Publisert: 09.11.2021
Styreleder Gunn Marit Helgesen hadde følge av Tore O. Sandvik, leder for fylkesordførerkollegiet og fylkesordfører i Trøndelag, da de møtte kommunal- og forvaltningskomitéen på Stortinget.
- Vi ønsker fra KS’ side å ha en god dialog med alle fagkomitéer i Stortinget som jobber med kommunerelevante tema. Kommunalkomitéen har imidlertid et særlig ansvar for å fremme helhetstenkning på tvers av sektorer, slik Kommunaldepartementet gjør det i regjeringsapparatet, sa Gunn Marit Helgesen i sin innledning.
Helgesen minnet også om KS’ erfaring med at kommuneopplegg som ser greie ut på nasjonalt nivå ofte føles mye strammere for den enkelte kommune når de skal utforme sine budsjetter. Nasjonalt snakkes det om rom for å utvikle tjenestene og styrke kvaliteten, lokalt er de mer opptatt av å få budsjettet til å henge sammen.
Se opptak fra høringen i Stortinget
Kommuneøkonomien generelt
Kommunesektoren har de siste årene levert gode netto driftsresultater og har dermed kunnet sette av midler til disposisjonsfond for framtidige investeringer. De gode resultatene skyldes i hovedsak uventede skatteinntekter mot slutten av året.
Dette er bildet også i 2021. På den andre siden har byggekostnader og prisen på elektrisitet økt langt mer enn det som var forutsatt.
Pandemien gjør det vanskelig å komme med anslag for netto driftsresultat for 2021. Foreløpige beregninger indikerer en svak bedring i driftsresultatet for sektoren samlet. Ekstra utgifter og inntektsbortfall for 1. halvår i år er kompensert gjennom statlige bevilgninger. Spørsmålet er om bevilgningene for 2. halvår er tilstrekkelige. Arbeidsgruppen som ser på dette vil gi oss noen svar i sin rapport som skal være klar våren 2022. KS forventer at det gis en kompensasjon i ettertid dersom dokumentasjonen viser at det er riktig.
Prisveksten i år gir et høyere kostnadsnivå neste år slik at kommuneopplegget for 2022 nå framstår som strammere enn det er lagt opp til i kommuneproposisjonen. Merskatteveksten etter framleggelsen av kommuneproposisjonen videreføres ikke inn i 2022, men det gjør kostnadsveksten. Budsjettarbeidet for 2022 er derfor krevende for mange kommuner.
Eksempler fra kommunene viser betydelige forskjeller, både i utviklingen av netto driftsresultat og hvor utfordrende det har vært å saldere budsjettene. Det er utfordringer innen omsorgstjenestene, spesielt ved at det blir flere eldre og færre yrkesaktive i årene fremover, som bekymrer mest. De mindre kommunene peker også på sårbarheten i kommuneøkonomien dersom de opplever vekst i enkeltbrukere med store behov, for eksempel innen psykisk helse eller barnevern.
Enkeltsaker som har store budsjettkonsekvenser
Statlig styring
KS er kritisk til statlige bindende bemanningsnormer i kommunesektoren. Særlig problematisk blir det når bemanningsnormene er underfinansierte slik KS har vist er tilfelle i barnehagene. I 2022 er samlet underfinansiering i underkant av 1 milliard kroner. Kommunene må dekke tapet enten innenfor veksten i frie inntekter eller ved andre omdisponeringen i budsjettet.
Pleie og omsorg
Det er et tydelig utviklingstrekk at kommunenes kostnader til pleie- og omsorgstjenester øker mye mer enn befolkningsendringene skulle tilsi. Økte kostnader må dekkes innenfor de frie inntektene.
Ressurskrevende tjenester
Når innslagspunktet for toppfinansiering av ressurskrevende tjenester økes med 50.000 kroner ut over lønnsjustering, veltes ansvaret for kostnadsveksten over på kommunene. Samlet sett siden 2016 gir dette 1,7 mrd. kroner årlig i økte kostnader for kommunene. Allerede før publisering av tilleggsnummeret har ny regjering offentliggjort at den siste økningen i innslagspunkt trekkes tilbake.
