Uke 9: Økt arbeidsledighet og sykefravær

«Normalisert» arbeidsledighet ifølge AKU

SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) for januar viser at de arbeidsledige (sesongjustert) utgjorde 4,5 prosent av arbeidsstyrken, dette er 1,0 prosentpoeng høyere enn i desember. AKU-ledigheten svinger normalt en del som følge av at det er en utvalgsundersøkelse, og det er åpenbart mye av endringene som kan betraktes som tilfeldigheter. Ledighetsøkningen kommer ikke av lavere sysselsetting, men av økning i arbeidsstyrken. SSB legger generelt størst vekt på trenden i arbeidsmarkedstallene – og trenden i arbeidsledigheten oppgis nå til å ha utgjort 3,9 prosent av arbeidsstyrken i januar, etter 3,8 prosent i både november og desember. Ledighetstrenden har sakte, men sikkert steget fra et nivå på 3,1 prosent i perioden mars til mai i 2022. Den rapporterte trenden i januar er identisk med nivået den lå på de to siste månedene før pandemien, men sesongjustert var ledighetsraten i januar klart høyere. Gjennomsnittet av ledighetsraten mellom finanskrisen og pandemien var 4,0 prosent.

Trenden for arbeidsstyrken som andel av befolkningen gikk litt opp i januar, og det har vært en tendens til økning gjennom hele 2023. Trenden i sysselsettingen i personer målt som andel av befolkningen har vært uendret i de tre siste månedene, etter en liten nedgang etter juli 2023. Nedgangen er størst for unge (15-24 år). Trenden i antall utførte timeverk har gått klart ned fra slutten av 2022 og klart mest for de i alderen 25-74 år. Gjennomsnittlig arbeidstid har dermed gått opp for de yngste og ned for aldersgruppene som normalt er ferdig med utdanningen.

AKU-tallene gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte har i tråd med vanlig sesongforløp falt etter august og fram til januar. I de ti siste månedene har antall ikke-bosatte sysselsatte vært lavere enn i tilsvarende måned rett før pandemien. Og i de fem siste månedene har denne sysselsettingen vært lavere enn den var 12 måneder tidligere. Dersom trendutviklingen i ikke-bosatte sysselsatte fra før pandemien hadde fortsatt, ville det isolert sett bidratt til om lag 30.000 flere arbeidsledige i januar, noe som tilsvarer 1,0 prosent av arbeidsstyrken.    

Beskjeden økning i NAVs arbeidsledighetstall

Antall helt arbeidsledige registrert hos NAV økte litt i februar, etter vel halvannet år med kontinuerlig, men beskjeden, økning. Ledighetsraten oppgis til 1,9 prosent, uendret siden august i fjor, mens bunnen sommeren 2022 var på 1,6 prosent.

Bruttoledigheten, helt ledige tillagt ledige på tiltak, økte litt mer i februar enn de helt ledige, men viser i hovedsak det samme forløpet. Bruttoledigheten utgjorde i februar 2,4 prosent av arbeidsstyrken, det samme som de to foregående månedene, og her var bunnen i andre halvdel av 2022 og begynnelsen av 2023 på 2,0 prosent. NAVs registrerte ledighetstall er fremdeles klart lavere enn gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien. Bruttoledigheten utgjorde i gjennomsnitt 3,3 prosent av arbeidsstyrken i perioden 2010-2019, mens de helt ledige utgjorde 2,7 prosent. 

Andelen helt arbeidsledige lå i januar klart over landsgjennomsnittet i Oslo, Vestfold, Telemark, Østfold og Finnmark med 0,4-0,7 prosentpoeng. Agder, Akershus og Buskerud ligger like over landsgjennomsnittet, mens øvrige fylker ligger fra 0,2 til 0,6 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.

Høyt sykefravær øker videre

Det sesongjusterte sykefraværet utgjorde 7,0 prosent av avtalte dagsverk i 4. kvartal 2023, opp 0,2 prosentpoeng fra kvartalet før. Dette er den nest høyeste observasjonen siste ti år. Gjennomsnittlig sykefravær siste fem år før pandemien var 5,7 prosent, og ikke i noe kvartal var det over 6,0 prosent. Sykefraværet hadde en klar topp i 1. kvartal 2022, på 7,2 prosent. Sykefraværet har stort sett økt siste fem kvartaler. Som årsgjennomsnitt gikk sykefraværet likevel marginalt ned fra 6,8 prosent i 2022 til 6,7 prosent i 2023. Men sykefraværet i disse to årene er de klart høyeste observasjonene etter finanskrisen.

Lite futt i varehandelen  

Varehandelsindeksen (VHI) uten motorvogner, som er den indikatoren mange analytikere legger størst vekt på, falt 0,1 prosent i januar. Denne delen av varehandelen (som ikke begrenser seg til husholdningene) var nesten 2 prosent lavere enn rett før pandemien. Januarindeksen var 0,7 prosent lavere enn årsgjennomsnittet i 2023.

