Innspill til kommunalkomitéen: Kommuneøkonomien i 2023

KS vurderer at det store flertall av kommuner og fylkeskommuner gjennom 2023 vil oppleve en klart innstrammet kommuneøkonomi, sammenlignet med situasjonen ved inngangen til 2022, og sammenlignet med vurderingen av kommuneøkonomien i Revidert Nasjonalbudsjett 2022. Hovedårsaken er at den sterke prisveksten i 2022, også etter at RNB 2022 ble lagt fram, varig reduserer realverdien på kommunesektorens inntekter. Selv når det tas hensyn til at realveksten i frie inntekter i statsbudsjettet 2023 er noe høyere enn signalene som ble gitt i kommuneproposisjonen 2023, er kjøpekraften av kommunesektorens frie inntekter i 2023 hensyntatt økte demografikostnader redusert med 7,5-8 mrd. kroner sammenlignet med anslaget i Kommuneproposisjonen 2023 i henhold til regjeringens anslag i Nasjonalbudsjettet 2023 på prisveksten i 2022.

Det er en betydelig sannsynlighet for at prisveksten blir enda høyere og at kjøpekraften svekkes ytterligere. Dette vil nødvendigvis også merkes av innbyggerne i form av mindre kapasitet i det kommunale tjenestetilbudet. En del kommuner vil samtidig kunne forvente å få økte inntekter knyttet til spesielt kraft (vertskommuner/eierkommuner), med åpenbare variasjoner i hvor mye dette vil utgjøre i kroner per innbygger. Det er derfor særlig kommuner med lave eller ingen slike ekstra inntekter som i størst grad vil bli stilt overfor svært krevende budsjettavveininger. 

Investeringstilskudd heldøgns omsorgsplasser

Investeringstilskuddsordningen til utbygging av heldøgns omsorgsplasser settes på vent i 2023, og det foreslås kun utbetaling av tilskudd til tidligere gitte tilsagn. Dette vil forsinke nødvendig rehabilitering og utbygging av nye heldøgns omsorgsplasser. Det er fortsatt den generelle kommuneøkonomien og tilgang på kvalifisert personell som er den største bærekraftsutfordringen for framtidens omsorgstjeneste, men investeringstilskuddsordningen er et svært verdifullt tiltak for å stimulere utbyggingstakten. KS ber om at det settes rammer for ordningen som åpner for nye tilsagn også i 2023. 

Tilskudd til anskaffelse av utleieboliger

Tilskuddsordningen er foreslått stoppet for nye tilsagn i 2023, og i tillegg foreslått permanent avviklet. Tilskuddsordningen ville i 2023 – dersom det ble videreført – vært viktig for kommunenes arbeid med å nå bosettingsmålet i 2023, som pga pågående krig i Ukraina ventes å bli rekordhøyt. Avviklingen vil svekke kommunenes evne til å kunne tilby egnede boliger til noen av de høyest prioriterte gruppene i både statens og kommunenes boligpolitiske strategier

Tilskudd til norskopplæring med samfunnskunnskap

Tilskuddet til norskopplæring med samfunnskunnskap er prisjustert. Det er behov for en sterkere økning av dette tilskuddet. Dette dokumenteres av Beregningsutvalgets kartlegging av utgifter til flyktninger, som viser at tilskuddet kun dekker 68,4 % av kommunenes gjennomsnittlige utgifter i 2021.

Klimasats

«Klimakrisen kan ikke settes på vent» skriver regjeringen i statsbudsjettet. Klimasats har vært en meget vellykket ordning med over 1500 gjennomførte prosjekter i kommuner og fylkeskommuner for reduserte klimautslipp. Ordningen har i særlig grad bidratt til omstilling og grønn næringsutvikling i store deler av landet. I lys av Norges forpliktelse om å redusere egne klimagassutslipp med 50-55 pst innen 2030, er det svært beklagelig at ordningen ikke videreføres for nye prosjektsøknader i 2023. KS ber om at dette revurderes i Stortinget.

Forebyggende flom og skredsikringstiltak 

Det er anslått at 210 000 boliger befinner seg i risikoutsatte områder for flom og skred, og klimaendringene øker sannsynligheten for slike hendelser. Det er også tidligere vist at svært mange forebyggende skredsikringstiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Innenfor et stramt budsjettopplegg bør det derfor være rom for å øke innsatsen for å forebygge flom og skredhendelser som utgjør stor fare for liv og helse. 