Fastlegeordningen
Kartlegginger har slått fast at det både er stor arbeidsbelastning og store rekrutteringsutfordringer i fastlegeordningen. Over 100.000 pasienter står i dag uten fastlege og antallet øker fra år til år. Fastlegeordningen og legevakten er gjensidig avhengig av hverandre. Fastlegene utgjør hovedkapasiteten i legevakten i de fleste kommuner.
Kommunene har over flere år brukt stadig mer på å subsidiere fastlegeordningen - nærmere 600 mill. kroner i 2020. Hovedmodellen i ordningen er at fastlegen er selvstendig næringsdrivende, men mange kommuner har måttet inngå andre og mer kostbare typer avtaler for å sikre fastlegetilbudet. Dersom kommunesektoren skal lykkes med å sikre stabil legedekning for innbyggerne, forutsetter det at fastlegeordningen er tilstrekkelig finansiert av staten.
Nasjonale e-helseløsninger
Solberg-regjeringen fremmet nylig lovforslag om å innføre plikt for kommunene til å betale for statlige nasjonale e-helseløsninger uavhengig av bruk og nytte for kommunene. KS mener at disse løsningene er nasjonal infrastruktur og må dekkes av staten.
- KS mener lovforslaget innebærer helt nye og uakseptable prinsipper for styring og finansiering av statlige tiltak med konsekvenser for kommunene. Vi mener derfor prinsipalt at den nye regjeringen må trekke lovforslaget, sekundært at Stortinget gjør betydelige endringer under behandlingen nå i høst, sa Gunn Marit Helgesen.
KS er for øvrig glad for at det legges opp til full videre satsing på felles kommunal journal i statsbudsjettet. Samtidig må også satsingen på Helseplattformen i Midt-Norge ivaretas. Begge prosjekter må få bærekraftig finansiering som sikrer høy oppslutning, også i primærhelsetjenesten.
Kollektivtrafikken
For fylkeskommunene er hovedspørsmålet i årets statsbudsjett om det er mulig å unngå kutt i kollektivtrafikken.
Korona-kompensasjonen for bortfall av kollektivinntekter har gjort det mulig å opprettholde rutetilbudet gjennom hele pandemien. Fra 2022 er kompensasjonsordningen foreslått avviklet selv om passasjergrunnlaget ikke forventes å være tilbake til normalt før senere i 2022. I mellomtiden kan kravet om forsvarlig økonomisk drift innebære rutekutt – altså noe som virker i motsatt retning av klimamålene nasjonalt og de lokale målene i byvekstavtalene. Det er grunn til å frykte at personbiltrafikken vil øke dersom tilbudet svekkes. Dette gjelder samtlige fylkeskommuner.
I den grad tilleggsproposisjonen ikke løser problemet, må dette være tema i videre budsjettforhandlinger i Stortinget.
Region- og næringsutvikling
Til tross for at fylkeskommunene under koronatiden har brukt egne midler for å styrke sysselsetting og næringsliv i sine fylker, ble ikke fylkeskommunene tilført friske midler til dette gjennom tiltakspakkene fra staten. I statsbudsjettet for 2022 er overføringene til regional- og distriktspolitiske tilskudd i fylkeskommunene redusert med nærmere 200 millioner. Det inkluderer kuttene i InterReg-programmene og regionale forskningsfond. Dette er tilsvarende som vi har sett i budsjettene de siste årene. Fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør er en av de viktigste funksjonene fylkeskommunene var ment å ha etter regionreformen. I tillegg har også Innovasjon Norge – 49 pst eid av fylkeskommunene - fått et kraftig budsjettkutt på 150 millioner kroner. Samlet sett er dette en betydelig svekkelse av fylkeskommunenes redskaper for samfunns- og næringsutvikling i 2022. Dette henger dårlig sammen med dagens behov for nyskapning i næringslivet, grønt skifte og mer forskning.
Forventninger til statsbudsjettet 2022
Forventningene fra kommunesektoren er at økonomien i sektoren blir styrket - ikke minst i lys av den sterke utgiftsveksten innenfor pleie og omsorg.
Tilsvarende forventes det at fylkeskommunene får signaler om støtte til den fylkeskommunale kollektivtrafikken slik at det ikke blir nødvendig med kutt i rutetilbudet. Ikke minst for arbeidet mot det grønne skiftet. Samtidig bør fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle bli styrket.