Total varehandel, inkludert handel med og reparasjon av bil, økte 0,8 prosent i januar til et nivå 1 prosent lavere enn gjennomsnittet i 2023 og 1,7 prosent lavere enn i februar 2020.

Sprikende renteutvikling

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes utestående lån med pant i bolig var 5,69 prosent i januar 2023 – om lag samme nivå som de to foregående månedene. Nye boliglån med flytende rente økte derimot med 0,07 prosentpoeng til 5,64 prosent. For lange renter har fallet gjennom slutten av fjoråret fortsatt i januar. Renta på nye boliglån med rentebinding på 1-3 år har gått ned med 0,82 prosentpoeng på tre måneder, til 4,77 prosent. For over fem års fast rente er nivået redusert med 0,64 prosentpoeng siden toppen i september til 4,53 prosent i januar.

Fallet i lange renter er en respons på endringer i pengemarkedet, som igjen reflekterer forventninger i pengemarkedet lenger fram i tid. Styringsrenta var 0 fra 7. mai 2020 til 22. september 2021, og har deretter økt – sist i desember med 0,25 prosentpoeng, og nivået er nå 4,5 prosent. Varslingsplikten er seks uker før endring kan tre i kraft, så effekten av den siste renteøkningen kunne ha vist seg allerede nå, men det er grunn til å tro at den vil endre nivået på de flytene rentene i februarstatistikken.  

Omslag i Verians/Finans Norges forventningsbarometer

Forventningsbarometeret vise at folk nå gjennomgående regner med en bedring av egen økonomi framover, ved at det er langt flere som tror egen økonomi blir bedre, enn de som tror den blir verre om 12 måneder. Endringen fra forrige kvartal er den største som noen gang er målt i de over 30 årene undersøkelsen har vært gjennomført, men overvekten av optimister er litt lavere enn gjennomsnittet siden 1992. 

Det stilles også spørsmål om egen økonomi nå er bedre eller dårligere enn for 12 måneder siden, og da er overvekten av «dårligere» fremdeles meget stor. Denne indikatoren har faktisk bare vært negativ under bankkrisen i 1992 og 1993 og nå i etterkant av pandemien fra om med 2. kvartal 2022.

Egenvurdereringen av husholdningenes økonomi belyses også med et spørsmål om det nå er et godt tidspunkt å gjøre større anskaffelser. Og der er det fortsatt et stort flertall som mener nei. I forrige kvartal var flertallet enda litt større, men resultatet er fremdeles ett av de svakeste som er registrert etter 1992.

Tolkningen av disse tre spørsmålene synes ganske klar: Et stort flertall forventer en endring til det bedre framover, men mange vurdere økonomien som dårlig akkurat nå. Dette er helt i tråd med hovedbildet fra den senere tids prognoser som viser at reallønna vil stige og rentene falle i året som kommer.

Det er imidlertid ikke opplagt hvordan en skal tro dette vil slå inn i økonomien gjennom utviklingen i privat konsum og boliginvesteringer. Mange husholdninger har trolig holdt konsumet oppe ved å trekke på oppsparte midler fra de manglende konsummulighetene under pandemien, og disse midlene er gradvis  brukt opp. Prisveksten må ventes å gå ned framover, men prisene vil likevel trolig stort sett gå opp. Reallønna vil dermed svekkes ytterligere inntil årets lønnsoppgjør materialiseres i folks «lønningsposer». Den ventede rentenedgangen vil neppe komme før tidligst i juni, og dermed blir det neppe noen reell endring i «folks» økonomi før til sommeren.

Ut fra dette skulle en vente en meget svak utvikling i privat konsum inneværende halvår, men deretter en moderat økning. Boliginvesteringene er det vanskeligere å predikere ut fra forventningsbarometeret. Det er til enhver tid ingen stor andel av befolkningen som planlegger bygging eller kjøp av nye hus og hytter, og byggingen bestemmes på kort sikt i stor grad av tilbudssiden i boligmarkedet. Flertallsvurderingen om at det ikke er et godt tidspunkt å foreta større anskaffelser peker i retning av at omslaget til vekst i boligbyggingen ikke er rett rundt hjørnet.     

Uendret oljepris, litt svakere krone og ny fondsrekord

Oljeprisen har økt litt gjennom uka og var fredag kveld 83 dollar per fat. Krona har i løpet av den siste uka svekket seg litt igjen, og var fredag 1,9 prosent svakere enn i slutten av 2023. Oljefondet har igjen satt nye rekorder med rundt 16.900 mrd. kroner og var fredag kveld 16.830 mrd. kroner, noe som er vel 1.050 mrd. kroner mer enn ved nyttår.