Uke 52: Økt varekonsum - uendret ledighet

Stabil normal AKU-ledighet

Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) begynte trenden i arbeidsledigheten å stige sommeren 2022, men stigningen stoppet opp tidlig i 2024. Sesongjustert falt ledigheten fra 4,0 i oktober til 3,7 prosent i november, mens trenden lå på 4,0 prosent av arbeidsstyrken for niende måned på rad.  Gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien var 4,0 prosent, men gjennomsnittet de siste 14 årene før pandemien var 3,8 prosent.

Målt i antall personer har det vært en positiv trend i sysselsettingen og arbeidsstyrken i det siste. Som andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder har begge steget 0,4 prosentpoeng siste halvåret, og var i november 1,2 prosentpoeng høyere enn rett før pandemien. Økningen var klart størst for de under 25 år, men også for gruppen 25 år og over var det en økning.

Antall utførte timeverk har fulgt en langt mindre positiv bane, og har utviklet seg svakt i siste to og et halvt år. Gjennom det siste året har utførte timeverk stort sett falt. Gjennomsnittlig timeverk per sysselsatt har i løpet av to år falt 2,6 prosent, og var i november vel 3 prosent lavere enn rett før pandemien. Nedgangen i begge perioder er klart størst for aldersgruppen 15-24 år, men er betydelig også for den eldre gruppen.

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en trendmessig vekst før pandemien. Etter februar 2020 har antallet vært lavere enn i tilsvarende måned rett før pandemien i nesten alle måneder. I det siste året har denne kortsiktige arbeidsinnvandringen stort sett også vært litt lavere enn i samme måned året før. Ifølge de foreløpige tallene for november, var det nesten 2.000 færre ikke-bosatte sysselsatte enn i november i fjor og det var nærmere 10.000 færre enn i november 2019. 

Dersom trendutviklingen for ikke-bosatte sysselsatte fra før pandemien hadde fortsatt, ville det økt arbeidsstyrken med om lag 43.000 eller 1,6 prosent, noe som isolert sett hadde økt arbeidsledighetsraten med 1,6 prosentpoeng.

Varekonsumet markert opp

Varekonsumindeksen (VKI), som utgjør varedelen av privat konsum i Nasjonalregnskapet, har vokst over 5 prosent fra juli til november. November-konsumet var 1,2 prosent høyere enn i oktober. Økningen både i november og gjennom de fire siste månedene har vært spesielt sterk for bilkjøpene, men det har også vært god vekst i de andre varekonsumkategoriene. Dette er et klart tegn på at det lenge forventede omslaget til god vekst i privat konsum er i gang. Men ettersom vi ikke har noe informasjon om den senere tids tjenestekonsum som utgjør en større del av privat konsum enn varekonsumet, kan vi ennå ikke slå dette fast med sikkerhet.

«Alle» har ventet at konjunkturene skulle slå om til moderat vekst enten i løpet av høsten eller tidlig i vinter. Et omslag til klar vekst i privat konsum er en viktig brikke i en slik utvikling. Forventningene baserer seg på økt reallønn og utsikter til lavere renter.  

Varekonsumet gikk en del opp og ned før den siste kontinuerlige oppgangen, og utviklingen var veldig svak tidlig på året. Uendret konsum fra november til desember vil dermed føre til at årsgjennomsnittet for varekonsumet bare vil øke med 1,1 prosent fra 2023 til 2024.

Litt mer varehandel

Varehandelsindeksen (VHI) uten motorvogner m.m. økte 0,3 prosent fra oktober til november. Indeksen har økt kontinuerlig gjennom det siste halvåret, men ikke med mer enn med 1,5 prosent. Uendret VHI fra november til desember vil innebære at årsgjennomsnittet vil vokse med bare 0,3 prosent fra 2023 til 2024.

VHI begrenser seg ikke til husholdningene og konsum. Utviklingen i denne indeksen trenger dermed ikke representere utviklingen i varekonsumet på en god måte, men er likevel favorittindikatoren for varekonsumet for mange analytikere. VHI bør imidlertid være den beste indikatoren for aktiviteten i varehandelen.

Litt sterkere krone, større fond og uendret oljepris

Krona styrket seg (importveid) med 0,5 prosent gjennom uka, men var fredag likevel 2,3 prosent svakere enn gjennomsnittet så langt i 2024. Oljeprisen har svingt lite i juleuka og var fredag 73 dollar per fat, det samme som i slutten av forrige uke. Verdien av oljefondet økte med 100 mrd. kroner gjennom uka og var fredag ettermiddag 19.850 mrd. kroner. Det er 1.350 mrd. kroner mer enn anslaget i nasjonalbudsjettet for inngangen til 2025.