Uke 7: Klar aktivitetsvekst i desember

Nasjonalregnskapet viser god vekst i norsk økonomi gjennom 2022

Fastlands-BNP økte med 0,4 prosent i november, etter to måneder med tilnærmet null-vekst ifølge reviderte tall. Fra et bunnivå i januar 2022, har BNP Fastlands-Norge økt med 4,1 prosent fram til desember i fjor. Veksten i årsgjennomsnittet var 3,8 prosent.

Konsum
Privat konsum økte kraftig i desember etter ganske sterk vekst også i de fire foregående månedene. På bakgrunn av høy prisvekst og renteøkninger, kan denne utviklingen virke overraskende. Desembertallet er svært påvirket av bilkjøp som økte med nesten 70 prosent etter en tosifret vekst også i november. Dette dreier seg om delvis om forsinkede leveranser og sterke insentiver til å få registrert biler før avgiftsøkningen for elbiler i 2023. Strømforbruket gikk også kraftig opp. Øvrig varekonsum gikk noe ned i desember, men det var ganske høy vekst i konsumet av tjenester.

Etter høy vekst i tre måneder, har offentlig konsum holdt seg ganske stabilt i november og desember. Mens konsumet i statsforvaltningen stort sett økte etter januar i fjor, har konsumet i kommuneforvaltningen gått ned etter den pandemirelaterte veksten i januar og februar i fjor. Som årsgjennomsnitt økt offentlig konsum med 0,1 prosent i fjor. I statsforvaltningen økte konsumet med 0,8 prosent, mens det i kommuneforvaltningen gikk ned med 0,6 prosent.

Eksport
Eksporten av både tjenester og tradisjonelle varer økte i desember, etter en mindre økning i november. Som årsgjennomsnitt falt den tradisjonelle vareeksporten med 0,3 prosent, mens eksporten av tjenester, som kom fra lave pandemi-relaterte nivåer, økte med nesten 25 prosent.  

Investeringer
Investeringene i alle hovedgrupper økte relativt moderat i desember. Som årsgjennomsnitt var det en kraftig investeringsøkning i tjenesteyting på fastlandandet og i industrien, mens investeringene i andre vareproduserende fastlandsnæringer gikk ned. Samlet var det en markert økning for fastlandsnæringene med 14,5 prosent. Oljeinvesteringen gikk klart ned med 5,5 prosent, mens boliginvesteringene gikk ned med 1,4 prosent. Investeringene i offentlig forvaltning gikk noe ned. Det var kommunesektoren som stod for økingen med en vekst på 3,5 prosent. Denne økningen må ses i lys av en nedgang på 7,9 prosent i 2021. I staten gikk investeringene i 2022 ned med 0,8 prosent, etter en nedgang på 2,3 prosent året før.  

Sysselsetting
Sysselsettingen målt i utførte timeverk økte jevnt gjennom annet halvår i fjor, etter litt høyere vekst gjennom første. Timeverkene var i 4. kvartal 2022 2,2 prosent høyere enn samme kvartal året før. Sammenliknet med siste kvartal før pandemien, dvs. 4. kvartal 2019, har timeverkene i gjennomsnitt økt med 0,9 prosent som årlig rate. I gjennomsnitt har økningen i ti-året før vært 1,1 prosent som årlig rate.   

Antall sysselsatt har økt litt mer enn antall timeverk gjennom 2022, og klart mer siden før pandemien med 1,3 prosent som årlig. Den enkelte sysselsatte har i gjennomsnitt arbeidet noe mindre. Forklaringen på dette kan være at antall kortsiktige arbeidsinnvandrere, som gjerne jobber full tid, har utviklet seg svakt og i noen grad blitt erstattet av grupper som jobber deltid. 

Nasjonalregnskapstallene gjelder i prinsippet alle grupper, mens AKUs tall for sysselsatte kun gjelder de som er registrert bosatte.    

