Tilleggsnummeret til statsbudsjettet 2022 – kommentar fra KS

Regjeringen Støre har i tilleggsnummeret til statsbudsjettet lagt inn flere nye tiltak som KS og kommunesektoren setter stor pris på. Det aller viktigste tiltaket er styrkingen av kommunenes frie inntekter med 2 mrd kroner og fylkeskommunenes frie inntekter med 500 millioner kroner. Dette bidrar til at det økonmiske handlingsrommet for gode velferdstjenester til innbyggerne styrkes i kommunesektoren.

KS har registrert at den nye regjeringen viser til kostnadsveksten i kommunene knyttet til nye bemanningsnormer og innskjerpet pedagognorm som delbegrunnelse for veksten i de frie inntektene. Det er en viktig anerkjennelse av behovet for å rette opp underfinanseringen av disse reformene i foregående stortingsperiode. Samtidig er det klart at samlet fordelingsprofil mellom kommunene av rammestyrkingen ikke vil treffe de kommunene som er sterkest rammet av underfinansieringen, særlig ikke når det tas hensyn til fordelingsvirkningen av det nye grunntilskuddet per grunnskole. Dette forslaget innebærer isolert en omfordeling fra større kommuner til spesielt små og mellomstore kommuner med høye utgiftskorrigerte inntekter.

KS er også glad for at regjeringen har reversert forslaget om realøkning i innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. I det videre arbeidet med å sikre en bærekraftig ordning, som regjeringsplattformen varsler, er det avgjørende at bærekraft vurderes både sett fra et kommunalt og statlig ståsted, samtidig som brukernes behov fortsatt må være utgangspunktet for ordningen.

KS vil også trekke fram styrkingen av tilskudd til bredbåndsutbygging, samt tilskudd til fylkeskommunene for å styrke opplæring fram til læreplass og oppfølging av lærebedriftene som positive tiltak i tilleggsnummeret.

Det viktigste ankepunktet mot tilleggsnummeret er at de store utfordringene for finansieringen av kollektivtilbudet i spesielt de større byområdene forblir uløst. Dette er det svært viktig finner en rask løsning i videre budsjettforhandlinger i Stortinget, først og fremst av hensyn til å nå nasjonale (statlige, fylkeskommunale og kommunale) mål om at all vekst i persontrafikken i byområdene skal skje gjennom kollektiv, sykkel og gange. Det er stadig klarere tall for at koronapandemien har svekket passasjergrunnlaget for kollektiv også i tiden etter gjenåpning, og økt bruken av personbil. Dette vil forsterkes ytterligere dersom fylkeskommunene nå blir tvunget til å gjennomføre rutekutt etter at koronakompensasjonen bortfaller fra nyttår. Stortinget anmodes derfor sterkt om at koronakompensasjonsordningen forlenges inn i nyåret, for å kunne vinne passasjerer tilbake ra personbilbruk til kollektiv.

KS vil også anbefale at Stortinget i anmodningsvedtak ber regjeringen legge til rette for at Klimasats kan bli en varig ordning for å stimulere til lokale utslippskutt, og videre også anmode regjeringen om å starte arbeidet med en nasjonal handlings- og opptrappingsplan for klimatilpasning.