Publisert: 18.02.2022

Nasjonalregnskap

Fastlands-BNP falt 0,4 prosent i desember, etter å ha økt i de syv foregående månedene med til sammen nær 6 prosent. Nivået i desember var 2,8 prosent høyere enn i februar 2020. Fallet i desember kan spores tilbake til nedgang i privat og offentlig konsum samt eksport, og har åpenbart mye med smittevernsrestriksjoner å gjøre. Investeringene økte derimot markert for alle hovedgrupper.

Fastlands-BNP økte med 4,2 prosent som årsgjennomsnitt. Det kraftigste vekstbidraget var fra privat konsum, som økte med 5,0 prosent. Bidraget fra offentlig konsum var også stort – og dette konsumet økte med 3,9 prosent. Eksporten bidro også markert til aktivitetsveksten og eksporten av tradisjonelle eksportvarer økte med 6,7 prosent og tjenester med 4,0 prosent.

For investeringene samlet var vekstbidraget svakt negativt. Investeringene i fastlands-næringene økte svært moderat med 2,2 prosent og boliginvesteringene økte med 2,6 prosent. Oljeinvesteringene og investeringene i offentlig forvaltning falt begge med rundt 3 prosent.

Sysselsettingen målt med utførte timeverk økte med 1,1 prosent fra 3. til 4. kvartal, etter å ha økt med tilsammen vel 6 prosent fra 2. kvartal 2020 til 3. kvartal 2021. Som årsgjennomsnitt var økningen i 2021 2,4 prosent, etter ett fall på 2,1 prosent i 2020. 

For de mest ekstreme nerdene – er det mulig å finne mer her

SSBs investeringsundersøkelse

Oljeselskapene investeringsanslag for i år viser omtrent det samme bilde som tidligere; en klar nedgang og kanskje enda litt mer markert enn sist. Nå kom også de første anslagene for 2023, og de overrasket ved å indikere en ytterligere volumnedgang på nærmere 10 prosent, mens både Norges Bank og SSB har regnet med en økning på 10 prosent. Så lang tid i forvegen er imidlertid usikkerheten meget stor, og en 10 prosent vekst kan slett ikke utelukkes.

Investeringene i kraftforsyning har gått kraftig ned gjennom de to foregående årene. Som årsgjennomsnitt gikk verdien av disse investeringene ned med nær 23 prosent. I år ligger det også an til klar nedgang, men ikke så sterk som i fjor.

Investeringene i industrien har gått kraftig opp i 4. kvartal 2021. Som årsgjennomsnitt ligger det an til at disse investeringene vil stige med over 10-15 prosent i volum.

Byggekostnader

Byggekostnadene økte med 0,5 prosent fra desember til januar. Dette er en mindre økning enn i tilsvarende periode året før, så 12-månedersveksten kom ned i 12,5 prosent. Materialprisene fortsatte å øke, men de er ventet å kunne gå noe ned framover. Arbeidskraftkostnadene vil derimot ganske sikkert øke.

Hvis indeksen holder seg uendret på januar-nivået – vil den på årsbasis i 2022 stige med 5,8 prosent. Dersom byggekostnadene for veganlegg øker like mye, vil dette alene gi et vekstbidrag til den totale kommunale deflatoren i år (lønns- og prisveksten kommunesektoren står over for) på 1,15 prosent.

Byggeareal

Igangsettingen av boliger gikk litt ned fra desember til januar, men nivået er likevel 5 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor. Svingningene er imidlertid ganske store fra måned til måned så hovedinntrykket er at den underliggende utviklingen er ganske stabil.

Igangsettingen av «andre bygg» (næringsbygg og hytter) falt, med hele 15 prosent. Det er imidlertid ikke nok til å hindre et inntrykk av underliggende vekst i igangsettingen av slike bygg. Januar-nivået var 14 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2021. 

