Klimasats må videreføres

Klimasatsordningen var hovedtema for KS i stortingshøringen i energi- og miljøkomitéen om statsbudsjettet for 2023. KS fremla også forslag til anmodningsvedtak om energieffektivisering.

Utslippsfrie hurtigbåter, innfasing av utslippsfri anleggsdrift og innføring av klimabudsjettering i et stort antall kommuner, er tre av mange gode eksempler på vellykkede klimatiltak. Regjeringen karakteriserer også Klimasatsordningen som vellykket i årets budsjettforslag. Flere uavhengige følgeevalueringer viser det samme.

Klimasats bidrar med midler til tiltak som ikke dekkes av det øvrige virkemiddelapparatet. Ordningen senker derfor terskelen for å komme ordentlig i gang med klima- og omstillingstiltak. Flere utredninger, senest rapporten fra Klimautvalget 2050, etterspør et bedre samspill mellom kommuner, fylkeskommuner og det nasjonale nivået i klimapolitikken. Klimasats er nettopp en ordning som kan bidra til dette.

I 2021 kom det inn 474 søknader på til sammen 446 millioner kroner til ordningen. Til sammen har over 1800 prosjekter fått tildeling fra Klimasatsordningen.

KS mener at Klimasats må opprettholdes og styrkes som en ordning for klima- og omstillingstiltak i norsk kommunesektor, og ber om at det for 2023 åpnes for tilsagn til nye prosjekter på 250 millioner kr.

Forsterket satsing på energieffektivisering

KS viser til Stortingets anmodning til regjeringen om å utarbeide en plan med tiltak for energisparing på 10 TWh og regjeringens oppfølging av dette i forslaget til statsbudsjett for 2023.

Det er viktig at Husbanken styrkes med midler til blant annet bruk i kommunale omsorgsbygg og utleiebygg for sosiale formål. Midlertidig energitilskudd og tilknyttet ordning for energitiltak i bedrifter, nye informasjonstiltak og økt støtte til energisparing via Enova, slik som foreslått i budsjettet, er også viktige tiltak.

KS påpeker at tiltaksgjennomføringen bør økes utover det regjeringen legger opp til. Med økt energieffektivisering kan det raskt skaffes mer energi til markedet med mindre ressursforbruk og påvirkning på naturverdier.

KS forelår endring av Enovas mandat parallelt med oppkapitalisering av virksomheten for å dekke etterspørselen etter støtte til tradisjonelle energisparingstiltak. KS fremmer derfor følgende forslag:

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å endre Enovas mandat slik at Enova i en periode også kan gi støtte til energitiltak som allerede har vist seg effektive, selv om disse ikke oppfyller kravene til senfase teknologiutvikling eller tidlig markedsintroduksjon og samtidig vurdere om Enova bør tilføres ytterligere midler for å dekke etterspørselen etter støtte til slike tiltak."

Forebyggende flom og skredsikringstiltak

Etterslepet og behov for sikring av eksisterende bebyggelse mot flom og skred er stort. Det er anslått at 210.000 boliger befinner seg i områder som er risikoutsatte for flom og skred. Som en følge av klimaendringene har vi sett en økning i slike hendelser, en økning vi også må påberegne framover. Forebyggende sikringstiltak lønner seg. Ifølge NVE er den gjennomsnittlige samfunnsøkonomiske nytten for tiltakene de gjennomfører på 3, noe som betyr en gevinst på 3 ganger investert beløp.

Innenfor et stramt budsjett for 2023, er det likevel viktig å prioritere investeringer som gir sparte kostnader i fremtiden, og tiltak som kan redde liv og helse. KS oppfordrer Stortinget til å styrke samfunnets robusthet mot konsekvensene av klimaendringene og betraktelig øke bevilgningene til arbeidet med flom- og skredsikring i statsbudsjettet.