Publisert: 19.02.2024
Svak aktivitetsutvikling gjennom 2023
De første foreløpige nasjonalregnskapstallene for hele 2023 viser at BNP Fastlands-Norge som årsgjennomsnitt økte med 0,7 prosent. Denne økningen skyldtes aktivitetsøkning gjennom 2022 og ikke det som skjedde i 2023. Aktivitetsutviklingen gjennom 2023 bidro tvert imot til å senke årsveksten med 0,2 prosentpoeng og sesong- og kalenderjustert var fastlands-BNP på nøyaktig det samme nivået i desember 2023 som i desember 2022.
I 2023 var det to færre normale virkedager enn året før. Ifølge SSB ville årsveksten for fastlands-BNP vært 0,4 prosentpoeng høyere dersom antall virkedager hadde vært som i 2022. Dette endrer imidlertid ikke på konklusjonen om at det kun var utviklingen gjennom 2022 som bidro til veksten i årsgjennomsnitt.
Fastlands-BNP falt med 0,1 prosent i de to siste månedene av 2023, etter en økning på 0,3 prosent i september og oktober. Månedlige BNP-tall må alltid tas med en klype salt, og spesielt de ferskeste. Det er ikke all informasjon som finnes på månedsbasis og man får mer informasjon etter hvert som tiden går. Stort sett alle nasjonalregnskapstall jeg presenterer på måneds- eller kvartalsbasis er sesongjusterte, og sesongfaktorene justeres fortløpende ved ny informasjon. De sesongjusterte tallene er også mer eller mindre alltid korrigert for kalenderen – antall virkedager.
Antall virkedager er uendret fra 2023 til 2024.l BNP-nivået i desember 2023 var 0,2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for året. Et BNP-nivå i alle måneder likt med desember 2023 vil dermed gi en vekst i årsgjennomsnittet fra 2023 til 2024 på 0,2 prosent. Norges Banks siste BNP-prognose for 2024 fra desember som var på 0,1 prosent, betyr dermed at utviklingen gjennom 2024 må bidra svakt negativt – for at prognosen skal treffe og gitt at BNP-tallene i 2023 ikke revideres. En robust konklusjon er at prognosen innebærer en veldig svak aktivitetsutvikling også gjennom 2024.
Sysselsettingen i 2023 målt i personer økte med 1,3 prosent fra 2022, mens økningen i timeverk var 0,8 prosent. Forskjellen er konsistent med reduksjonen i virkedager, men det har også vært andre faktorer inne i bildet som til sammen har nullet hverandre ut. Andelen på deltid har ifølge AKU falt fra 2022 til 2023, og andelen med lang normaltid/overtid har økt. Men dette er motvirket av at det har vært en økning i kort deltid (15-24 år) og nedgang i lang deltid (25-54 år).
Det var høy vekst i sysselsettingen gjennom hele 2022 og til og med 1. kvartal 2023. Deretter har sysselsettingen målt i personer stått nesten stille. Sesong- og kalenderjusterte timeverkstall viser om lag samme utvikling fram til 1. kvartal 2023, mens det har vært noe vekst også etter det. Gjennomsnittlig faktisk arbeidstid har dermed gått litt opp.
Fall i etterspørselen fra husholdningene
Det er store svingninger i etterspørselsutviklingen fra måned til måned, men i desember var det en liten økning i privat konsum og en litt større økning i offentlig konsum og investeringer. Investeringene i øvrige hovedgrupper gikk ned, og det samme gjorde eksporten av tradisjonelle varer. Ser man utviklingen gjennom 2023 under ett, er det en klar svikt i privat konsum og boliginvesteringene. Utviklingen i næringsinvesteringene og ikke minst oljeinvesteringene trekker opp. Offentlig etterspørsel vokser på det jevne, mens det var stillstand i tradisjonell vareeksport.
Også for etterspørselen pregets veksten i årsgjennomsnittene fra 2022 til 2023 vel så mye av det som skjedde i 2022, og viser derfor et litt annet bilde. Klart svakest av hovedkomponentene var boliginvesteringene, med et fall på nesten 16 prosent, og med privat konsum på den neste plassen med en nedgang på 0,7 prosent. Øvrige hovedstørrelser økte fra 2022 til 2023. Oljeinvesteringene økte med 10,5 prosent, investeringene i fastlandsnæringene med nær 5, og tradisjonell eksport med vel 6 prosent. De offentlige investeringene økte med 2,8 prosent og offentlig konsum med 3,6 prosent.
Utsikter til høyere energiinvesteringer, men fall for industrien
SSBs investeringsundersøkelse indikerer at oljeinvesteringene, målt i volum, vil øke klart også i 2024. Investeringene i kraftforsyning ser også ut til å øke kraftig i 2024, mens volumet av industriinvesteringene trolig vil falle klart. Undersøkelsen peker mot at investeringsvolumene i kraftforsyning, bergverk og industri vil bli litt lavere i 2024 enn i 2023, men høyere når vi også tar med oljeinvesteringene. I undersøkelsen spørres det om anslag i løpende priser og prisveksten for denne type investeringer er for tiden meget høy. Hvilke forutsetninger som er gjort om prisutviklingen vil alltid innebære et tilleggselement til usikkerheten som ligger i slike forventningsundersøkelser.
