Publisert: 19.05.2022
Her kan du lese mer om høringen på stortinget.no:
Nedenfor følger KS' skriftlige høringsinnspill i sin helhet.
Kompensasjon for kommunale og fylkeskommunale merkostnader på grunn av Covid-19, 1. halvår 2022
Regjeringen har ved flere anledninger bekreftet at den ville «stille opp for kommunene» gjennom pandemien. Et eksempel er følgende pressemelding fra Kommunal- og distriktsdepartementet 30. mars 2022:
«Kommunene har gjort en imponerende innsats gjennom hele pandemien…. Kommunene kan være trygge på at denne regjeringen vil være der for dem, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.»
Et annet eksempel er pressemeldingen fra Helse- og omsorgsdepartementet 7. desember 2021:
«Kommunene vil også få kompensert andre merutgifter og mindreinntekter som følge av smitteverntiltakene. Regjeringen oppfordrer kommunene til å gjennomføre nødvendige tiltak, blant annet testing, smitteverntiltak og vikarer for å opprettholde et trygt og godt tilbud til innbyggerne.»
På den bakgrunn er det svært overraskende og skuffende at regjeringen i omtalen i Kommuneproposisjonen 2023, av koronakompensasjon til kommunesektoren i 2022, konkluderer med at «Departementet vil på bakgrunn av arbeidsgruppens rapport vurdere behovet for eventuelle endringer i kompensasjonen for 1. halvår 2022.»
De nasjonale smitteverntiltakene ble avviklet 12. februar 2022. Omikronsmitten førte imidlertid til svært høyt sykefravær i månedene videre, med stort behov for vikarer og overtid blant gjenværende ansatte på jobb for å sikre tjenestene til innbyggerne.
KS anslår at kommunesektorens ekstrautgifter til vikarbruk og overtid m.m. som følge av koronasmitten i månedene januar-april 2022 beløper seg til 6-7 milliarder kroner for kommunene og om lag 500 millioner kroner for fylkeskommunene (videregående skoler og tannhelse).
Arbeidsgruppen nedsatt av Kommunal- og distriktsdepartementet med deltakelse fra involverte departementer og KS vil senere i år gi et oppdatert anslag for dette, basert på ny innhenting av tall fra kommunesektoren.
Den store usikkerheten som nå er skapt om hvorvidt de koronarelaterte merkostnadene i første halvår 2022 faktisk vil dekkes, vil måtte føre til at hver enkelt kommune og fylkeskommune på selvstendig grunnlag må vurdere nødvendige budsjettiltak resten av året dersom dette ikke rettes opp av Stortinget. Det vil også føre til at det blir langt mer krevende å mobilisere ressurser i kommunene ved senere større nasjonale kriser.
KS vil derfor sterkt anbefale at Stortinget ved behandlingen av Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022 fatter et anmodningsvedtak til regjeringen som gir kommunesektoren sikkerhet for at de koronarelaterte merkostnadene i første halvår 2022 faktisk vil bli dekket. Et slikt anmodningsvedtak kan for eksempel lyde:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag i nysalderingen av statsbudsjettet 2022 som sikrer kommunesektoren full kompensasjon for alle koronarelaterte merutgifter i første halvår 2022.
Opprettholde kapasiteten i fylkeskommunal kollektivtrafikk til å sikre nullvekstmålet for biltrafikk
Stortinget fattet følgende anmodningsvedtak 23. januar 2022 (vedtak 361): «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 vurdere kollektivselskapenes passasjerutvikling og økonomiske situasjon og legge frem forslag for å kompensere for tap av billettinntekter og forhindre rutekutt». I tillegg fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (vedtak 362): «Stortinget ber regjeringen sette et mål om at andelen reisende med kollektiv og jernbane skal opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse videre som et bidrag for å nå klimamålene».
I Prop 115 S(2021-22) kvitterer regjeringen ut vedtak 361 ved å vise til at allerede gitte bevilgninger til inntektskompensasjon til fylkeskommunal kollektivtrafikk ser ut til å dekke det faktiske behovet i første halvår 2022, og at det derfor ikke foreslås ytterligere bevilgning for annet halvår.
Selv om de nasjonale smitteverntiltakene er avviklet, viser trafikktall fra byområdene at bruken av kollektivtilbudet er klart lavere enn før pandemien. Samtidig er biltrafikken på nivå med hva den var før pandemien. Den økte bruken av hjemmekontor også etter at smitteverntiltakene er avviklet har altså gitt ulik effekt for kollektivtrafikk og personbiltrafikk. Det er god grunn til å anta at det har skjedd en overgang fra kollektiv til privatbil for de som faktisk reiser inn og ut av byene i rushtrafikken. Dette er i strid med både nasjonale og lokale mål for ønsket samfunnsutvikling.
Det er behov for en samlet tiltakspakke for å øke kollektivtrafikkens attraktivitet relativt til personbiltrafikk, særlig i tilknytning til rushtidstrafikk. Dette involverer tiltak både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
Det er imidlertid kritisk at ikke kollektivtrafikkens konkurransekraft svekkes ytterligere i den perioden det tar å utvikle og gjennomføre disse tiltakene. Det er derfor avgjørende for å nå nasjonale og lokale miljømål at kompensasjonsordningen for kollektivtrafikk videreføres, og at Stortinget bevilger midler til dette ved behandlingen av Prop 115S (2021-22).
Nye anslag fra fylkeskommunene tyder på et inntektsbortfall i annet halvår 2022 på i størrelsesorden 0,9 milliarder kroner. Det understrekes at ethvert anslag om trafikkutvikling i annet halvår 2022 vil være beheftet med betydelig usikkerhet.
KS anbefaler at Stortinget sikrer kompensasjon til fylkeskommunene ved å øke bevilgningen til kap 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene, post 64 Skjønnstilskudd, med 900 millioner kroner og samtidig fatter følgende anmodningsvedtak:
Stortinget ber regjeringen videreføre kompensasjonsordningen til fylkeskommunal kollektivtrafikk ut 2022.
Høyere prisvekst i 2021 enn tidligere lagt til grunn reduserer kjøpekraften i 2022 og prisveksten i 2022 er trolig for lavt anslått
I RNB22 anslås realveksten i frie inntekter i 2022 å bli 4,1 milliarder kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det er riktig, men fordi prisveksten (kommunal deflator) i 2021 ble 1,0 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn ved salderingen av 2022-budsjettet har kjøpekraften av de frie inntektene blitt 0,4 milliarder kroner lavere enn lagt til grunn.
Mer bekymringsfullt fremstår anslaget for 2022-veksten i kommunal deflator. Normalt ligger den rene prisdelen av dette anslaget 0,5 prosentpoeng over KPI-anslaget. Nå ser avstanden ut til å være 0,3 prosentpoeng. Byggekostnadene, som veier meget tungt i kommunesektorens budsjetter, har gjennom det siste året økt voldsomt. Det kan virke som verken dette eller det at kommunesektoren ikke mottar strømstøtte er blitt tatt tilstrekkelig hensyn til. KS har anslått at undervurderingen av kommunal deflator i 2022 vil redusere kjøpekraften til frie inntekter ytterligere i området 2,5-5 milliarder kroner. Forskjellen er ikke knyttet til lønnsvekstanslag så det ligger ikke an til noen «automatisk» kompensasjon i form av ekstra merskattevekst.
Les også artikkelen "Høring om kommuneproposisjonen 2023 i kommunalkomitéen"
