Uke 8: Økt igangsetting av boliger – fall for næringsbygg

Økt igangsetting av boliger i januar – omslaget er her?  

Igangsettingen av boliger falt kraftig fra sommeren 2022 til desember i fjor. Både desembertallet og den samlede igangsettingen i 2024 var rekordlave. På den bakgrunn var det ikke overraskende at det ble vekst i januar, men om det representerer et omslag til økt igangsetting er selvsagt for tidlig å si. Veksten fra desember til januar var på hele 31 prosent, men (det sesongjusterte) nivået var bare marginalt høyere enn årsgjennomsnittet i fjor.

Et omslag til økt igangsetting og boligbygging (boliginvesteringer i nasjonalregnskapet) er imidlertid ventet av mange, inkludert meg. Økte boliginvesteringer framover er sammen med økt privat konsum viktige premisser i prognosene som viser økt vekst i fastlandsøkonomien. For begge disse premissene er redusert rentenivå og en positiv reallønnsvekstviktige.

Igangsetting av næringsbygg falt i januar, likevel på vei opp? 

Igangsetting av bygg utenom boliger har falt nesten like lenge som for boliger, men økte klart gjennom de fire siste månedene i fjor. Det så ut å representere et omslag til vekst, men januar-tallet var en skuffelse med et fall på 23 prosent fra desember. Igangsettingen var imidlertid fremdeles 11 prosent høyere enn fjorårets bunnivå i august, men samtidig klart lavere enn det rekordlave årsgjennomsnittet i fjor. Disse igangsettingstallene er ganske volatile, og det er for tidlig å avskrive at omslaget til vekst er i gang, men en kan heller ikke avskrive muligheten for at den positive utviklingen i slutten av fjoråret var et midlertidig blaff.

Elektrisitetspriser – klar prisnedgang for kommunesektoren 

Ifølge elektrisitetsprisstatistikken gikk gjennomsnittsprisene (kraft og nettleie) til husholdningene ned med 6,6 prosent fra 2023 til 2024. Uten fratrekk for strømstøtte, gikk prisene ned med 16 prosent. Det er denne indikatoren som representerer prisveksten for kraft og nettleie i den kommunale deflatoren. Fordi kommunesektoren ikke får strømstøtte vil de årlige endringene i kraftprisen normalt være mye større for kommunene enn for husholdningene, både opp og ned - så lenge ikke prisene er så lave at strømstøtten aldri slår inn.

Et fall i prisveksten på 16 prosent har en merkbar effekt på veksten i den kommunale deflatoren, og trekker alene veksten i indeksen ned med 0,4 prosentpoeng. Dette betyr altså ikke at strømmen er billig for kommunene. Prisnivået er klart høyere enn for husholdningene, men er blitt litt mindre høyt. Dette er eksempel på det som kan forstås med “dyrtid”. Det hjelper ikke mye for kommuneøkonomien at prisene faller, hvis de i et historisk perspektiv fremdeles er fryktelig høye og sektoren ikke er kompensert for det.

Et fall på 6,6 prosent i el-prisene for husholdningene er en litt mindre nedgang enn fallet på årsgjennomsnitt i konsumprisindeksen, som var på 9,9 prosent. At den avviker kommer blant annet av at elprisstatikken tar hensyn til hvor stort forbruket er, mens vekten til elektrisitet i KPI er i likhet med alle andre vekter den samme i alle måneder i ett år. Det betyr at KPI ikke fanger opp årsgjennomsnittet for elprisen, og de fleste andre varer og tjenester, perfekt – ettersom budsjettandelene varierer over året. Det er imidlertid ikke noe klar systematikk i hvordan årstallene for KPI-bommer på elprisstatistikken: I de fem siste årene har KPI overvurdert prisveksten i tre og undervurdert i to. I gjennomsnitt siste fem år overvurderte KPI denne prisveksten marginalt.

Ulikhet og innvandring

Det har vært en tendens til at inntektsulikheten i Norge, basert på disponibel husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet, har økt fra 1993 til 2022. Ginikoeffisienten er et av mange mål på ulikhet. En Ginikoeffisient på 0 betyr at alle har like stor inntekt og 1 at én har all inntekt. Ginikoeffisienten har økt fra 0,226 i 1993 til 0,248 i 2022.

En rapport fra SSB betalt av Høyre har sett på hvordan innvandringen har påvirket ulikheten i Norge i perioden. Andelen av første- og annengenerasjonsinnvandrere i befolkningen har økt fra 6 prosent i 1993 til 24 prosent i 2022. Analysen viser at innvandringsbefolkningen har bidratt til å øke den målte inntektsulikheten i Norge og at den øker over tid. Analysen viser at inntektsulikheten, også utenom innvandrerbefolkningen, har økt fra 1993 til 2022, men ikke mer enn med om lag en tredel av den faktiske økingen for hele befolkningen.

En viktig kritikk mot en slik analyse er at den er statisk: Den tar ikke hensyn til mulige dynamiske effekter av innvandringen: Sysselsetting, lønn og kapitalinntekter uten innvandring ville blitt forskjellig fra hva den ble. Det er dermed ingen fullstendig analyse av hvordan innvandringen har påvirket inntekstulikheten.

Det er ikke opplagt om endringen i Ginikoeffisienten fra 1993 til 2022 og påvirkningen fra innvandrerbefolkningen er stor eller liten. For å sette tallen i perspektiv kan man blant annet se på forskjellen i inntektsulikhet mellom fylker. Ulikheten i 2023 var størst i Oslo med Gini-koeffisient på 0,307 og lavest i Nordland med 0,219. Økningen i ulikheten for landet gjennom nesten 40 år er dermed vesentlig mindre enn forskjellen mellom Nordland og Oslo. I fire av fylkene var ulikheten i 2023 mindre enn for landet som helhet 40 år tidligere, mens to fylker hadde en marginalt høyere Ginikoeffisient.

Flere momenter knyttet til inntektstallene i fordelingsanalysen 

Inntektstallene inkluderer aksjeutbytter, som ikke bare svinger på grunn av konjunkturene, men også som følge av tilpasning til endringer i skattesystemet og dermed ikke representerer den underliggende inntektsutviklingen fullt ut. Selv om det neppe har vært noen slike store effekter i 1993 og 2022, kan for eksempel store tilpasninger i 2021, som medførte en vesentlig høyere Ginikoeffisient enn i 2022 hatt effekter på utbytteutbetalingene det året. Et siste moment er at aksjeeieres andel av tilbakeholdt overskudd i bedriftene ikke regnes med i disse inntektstallene, men de ville hatt stor effekt både på nivå og forløp for ulikhet. I SSB har det vært gjort analyser hvor dette er tatt hensyn til, men analysene er ikke offisiell statistikk og tolkningen av tallene er omstridt i noen miljøer. Ettersom inntektsfordelingstall ikke tar direkte hensyn til formue, vil de uansett ikke representere de ulike husholdningenes forbruksmuligheter perfekt.

Små endringer i oljepris, krone og fond 

Svingningene i kronas importveide verdi var også denne uka små. Importveid var verdien av krona fredag tilnærmet identisk med verdien uka før. Oljeprisen økte med en dollar gjennom uka fram til fredag formiddag hvor prisen er 76 dollar per fat, men falt 2 dollar på slutten av dagen. Oljefondet var fredag kveld 20.150 mrd. kroner. Det er 100 mrd. kroner mindre enn i slutten av forrige uke og 1.650 mrd. kroner større enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2025 for inngangen til 2025.