Publisert: 27.10.2021
Fortsatt underfinansiering av bemanning- og pedagognorm
KS har tidligere dokumentert at den gjeldende bemannings og pedagognormen er underfinansiert med om lag 930 millioner kroner fra 2022. Normene får da full økonomisk effekt for tilskuddet til private barnehager. Det betyr at kommunene utbetaler tilskudd til private barnehager uten at det er kompensert for de økte kostnadene. Midler til dette må finnes andre steder i kommunebudsjettene.
Underfinansieringen for 2021 er beregnet til 694 millioner kroner og denne øker altså til 931 mill. i 2022. Bemanningsnormen utgjør 678 millioner av dette og pedagognormen 253 mill. Hele økningen fra 2021 til 2022 skyldes økte tilskudd til private barnehager.
KS beregningsmetode for barnehagenormene bygger på tilsvarende prinsipp som er brukt for kostnadsberegning av lærernormen. Både Øie-utvalget (2012) og Stortingsmelding 24 (2013) Tid for lek og læring benyttet beregninger på barnehage og kommunenivå i kostnadsberegninger av pedagog og bemanningsnorm.
I statsbudsjettet foreslås det flere endringer i finansieringen av private barnehager. Innsparingen knyttet til redusert pensjonspåslag og kapitaltilskudd trekkes fra kommunerammen, med effekt på 470 millioner. Dette påvirker også kommuner uten private barnehager. KS mener generelt at innsparinger knyttet til endringer i finansieringen av private barnehager skal beholdes i sektoren, i dette tilfellet bør sektoren beholde midlene som delfinansiering av de allerede iverksatte normene.
Det er isolert sett positivt at det foreslås 100 millioner kroner i frie inntekter til kommunene til flere barnehagelærere. KS mener likevel at fullfinansiering av eksisterende normer må på plass før det skapes forventning om ytterligere økning av pedagogtettheten.
Positivt med videreføring av tiltak fra Utdanningsløftet som oppfølging av Fullføringsreformen
Regjeringen følger opp fullføringsreformen med å foreslå å styrke tiltak for fullføringen av videregående opplæring med 800 millioner kroner. Dette er i hovedsak en videreføring av det som har blitt bevilget til utdanningsløftet. 100 millioner kroner i veksten i frie inntekter til kommunene til tiltak knyttet til barn og unges psykiske helse skal også kunne bidra til økt fullføring av videregående opplæring. De øvrige tiltakene er tråd med fullføringsreformen og legger til rette for at fylkeskommunene kan forberede den utvidede retten til videregående opplæring som ligger i forslaget til ny opplæringslov fra 2023. Dette er en god start på fullføringsreformen, men det er foreløpig uklart hva de faktiske kostnadene vil bli. KS vil komme nærmere tilbake til de økonomiske og administrative konsekvensene i høringen til opplæringsloven.
Midler til tapt faglig og sosial læring
KS støtter forslaget om å fordele 240 mill til tapt faglig og sosial læring i barnehage og skole til kommuner som har vært særlig rammet av pandemien. Vi mener også det er et viktig og riktig at det ikke spesifiseres hvilke tiltak som skal iverksettes og at dette skal avgjøres lokalt. Dette vil øke sannsynligheten for å nå de barna og unge som har vært sterkest berørt med tiltak som er målrettet og tilpasset de lokale forholdene. Vi mener at midlene og innretningen kan bidra til å redusere de langsiktige negative konsekvensene for barn og unge.
Mangler løft på omstilling og forskning for, i og med kommunal sektor
For at kommunesektoren skal kunne møte de store samfunnsutfordringene, bidra til å oppnå nasjonale mål, og jobbe effektivt med innovasjon og omstilling er sektoren avhengig av god og oppdatert kunnskap om hva som virker og hvorfor. Det krever kraftigere virkemidler enn det statsbudsjettet gir. Budsjettet inneholder få spor av satsning på forskning for, i og med kommunal sektor. Snarere finner vi kutt i viktige virkemidler for forskningsfinansiering i kommunene. Kommunal sektor er allerede underfinansiert i forsknings- og innovasjonssystemet. Stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor følges ikke opp med midler. KS mener at omstillingen samfunnet står ovenfor, der kommunesektoren er helt sentral, krever et løft på forsknings- og innovasjonsstøtten til kommunal sektoren. For eksempel, i 2020 gikk 15.639 millioner kroner til forsknings- og innovasjonsstøtte til næringslivet, mens kun 453 millioner gikk til forsknings- og innovasjonsstøtte til kommunal sektor. Kommunal sektoren bør løftes nærmere nivået til næringslivet.
Fortsatt behov for en forskningsinfrastruktur for kommunal sektor
I forlengelse av punktet over er det synd at behovet for utvikling av forskningsinfrastruktur i kommunal sektor ikke adresseres i statsbudsjettet. Som et virkemiddel for å øke forskningen og implementering av forskning i offentlig sektor og må det tas et tydeligere eierskap til utvikling og finansiering av en forskningsinfrastruktur for kommunal sektor. En forskningsinfrastruktur vil bidra til at forskningen som produseres er relevant for samfunnet, og styrker endringsevnen i kommunal sektor som en stor og viktig tjenesteleverandør. KS arbeider for et målbilde om «Kommunenes strategiske forskningsorgan», en regionalt basert forskningsinfrastruktur som tverrfaglig og samlet skal søke frem relevante kunnskapsbehov og understøtte implementeringen i tjenestene. KS estimerer finansieringen av infrastrukturen til 12 millioner kroner over 2-3 år. Vi går selv inn og finansiere byggingen av en pilot på helse sammen med medlemmene. Det er synd at ansvaret for en forskningsinfrastruktur i kommunal sektor består ubesvart og uten ansvarlig departement i statsbudsjettet.
Regionale forskningsfond må ikke kuttes
Statsbudsjettet foreslår et kutt i bevilgningen til Regionale forskningsfond på ca 36 millioner kroner fra 194 millioner kroner i 2021 til 159 millioner kroner i 2022. Kuttet undergraver ikke bare fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, men Regionale forskningsfond er det virkemiddelet som i størst grad finansierer forskning til kommunesektoren. Forskningsfinansiering i kommunene svekkes dermed ytterligere. Ordningen har allerede en for svak innretning, da det i dag gis avslag på gode søknader fordi potten ikke er stor nok. KS mener at kuttet er uheldig og at det går imot Stortingets beslutning om å styrke de Regionale Forskningsfondene.
