Tilleggsnummeret til statsbudsjettet: Kommentar til kommunalkomitéen

Dette bidrar til at det økonomiske handlingsrommet for gode velferdstjenester til innbyggerne styrkes.

Finansiering av reformer

KS har registrert at den nye regjeringen viser til kostnadsveksten i kommunene knyttet til nye bemanningsnormer og innskjerpet pedagognorm som delbegrunnelse for veksten i de frie inntektene. Det er en viktig anerkjennelse av behovet for å rette opp underfinansieringen av disse reformene i foregående stortingsperiode. Samtidig er det klart at samlet fordelingsprofil mellom kommunene av de økte rammene ikke vil treffe de kommunene som er sterkest rammet av underfinansieringen i 2022.

Det nye tilskuddet per grunnskole har betydelige omfordelingseffekter. Små og mellomstore kommuner med høye utgiftskorrigerte inntekter får til dels betydelige økninger, mens det motsatte er tilfelle for større kommuner og kommuner med lave frie inntekter.

Ressurskrevende tjenester

KS er også glad for at regjeringen har reversert forslaget om realøkning i innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. I det videre arbeidet med å sikre en bærekraftig ordning, som regjeringsplattformen varsler, er det avgjørende at bærekraft vurderes både sett fra et kommunalt og statlig ståsted, samtidig som brukernes behov fortsatt må være utgangspunktet for ordningen.

Bredbånd

KS vil også trekke fram styrkingen av tilskudd til bredbåndsutbygging, samt tilskudd til fylkeskommunene for å styrke opplæring fram til læreplass og oppfølging av lærebedriftene som positive tiltak i tilleggsnummeret. KS er allikevel skuffet over at kuttene i midler til regional næringsutvikling ikke reverseres i tilleggsnummeret.

Kollektivtilbudet

Det viktigste ankepunktet mot tilleggsnummeret er at de store utfordringene for finansieringen av kollektivtilbudet i spesielt de større byområdene forblir uløst. Dette er det svært viktig å finne en rask løsning på i videre budsjettforhandlinger i Stortinget, først og fremst av hensyn til å nå nasjonale (statlige, fylkeskommunale og kommunale) mål om at all vekst i persontrafikken i byområdene skal skje gjennom kollektiv, sykkel og gange. Det er stadig klarere tall for at koronapandemien har svekket passasjergrunnlaget for kollektiv også i tiden etter gjenåpning, i tillegg til at bruken av personbil har økt. Dette vil forsterkes ytterligere dersom fylkeskommunene nå blir tvunget til å gjennomføre rutekutt etter at koronakompensasjonen bortfaller fra nyttår. Stortinget anmodes derfor sterkt om at koronakompensasjonsordningen forlenges inn i nyåret, for å kunne vinne passasjerer tilbake fra personbilbruk til kollektiv.

Koronakostnader

I statsbudsjettet påpekes det at kommunene også i 2022 kan få økte kostnader knyttet til blant annet beredskap til vaksinering og TISK, i tillegg til et generelt økt beredskapsnivå. Solberg regjeringen slo fast at staten, på samme måte som tidligere, vil dekke kommunesektorens koronakostnader også i vintersesongen 2022. KS vil understreke betydningen av at det er svært viktig at Stortinget og den nye regjeringen følger opp slik at sektoren får trygghet for at merkostnader som følge av koronapandemien dekkes av staten også i 2022.