Byggekostnader

Materialprisene økte med 1,2 prosent i januar 2023, slik at byggekostnadsindeksen for boliger samlet økte med 0,4 prosent. Januar-nivået var 6,2 prosent høyere enn i januar 2022. Som årsgjennomsnitt økte indeksen med 8,7 prosent i både 2022 og 2021.

SSBs investeringsundersøkelse for olje, kraft og industri

Anslag for investeringene i oljenæringen i 2023 er økt kraftig siden forrige undersøkelse investeringsundersøkelse, mens industrien og kraftforsyning antyder den samme utviklingen som sist. Investeringene i industrien ventes å øke klart mest og kraftforsyning noe mindre. Men det ligger nå også an til en klar vekst i olje. Utviklingen i disse viktige næringenes investeringer vil gi kraftige bidrag til å holde aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien oppe i 2023, mens mange andre etterspørselsgrupper peker i svakere retning.   

Skatteinngang

Skatteinngangen i alt utenom petroleumsskatten var 7,7 prosent høyere i januar i år, enn i januar i fjor. Skatteinngangen i kommunesektoren var derimot 0,6 prosent lavere.

Rikslønnsnemdas kjennelse knyttet til lærerstreiken

Kjennelsen kom fredag. Gruppene som var i streik, får lønnstillegg i tråd med oppgjøret som øvrige grupper aksepterte og med virkning fra datoen streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemd.

Den foreløpige rapporten fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene blir offentliggjort klokken 10 mandag 20. februar. Den vil blant annet inneholde tall for lønnsveksten i fjor for ulike forhandlingsområder, en prisprognose for 2023, og en rekke andre interessante temaer knyttet til norsk økonomi.

Renteutsikter

Etter de høye inflasjonstallene i forrige uke, og beskjedne tegn til et mindre stramt arbeidsmarked, hersker det liten tvil om at styringsrenta vil bli satt opp ved neste korsvei. Norges Banks renteprognose sier at styringsrenta ganske sikkert settes opp med 0,25 prosentpoeng i mars og mest sannsynlig ender der med en rentetopp på 3,0 prosent. Men en topp på 3,25 prosent er nesten like sannsynlig. 

NORDEA gikk etter KPI-tallene i forrige uke ut og økte sitt anslag på rentetoppen til 3,5 prosent. Også DNB-markets ser nå en klar mulighet for at styringsrenta kommer over 3,25 prosent.

Demografi

Regjeringen venter nå at det vil komme 44.000 flyktninger i år, en økning på 10.000 fra forrige anslag som også var høyere enn det SSB la til grunn i de siste befolkningsprognosene. Det virker dermed svært sannsynlig at befolkningen vil vokse mer i 2023, enn tidligere anslått. 

Norges Banks forventningsundersøkelse

Undersøkelsen viser blant annet at det er relativt stor variasjon i hva ulike grupper tror om inflasjonen 12 måneder framover. «Økonomene» sier i gjennomsnitt 4,3 prosent, partene i arbeidslivet 4,8 prosent, mens husholdningene forventer 6,0 prosent og næringslivsledere oppgir hele 6,7 prosent. 

Næringslivslederne venter en årslønnsvekst på 4,4 prosent i år, økonomene 4,5 mens partene i arbeidslivet tror på 4,8 prosent. 

Når det gjelder sysselsetting er bedriftslederne blitt mer optimistiske siden sist. Det er nå litt flere som regner med å ha ansatt flere om 12 måneder enn færre, og dette har snudd siden sist.

Markeder

Dette har vært en uke med ganske små markedsbevegelser. Krona svekket seg med 1 prosent fram til fredag klokka 1600, men en del av svekkelsen ble reversert senere. Verdien av oljefondet økte med om lag 200 mrd. kroner i løpet av uka, og er da om lag 250 mrd. kroner lavere enn forrige ukes rekord, men fortsatt 1.400 mrd. kroner mer enn ved nyttår. Oljeprisen falt gradvis gjennom uka, men hele fallet ble reversert fredag kveld og prisen endte der den startet – på 85 dollar per fat.