- Omfanget på flere tjenester har økt kraftig, uten at kommunenes inntekter har holdt tritt med kostnadene, sier Helgesen.

– KS opplever at kommunalkomiteens medlemmer innser alvoret i situasjonen. Det er helt nødvendig at de følger opp med et betydelig løft, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Sammen med avdelingsdirektør Rune Bye, spesialrådgiver Sigmund Engdal og direktør for forskning, innovasjon og digitalisering Kristin Weidemann Wieland la Helgesen frem anslag og beregninger på hvor krevende situasjonen er, da komiteen avholdt høring mandag.

– Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er svært alvorlig. KS’ undersøkelser viser at det ligger an til et negativt netto driftsresultat på 15 milliarder kroner i år. 10 av milliardene er merforbruk i tjenester, og den underdekningen vil i stor grad videreføres til neste år dersom kommunene og fylkeskommunene ikke kutter i tjenestene, sier Helgesen.

En historisk gjennomgang fra KS’ kommuneøkonomer viser at vi må tilbake til 1987 for å se et år som er like krevende som 2024.

– Omfanget på flere tjenester har økt kraftig, uten at kommunenes inntekter har holdt tritt med kostnadene, sier Helgesen.

Utfordringene løses ikke i nysalderingen

Lista over hva som presser kommuneøkonomien er lang. Det er flere yngre tjenestemottakere innen helse og omsorg, flere eldre med sammensatte pleiebehov, økte utgifter til sosialhjelp, vanskeligheter med å rekruttere personell som medfører økte kostnader til overtid og vikarbruk, økt behov for tilrettelegging i barnehagene og skolene, økt behov for boliger og press i barnevernstjenestene. 

– Gjennom flere år har økonomien blitt mer presset i mange kommuner. Engangsinntekter fra skatt har skjult de underliggende utfordringene. Til tross for merskatteinntekter også i 2023 ble netto driftsresultatet betydelig lavere enn anbefalt nivå, og nesten halvparten av kommunene hadde negative resultater, sier Rune Bye.

Regjeringen har varslet mer penger i den såkalte nysalderingen, hvor budsjettet justeres i 2024 på slutten av året. Det vil likevel ikke løse det underliggende problemet med press på tjenestene.

– Underfinansieringen av tjenestene løses bare med et løft i 2025 og ved at man ser på hvordan staten detaljstyrer sektoren, sier KS-lederen.

For omfattende detaljstyring

Det kom også gode signaler om at kommunalkomiteen vil jobbe med tiltak som handler om detaljstyringen av kommunesektoren.

– Det er bra om komiteen nå grundig går inn i problemstillingen. Det er presist beskrevet at det også er et strukturelt problem, sier Helgesen.

Det finnes også grep som vil bedre situasjonen i kommunesektoren, som ikke koster penger og som fra et lokaldemokratisk utgangspunkt er svært ønskelig. Det er å redusere den statlige detaljstyringen.  

Normer, krav og rettighetslovgivning hindrer en fleksibel tilpasning og prioritering til lokale behov, muligheter og preferanser. Omstillingsarbeid hemmes og rapportering og søknadsarbeid stjeler knappe kommunale ressurser. 

– Det er viktig at vi har et likt virkelighetsbilde – nasjonale politikere og lokalpolitikerne. Lokalpolitikerne står i kuttprosesser. Da må Stortinget enten bevilge mer penger eller være ærlig om at vi nå er nødt til å stramme inn livreima kraftig, sier Helgesen.