Barnehage og skole i statsbudsjettet

Det er positivt at regjeringen foreslår flere satsinger på skole og barnehage og varsler et nytt system for kompetanse og karriereutvikling. Det kan bidrar til at flere får ta del i etter og videreutdanningstilbud. Samtidig mener KS at Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke løser den alvorlige krisen i kommuneøkonomien, og at det må komme økte bevilgninger i kommunens frie inntekter også for å styrke barnehage og skoletilbudet.
KS mener at flere tilskuddsordninger rettet mot barn og unge bør slås sammen i større tilskuddspotter som kommunen kan bruke til å finansiere helhetlige tilbud til barn, unge og familier på tvers av tjenester.

Bemanning i barnehage

250 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter er begrunnet med satsing på økt bemanning i barnehage. KS understreker at det økonomiske handlingsrommet i kommunene er svært begrenset og at veksten i de frie inntektene må økes mer enn regjeringen foreslår om det skal være realistisk at kommunene kan gjennomføre satsinger på bemanning.

KS viser at IA-bransjeprogram barnehage og systematisk partssamarbeid over tid gir resultater. I over to år har barnehager som deltar i bransjeprogrammet hatt lavere sykefravær enn snittet. De 75 pilotbarnehagene hadde i utgangspunktet høyere sykefravær.  Dette har bidratt til en bedre og mer stabil bemanningssituasjon i den enkelte barnehage.

Økt bevilgning til Arbeidsplassbasert barnehagelærereutdanning (ABLU)

Det foreslås å øke bevilgningene til ABLU med ytterligere 10 millioner kroner fra høsten 2025. Det vil gi en økt kapasitet på 165 plasser. KS og kommunene er svært fornøyd med ordningen da det bidrar til å løse rekrutteringsutfordringer og gir økt kompetanse hos motiverte og dyktige ansatte.

Nytt helhetlig system for kompetanse og karriereutvikling

Regjeringen vil innføre et nytt helhetlig system for kompetanse og karriereutvikling. Det varsles i budsjettet at systemet legges frem i begynnelsen av 2025. Det skal fases inn i 2025 og 2026.

Det er fire hovedtiltak for det nye systemet:

• Utvide målgruppene og forenkle ordningene for videreutdanning
• Styrke veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og skole
• Videreutvikle tilskuddsordningen til lokal kompetanseutvikling
• Utvikle karriæreveier/spesialiserte roller og funksjoner

Endringer med budsjettmessige konsekvenser for kommende år er en økning på 75 millioner kroner for tilskudd til veiledning av nyutdannede og nytilsatte lærere. Økningen gis med begrunnelse i utvidelse av tilskuddet til også å inkludere lærere i barnehage og videregående skole. Dette er positivt og i tråd med innspill fra KS og flere av de andre partene i sektoren.

I omtalen av det fremtidige systemet er det signalisert å erstatte dagens søknadsbaserte ordning for videreutdanning med øremerkede midler med en relativ fordeling mellom eiere. I omtalen av retningslinjene, som etter planen skal forskriftsfestes og gjelde fra 2026, signaliseres det en egenandel på 25 prosent for skoleeierne og at ansatte får minimum 25 prosent permisjon med lønn/frigjort arbeidstid for videreutdanning på 30 studiepoeng.  KS mener det er positivt at den statlige støtten til de gode ordningene for etter- og videreutdanning videreføres, og at målgruppen utvides til å omfatte et større lag av ansatte rundt barn og unge. Vi vil vurdere de enkelte elementene i ordningen når forskriften om denne kommer på høring.  

Se ytterligere omtale på Kunnskapsdepartementets budsjett side 70- 73.

210 millioner kroner til oppfølging av «ungdomstrinnsmeldingen»

I Meld. St. 34 En mer praktisk og variert skole- bedre læring motivasjon og trivsel på 5-10 trinn. Blant annet økes bevilgningen til tilskuddsordningene for utstyr og læringsarenaer for praktisk, variert og relevant læring i skolen til totalt 160 millioner kroner. Andre tiltak innebærer prosjektmidler til mer praktisk og fysisk aktiv skole og 30 millioner til utvalgte nasjonale sentre.

Regjeringen innførte i år en ordning med rentekompensasjon for kommunenes utgifter til investeringer og utstyr, og foreslår å utvide lånerammen i ordningen i 2025. KS mener den krevende økonomiske situasjonen vil begrense kommunenes mulighet for å nyttegjøre seg av ordningen, som forutsetter at kommunene selv kan dekke hovedkostnaden for investeringen gjennom betaling av avdrag.

115 millioner til beredskapsteam og skolemiljøteam

Regjeringen foreslår en satsing på skolemiljøteam og beredskapsteam med 100 mill kr. Skolemiljøteam, med en total bevilgning på 45 millioner kroner, skal være en ordning for skoler og kommuner med store utfordringer i skolemiljøet. Skolemiljøteam skal bidra til rask og tett oppfølging, med utgangspunkt i lokale ressurser. De skal ikke ta over saker for skoler, men bidra til støtte til konkrete utfordringer, krevende saksbehandling og å styrke det forebyggende arbeidet.          

Beredskapsteamene, med bevilging på 70 millioner kroner, skal rette seg mot ungdomskriminalitet og utrygge skolemiljø i kommuner med de største utfordringene i barne- og ungdomskriminalitet. Fordelingen av midlene er foreløpig ikke kjent.

KS mener det viktigste for å lykkes med forebyggende tiltak er en bedre kommuneøkonomi som gir rom for å ansette nok fagfolk og mobilisere ressurser i lokalmiljøet som kan jobbe langsiktig med tiltak, fremfor enkeltiltak og statlig styrte satsinger.

Viderefører bevilgninger til fullføringsreform

Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningene til finansiering av fullføringsreformen, som trådte i kraft i august i år. KS mener reformen vil bidra til at flere kan få den kompetansen de selv og trenger fremover, men det er avgjørende at den er tilstrekkelig finansiert. Erfaringen med implementering vil vise om den anslåtte kompensasjonen var tilstrekkelig til å dekke fylkeskommunene utgifter, og KS følger opp dette.

Det er positivt og viktig at også det særskilte tilskuddet til kvalifisering og formidling til lærlinger videreføres med 479 mill kr, i en tid da både kommunesektoren og andre har et stort behov for flere med fagbrev. KS støtter også forslagene om å utvikle nye modeller for karriereveiledning og læreplassformidling.