Husholdningenes medianformue økte i 2022
Medianformuen, formuen til husholdningen som har like mange som er rikere og som er fattigere enn seg, var på nær 2 mill. kroner i 2022. Økningen fra året før var 6,3 prosent. Dette er ikke skattemeldingenes formuesbegrep, men den beregnede markedsverdien av blant annet egen bolig.
Medianformuen øker stort sett med alder. For par med småbarn var medianformuen vel 1,3 mill. kroner, mens den for par med store barn var på 2,6 mill. kroner. For par med voksne barn lå formuen på 4,1 mill. kroner. For par uten barn med eldste person over 67 år var medianformuen nær 5,1 mill. kroner, mens den for aleneboere i samme alder var 3,0 mill. kroner.
Det er økt boligformue som ligger bak formuesøkningen. Median bankinnskuddene gikk ned for de fleste grupper, men økte for de eldste. Samtidig var det en del som tærte på oppsparte bankinnskudd fra pandemiårene. Gjelda økte også for de fleste grupper, men med en del unntak.
29 prosent av husholdningene hadde en formue på over 4 millioner kroner. I Oslo var andelen høyest med 39 prosent, mens i Innlandet var på bunnen med 19 prosent.
Klar økning i byggekostnadene i januar
Materialkostnadene økte med 1,6 prosent fra desember til januar, mens byggekostnadsindeksen i alt økte med 0,7 prosent. Økningen i januar var større enn vanlig og uendret indeks ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 2,1 prosent. Dette kan indikere en klart høyere kostnadsvekst framover enn den relativt lave gjennom fjoråret som var en refleks av fall i råvareprisene fra høye nivåer.
Foreløpig rapport fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene
Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) anslår konsumprisveksten for 2024 til 4,1 prosent. Utvalget vil, som tidligere, lage en ny prognose som publiseres 12. mars. Denne prognosen vil ikke bli justert i den endelige rapporten fra utvalget som kommer litt senere.
Foreløpige tall viser at årslønnsveksten i fjor var 5,3 prosent for de største forhandlingsområdene samlet.
Svært overraskende ble årslønnsveksten for funksjonærer i NHO industribedrifter bare 4,0 prosent. Lavere bonuser enn året før bidro til å senke lønnsveksten blant funksjonærene med 0,5 prosentpoeng. Dette bidro til at årslønnsveksten for industrien i alt var 4,8 prosent, mens frontfagsrammen var 5,2 prosent. Enkelte arbeidstakerorganisasjoner har vært meget kritisk til at den faktiske lønnsveksten i industrien har vært høyere enn rammen i de tre foregående årene. De siste tallene endrer på dette, og tall fra TBU-rapporten viser at samlet lønnsvekst i industrien de siste 10 årene har tilsvart veksten i frontfagsrammen i denne perioden.
I kommunesektoren var lønnsveksten 5,6 prosent i 2023. I staten og Spekter gikk årslønnsveksten til dels klart over frontfagsrammen, med en vekst på hele 6,4 prosent i staten og 5,8 prosent i Spekter helse. Lønnsveksten i øvrige Spekter endte på 5,4 prosent.
I kommunesektoren bidro forskjøvet virkningstidspunkt pga. streiken i 2022 til å heve lønnsveksten i 2023 med 0,2 prosentpoeng. Staten peker på at lønnsveksten i forsvaret trakk lønnsveksten kraftig opp. Uten forsvaret var lønnsveksten i staten 5,9 prosent. Spekter peker at økning i andel leger har bidratt til å heve lønnsveksten i Spekter helse med 0,3 prosentpoeng.
Industrien kostnadsmessige konkurranseevne styrket seg kraftig i 2023 som følge av kronesvekkelsen. Norsk industris timelønnskostnader lå i fjor 18 prosent over industrien hos handelspartnerne i EU og Storbritannia, men andelen ble redusert med 15 prosentpoeng fra året før og 38 prosentpoeng fra toppen i 2012. At timelønnskostnadene er høyere i norsk industri enn i industrien hos de fleste av våre handelspartnere, reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå. Ifølge Holden IV-utvalget er det lite som tyder på at det var behov for styrkingen av den kostnadsmessige konkurranseevnen vi fikk i fjor for å få langsiktig balanse i norsk utenriksøkonomi.
Lønnskostnadsandelen i industrien i 2023 ser ut til å ha vært den laveste på mange år. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var andelen den laveste på over 50 år, med en andel på 72 prosent, mot et gjennomsnitt siden 1970 på 81 prosent. Disse andelene må imidlertid betraktes som svært usikre i de foreløpige tallene.
Norges Banks årstale
Inneholdt lite nytt, men er blitt tolket i retning av at det er liten grunn til å håpe på noen snarlig nedgang i styringsrenta.
Uendret oljepris, uendret krone og fond
Til tross for noen bevegelser gjennom uka var oljepris, kronekurs og oljefond svært likt nivåene for en uke siden. Fredag ettermiddag var oljeprisen 83 dollar per fat og oljefondet 16.550 mrd. kroner.
