn forventet. KS vil påpeke at kommunene etterspør bedre tilgang på denne type tiltak, og mener det bør være omfattet av statens bistandsplikt. Omfang og bruk kan derfor ikke forstås som et resultat av etterspørsel, men som en mangel på tilbud til kommunene.

KS støtter pilotering av nye institusjonsformer for å utvikle tilbud som i større grad kan ivareta kommunens etterspørsel, basert på det enkelte barns behov. Det videre positivt med en styrke tilgang på spesialiserte foreldrestøttene tiltak som ledd i satsning på forebygging av kriminalitet blant barn og unge. Dette er i tråd med innspill fra KS, til regjeringens arbeid med tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet.

Fosterhjem

En styrking fosterhjemsomsorgen i kommunene er positivt. Økt bruk av kommunale læringsnettverk mellom kommuner for å styrke fosterhjemsomsorgen gjennom deling av gode tiltak er etter KS syn et godt virkemiddel.

KS mener en større del av satsningen på fosterhjemsområdet bør gå direkte til en styrking av kommunens arbeid med fosterhjem, samt kompetansehevende tiltak i kommunen fremfor forsterkning av statlige veiledningstiltak.

KS merker seg 63,5 millioner til kommunene som kompensasjon for utgifter til tapt tjenestepensjon til frikjøpte fosterforeldre. Dette er en ny rettighet til fosterforeldre, som KS har støttet opp om, under forutsetning av fullfinansiering.

Regjeringens hovedprioriteringer på barnevernsfeltet fremgår her: 800 millionar kroner meir til barnevernet - regjeringen.no