Forventningsundersøkelse

Norges Banks forventningsundersøkelse viser ulike gruppers forventninger knyttet til blant annet lønn, pris og lønnsomhet. I gjennomsnitt venter økonomene og partene i arbeidslivet at årslønnsveksten i 2022 vil bli rundt 4 prosent og rundt 5 prosent i 2023. Næringslivledernes gjennomsnittlige forventninger til årslønnsveksten i egen bedrift var omtrent like høy. Her finnes undersøkelsen

TBU

Teknisk beregningsutvalg kom fredag med en første foreløpig rapport før årets inntektsoppgjør. Konsumprisveksten i 2022 anslås til 2,6 prosent, og årslønnsveksten for de store forhandlingsområdene samlet var 3,4 prosent i fjor ifølge de foreløpige tallene. Lønnsveksten i NHO-industri (frontfaget) var 3 prosent – 0,3 prosent høyere enn rammen som ble anslått etter oppgjøret, mens kommunesektoren endte på 2,7 prosent – altså rammen. Her er TBU-rapporten omtalt nærmere

Årstalen

Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt sin siste årstale torsdag. Det var lite dynamitt, men det var to økonomfaglige punkter jeg vil trekke fram – knyttet til handlingsregelen og inflasjon:

Olsens budskap om handlingsregelen var det samme som mange har trukket fram tidligere, også han selv: Regelen må justeres for å ta høyde for svingninger i verdien av fondet nå som fondet er blitt så stort sammenliknet med det årlig påfyllet av nye oljeinntekter. Aktuelle mekanismer kan være oljepengebruk basert på kontantstrøm fra fondet, jf. for eksempel uttalelsen fra det finanspolitiske rådet for noen uker siden eller et opplegg med buffer/sikkerhetsmargin.

I forbindelse med året lønnsoppgjør advarte Olsen mot lønns-pris-spiraler, og påpekte at slike ville bli møtt med ekstra renteøkninger. Advarslene gjaldt både i arbeidsmarkedet (lønn) og produktmarkedet (pris) og var spesielt knyttet til de høye strømprisene.

Det vesentlige er nok at en i lønnsoppgjøret ikke avtaler automatiske lønnsjusteringer avhengig av prisutviklingen. En slik automatikk kombinert med at skjermet næringsliv umiddelbart dytter alle kostnadsøkninger over i prisene vil typisk kunne bidra til at inflasjonen blir så høy at den blir et problem.

Høy lønnsvekst i konkurranseutsatte næringer, ut over det produktivitet og verdensmarkedspriser gir rom for, vil øke arbeidsledigheten for yrker og i regioner med nær tilknytning til næringene som da vil slite.

Høy inflasjon/prisvekst kan sies å innebære ulike problemer: Høy lønnsvekst svekker den kostnadsmessige konkurranseevne og skaper arbeidsledighet i industrien. Dersom resultatet blir ubalanse i utenriksøkonomien kan det være kjernen til nye ubehagelige bevegelser i rente, valutakurs og arbeidsledighet.

Stabil høy inflasjon er i liten grad et problem for en økonomi, men når inflasjonen er høy vil den fort også bli ustabil. Ustabil høy inflasjon innebærer realøkonomiske kostnader ved at det blir vanskeligere å inngå kontrakter fordi pris- og kostnadsutviklingen blir svært uforutsigbar. Konsekvensen blir lavere produksjon, produktivitet og sysselsetting og dermed redusert velferd.

Konsumprisveksten har ellers ingen rolle i frontfagsmodellen. Det er prisene på det konkurranseutsatt næringsliv produserer (og produktivitet) som gir rom for lønnsvekst. Men det at TBU publiserer anslag for KPI-veksten viser at denne likevel har betydning i oppgjørene. Tolkningen i teorien rundt frontfagsmodellen er at det er lønnsomheten i konkurranseutsatt næringsliv som danner den langsiktige rammen til lønnsveksten (hovedkursen), mens situasjonen i arbeidsmarkedet og prisveksten kan gi svingninger rundt hovedkursen. 

Markeder

Krona har gjennomgående svekket seg siste uke, mens oljeprisen har svingt med 90 og 96 dollar per fat som ytterpunkt. Oljefondet målt i kroner har svingt ganske mye i løpet av uka og var torsdag ettermiddag igjen oppe i 12.000 mrd. kroner, men fondet er fredag formiddag vel 100 mrd. kroner ned igjen.