Barnevern

Den sentrale barnevernsforvaltningen har fått et kutt på 280 millioner kroner i statsbudsjettforslaget. Kommunene melder om et stort og til dels udekket bistandsbehov fra Bufetat. Eventuell redusert etterspørsel fra kommunene etter institusjonsplasser i statlig barnevern, som er begrunnelse for kuttet, medfører ikke at samlet bistandsbehov fra Bufetat til den kommunale barnevernstjenesten reduseres. Det er eksempelvis behov for betydelig mer bistand til kommunene når det gjelder rekruttering av ordinære fosterhjem, tilbud om spesialiserte fosterhjem, og støtte til kommunenes arbeid med å utvikle foreldrestøttende tiltak. Det må påregnes at statsbudsjettforslaget vil svekke kapasiteten også i det kommunale barnevernet. KS anmoder om at kuttet ikke gjennomføres. 

Etterslep vedlikehold av fylkesveger

Både et bredt flertall i forrige stortingsperiode og nåværende regjeringsplattform har lovet en klar økning i støtten til fylkeskommunenes innsats for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, ikke minst for å styrke konkurransekraften til næringslivet i distriktene. Det er positivt at regjeringen prioriterer å satse på drift og vedlikehold av veinettet.  Det er derfor overraskende at satsingen ikke følges opp med et tilsvarende løft til det enorme etterslepet på fylkesvei. Fylkeskommunene har ansvar for landets lengste vegnett med sine snaue 45.000 kilometer. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei er nylig estimert til om lag 73 milliarder 2021-kroner, med et betydelig usikkerhetsintervall.

Informasjonssikkerhet i kommuner og fylkeskommuner 

Da Stortinget behandlet tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet i 2022 som følge av krigen i Ukraina ble det bevilget 50 millioner kroner ekstra til styrking av informasjonssikkerheten i kommunene. Per nå er ikke bevilgningen benyttet, men mesteparten av ekstrabevilgningen er overførbar til 2023. Etter KS vurdering tilsier den internasjonale trusselsituasjonen at hele den ekstra bevilgningen som ble gitt i 2022 til kommunal informasjonssikkerhet må overføres til 2023, og tas i bruk. Det må videre sikres en varig finansiering av styrket informasjonssikkerhet for kommunal sektor. 

Regionale forskningsfond

Midlene til Regionale forskningsfond har vært kuttet 2016, og kuttet fortsetter i forslaget til budsjett for 2023. Forslaget innebærer at budsjettet for Regionale forskningsfond er halvparten av hva det var i 2016. Fondsregion Oslo avvikles til tross for at den har nest høyest antall søknader per år blant landets fondsregioner. Trenden med stadig reduserte midler til de regionale forskningsfondene undergraver fylkeskommunenes mulighet til å ta en offensiv rolle som regional samfunnsutvikler og regional forskningsforvalter. Reduksjonene og styrt avvikling viser manglende statlig tiltro og vilje til å satse på forskning og innovasjon for kommunal sektor i en tid hvor endringstakten øker, og kriser og komplekse samfunnsutfordringer må håndteres kunnskapsbasert gjennom kommunale tjenester.

Felles kommunal journal

Behovet for bedre journaler og samhandling er veldokumentert. Bedring i situasjonen er viktig både for pasientsikkerhet og bærekraften i helsetjenestene. Nå foreslår regjeringen å stanse alle midler til arbeidet rett før kommuner, Stortinget og regjeringen selv kan ta stilling til det nye forslaget. KS ønsker å understreke at forslaget det arbeides med ikke endrer rolledeling mellom stat og kommune. Kommunenes ansvar for egne journaler som leveres fra markedet ligger fast. Hovedlinjene er bredt forankret og godt mottatt av kommuner, næringsliv og fag- og profesjonsorganisasjoner, og passer godt inn mot helseteknologiordningen. Prosjektet har gjennom 2021 og 2022 jobbet smidig og effektivt og har så langt benyttet under en tredjedel av bevilgede midler og trenger derfor heller ikke nye midler over 2023-budsjettet.