KS’ høringsinnspill til RNB2023

Høyt sykefravær og en kortsiktig arbeidsinnvandring under trenden fra før pandemien har bidratt til presset. Veksten i fastlands-BNP har vært mer moderat. Kronesvekkelsen bidrar til at prisveksten ser ut til å bli høyere enn anslått av Teknisk beregningsutvalg. Dermed ligger det an til fortsatt reallønnsfall for store grupper arbeidstakere. Dette, og fortsatt stigende rentenivå kan bidra til svakere konjunkturutvikling. Dette innebærer at positive finanspolitiske impulser kan være på sin plass.

Under normale økonomiske tider bør oljepengebruken ligge betydelig lavere enn 3-prosentbanen. Tidene er imidlertid langt fra normale. En del av de foreslåtte finanspolitiske tiltakene må kunne betraktes som midlertidige og høyt prioriterte. I tillegg er det grunn til å peke på at Statens pensjonsfond utland nå er vesentlig større enn ved årsskiftet.  Kronesvekkelsen siden nyttår har bidratt til mye av økningen i fondsverdien. Samtidig har kronesvekkelsen også bidratt til de økte prisutsiktene som danner grunnlaget for en del av påplusningene i RNB.

KS er fornøyd med at regjeringen følger opp tidligere løfter og kompenserer sektoren for at pris- og lønnsveksten i 2023 ser ut til å bli vesentlig høyere enn ventet i fjor høst. Fylkeskommunene har hatt en særlig sterk kostnadsvekst, og KS støtter derfor den foreslåtte fordelingen av kompensasjonen mellom kommuner og fylkeskommuner. De frie inntektene foreslås økt utover nettoøkningen i pris- og lønnsveksten. Imidlertid har sektorens merkostnader som følge av høyere befolkningsvekst økt mer enn denne rammeøkningen.

Kostnadsveksten i 2022 ble vel 13 mrd. kroner høyere enn det regjeringen så for seg da fjorårets kommuneproposisjon ble lagt fram. Disse økte kostnadene tar kommuner og fylkeskommuner med seg inn i år. Det er blitt dyrere å drive skoler, sykehjem, kollektivtransport og andre velferdstjenester. Denne kostnadsveksten er ikke kompensert, og det vil merkes.

Kommunene gir stadig mer omsorgstjenester, og behovene vil øke fremover. Kommunene trenger langsiktige og forutsigbare løsninger for å kunne planlegge fremtidens omsorg. Sett i lys av at den vedtatte tilsagnsrammen i årets statsbudsjett ble oppbrukt allerede i begynnelsen av året, er KS tilfreds med at regjeringen styrker investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Ordningen burde likevel bli mer fleksibel slik at kommunene kan bruke tilskuddet til ulike typer omsorgsboliger inklusive trygghetsboliger.

KS er positive til de tiltakene som er lagt inn for å bedre mulighetene for kommunene til å bosette det store antall flykninger som er kommet – og ventes å komme til Norge i år. Det økte bosettingsbehovet i år skaper store og økende utfordringer for kommunene.

Det legges i budsjettforslaget inn en reell økning på over 1 mrd. kroner for å styrke vedlikeholdet av riksveier. Dette kommer i tillegg til økningen som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet. Vedlikeholdsetterslepet er imidlertid større på de fylkeskommunale veiene. KS vil understreke at enhver økning av midler til veivedlikehold som regjering og Storting finner rom for i budsjettet, bør fordeles slik at også fylkeskommunene får mulighet til å redusere etterslepet.  

KS er bekymret for den sterke veksten i pensjonspremiene som ventes i inneværende år blant annet som følge av høy lønnsvekst og regulering av grunnbeløpet. Selv om kostnadene fordeles over flere år, skal premien betales til livselskapene og dermed belastes kommunenes likviditet i år.