Statsbudsjettet: Barnehage-normene er fortsatt underfinansiert

Det er isolert sett positivt at den avgåtte regjeringen foreslår 100 millioner kroner i frie inntekter til kommunene til flere barnehagelærere. Ytterligere 20 millioner kroner er foreslått til dette i levekårsutsatte områder. Dette er et ledd i opptrappingen til den nasjonale ambisjonen om en pedagognorm på 50 prosent fra 2025.

Manglende finansiering av normer

KS er enige i at nok personale med god kompetanse er viktig for kvaliteten i barnehagen. Vi har tidligere dokumentert at den gjeldende bemannings- og pedagognormen er underfinansiert med om lag 930 millioner kroner fra 2022. Disse normene får fra 2022 full effekt for tilskuddet til private barnehager. Kommunene må derfor utbetale tilskudd til private barnehager basert på normene selv om kommunen selv ikke er kompensert fullt ut for dette.

– KS mener at eksisterende normer må fullfinansieres før det skapes forventning om ytterligere økning av pedagogtettheten, sier fungerende avdelingsdirektør Trond Kalhagen.

De 100 millionene som nå bevilges dekker under halvparten av underfinansieringen av dagens pedagognorm. I tillegg kommer altså manglende finansiering av bemanningsnormen.  Det er derfor positivt at Hurdalsplattformen varsler en gjennomgang av finansieringen av normen.

– Det er mer sannsynlig at de 100 millionene vil bidra til at pedagogtettheten i private og kommunale barnehager faktisk øker dersom kommunene får beholde om lag 470 millioner kroner som er foreslått trukket ut av rammen på grunn av lavere pensjonspåslag og redusert kapitaltilskudd i 2022, sier Kalhagen.

100 millioner kroner er langt fra nok til å øke pedagogtettheten i alle barnehager. Fordelt flatt på de om lag 5.000 barnehagene i Norge, utgjør forslaget ca. 20.000 kroner per barnehage. Den foreslåtte summen vil kunne bidra til å omgjøre om lag 650 årsverk fra assistent til barnehagelærer, gitt at det lar seg løse innenfor arbeidslivets regler.  

Beregning av tilskudd til private barnehager

Endringer i pensjonspåslag
Det foreslås å endre pensjonspåslaget fra 13 til 11 prosent, med overgangsordninger for enkeltstående barnehager. Kriterier både for overgangsordningen og søknadsordningen blir eventuelt fastsatt i forskrift. Kommunene kan forvente flere søknader til å få dekket pensjonsutgifter ut over påslaget i årene fremover. KS støtter en reduksjon i det generelle pensjonspåslaget, men hadde forventet at kommunesektoren fikk beholde midlene for å styrke arbeidet i sektoren.

Disse midlene, 207 millioner kroner, trekkes ut fra kommunerammen. Dette påvirker derfor overføringene til alle kommuner, også de som ikke har private barnehager.

Forslagene på innretning av ordningen er beskrevet i en artikkel om statsbudsjettforslaget for 2021.

Kapitaltilskudd
Økningen i kapitaltilskudd, som kom i budsjettforhandlingene for 2021, reverseres. Også her trekkes midlene, 265 millioner kroner, ut av kommunerammen.

Satser for kapitaltilskudd kommer som regel en til to uker etter at statsbudsjettet er presentert. Disse publiseres blant annet på Udir.no og lovdata.

Makspris
Maksimalgrensa for foreldrebetaling for 2022 foreslås til 3.315 kroner per måned og 36.465 kroner per år fra 1. januar 2022.

Kommunal deflator
Den kommunale deflatoren for 2022 er anslått til 2,5 prosent. Samtidig er også pris- og kostnadsveksten for 2021 oppjustert fra 2,7 prosent til 3,3 prosent. Dette vil ha betydning for beregningen av tilskudd til private barnehager for 2022.

Forbehold i kommunens vedtak
Det er vesentlig at kommunen i sine vedtak om satser for tilskudd til private barnehager for 2022 tar forbehold om at satsene kan bli endret som følge av eventuelle forskriftsendringer og Stortingets vedtak om statsbudsjett.