Forskning i, for og med kommunene må styrkes – ikke svekkes

Kommunene har stort behov for oppdatert kunnskap på alle tjenesteområder framover.

- Regjeringens satsing på forskning og innovasjon er for svak i forslaget til statsbudsjett. Regionale forskningsfond svekkes ytterligere. Opptrapping av et kunnskapssystem for kommunene må på plass. Forsknings- og innovasjonsprogrammet for utsatte barn og unge er likevel et lyspunkt, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Gledelig og forpliktende om nytt forskningsprogram om utsatte barn og unge

BarnUnge21-strategien avdekket at forskning om utsatte barn og unge var fragmentert, sektorisert og underfinansiert. Barne- og familiedepartementet skal sammen med flere departementer opprette et eget forsknings- og innovasjonsprogram om utsatte barn og unge. En satsing på utsatte barn og unge forutsetter et velfungerende kunnskapssystem på tvers av sektorer, og at kunnskapen omsettes i praksis i kommunene.

- KS er positive til at regjeringen tar utsatte barn og unge på alvor og oppretter et forsknings- og innovasjonsprogram. Vi ønsker initiativet velkommen og ser dette som en start på et arbeid som også knytter an til det målrettete samfunnsoppdraget for å inkludere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv, sier Gunn Marit Helgesen. Hun understreker at oppstarten forplikter til videre oppfølging og ytterligere finansiering.

Stadige kutt må stoppes

De regionale forskningsfondene reduseres med 37 millioner kroner i 2023, fra 159 millioner til 122millioner. Dette kommer etter en reduksjon på 36 millioner kroner i inneværende år. Totalt er denne viktige kilden til forskning i kommunene redusert med 73 millioner over to år og 100 millioner siden 2019.  I statsbudsjettet foreslår regjeringen også å avvikle fondsregionen Oslo fra ordningen, og redusere midlene til Trøndelag, Vestland og Viken med 2 millioner hver. Kommunene har vært ivrige søkere til de regionale forskningsfondene. Fylkeskommunene har gjennom de regionale forskningsfondene klart å mobilisere stadig flere kommuner til forskning og innovasjon. Konsekvensene av reduksjonene er færre forskningsprosjekter i lokalt næringsliv og offentlige virksomheter i en tid hvor det er stort behov for ny kunnskap i møte med kriser og komplekse samfunnsutfordringer.

KS er kritisk til de stadige reduksjonene til regionale forskningsfond fordi det reduserer mulighetene for viktige forskningsprosjekter i kommunal sektor. Trenden med stadig reduserte midler til de regionale forskningsfondene undergraver også fylkeskommunenes mulighet til å ta en offensiv rolle som regional samfunnsutvikler og regional forskningsforvalter, sier Gunn Marit Helgesen. Hun mener de omfattende reduksjonene viser manglende statlig tiltro og vilje til å satse på det regionale forvaltningsnivået som kjenner kommunene best i sin region.

- Dette er ikke i tråd med intensjonene i tillitsreformen, sier Helgesen.

Alarmerende behov for kunnskapsløft for kommunene

Forskning i og for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten står ikke i forhold til kunnskaps- og samhandlingsbehovet i stadig mer komplekse kommunale tjenester, slår regjeringen fast i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Mer forskning vil styrke kvaliteten i tjenestene, noe som er nødvendig blant annet for å møte langsiktige utfordringer, slik som nye brukergrupper og flere eldre. Kommunenes Strategiske Forskningsorgan (KSF) er et kunnskapssystem som skal gi forskningsbasert beslutningsstøtte til kommunene. I KSF står kommunenes kunnskapsbehov i sentrum, og skal blant annet gi primærhelsetjenestene oppdatert kunnskap. KSF er forankret i HelseOmsorg21-strategien, og er grundig utredet før KS nå piloterer ordningen på helse- og omsorgsområdet.

- Kommunene etterspør et kunnskapssystem for å sikre bærekraftige tjenester framover, og erfaringene fra KSF er lovende. KS forventer at dette følges opp finansielt gjennom opptrapping av arbeidet med et kunnskapssystem for kommunene, sier Gunn Marit Helgesen.