Uke 50: Økt underliggende prisvekst

Elprisene trekker KPI-veksten ned

Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE), målt med 12-månedersveksten i KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer, gikk opp med 0,3 prosentpoeng i november til 3,0 prosent. Justert for nedgangen i barnehagepriser var 12-månedersveksten 3,3 prosent. Toppen for KPI-JAE i denne syklusen var 7,0 prosent i juni 2023.

Sesongjustert økte KPI-JAE fra september til oktober med 4,7 prosent regnet som årlig rate. Målt på denne måten gikk prisveksten ned eller var uforandret gjennom nesten et halvt år til og med september. Veksten var da bare 0,9 prosent, men det var kunstig lavt på grunn av den politisk bestemte reduksjonen i barnehageprisene. Justert for nedgangen i barnehageprisene har den sesongjusterte veksten vært 4,3 prosent gjennom de tre siste måneder og 3,3 prosent gjennom siste halvår.

12-månedersveksten i KPI-JAE økte fra oktober til november for norskproduserte varer, men var om lag uendret for tjenester og importerte varer. Nedgangen for tjenester gjaldt både husleier og øvrige tjenester, både de hvor arbeidskraft dominerer og de hvor andre innsatsfaktorer er viktigere.

Utviklingen i KPI-JAE er viktigst for rentesettingen ettersom den sier noe om utviklingen utenom de volatile energiprisene og avgifter/subsidier. Men det er den samlede konsumprisindeksen (KPI) som sier noe om kjøpekraften til inntekter og dermed er den viktigste indikatoren for hvordan prisene virker på folks økonomi.

KPI-veksten på 12-månedersbasis falt ned igjen til 2,4 prosent i november fra 2,6 prosent i oktober. Nedgangen forklares med at elektrisitetsprisene gikk langt mer opp fra oktober til november i år, enn i fjor. KPI-veksten i denne syklusen nådde sin topp på 7,5 prosent i oktober i 2022.

Det ligger nå an til at KPI-JAE ender med en årsvekst på 3,7 prosent i 2024, og at KPI-veksten kommer opp i 3,2 prosent. Med en fronfagsramme på 5,2 prosent vil reallønnsveksten trolig vil bli 2 prosent i år.

Økte byggekostnader

Byggekostnadsindeksen økte med 0,7 prosent i november, og var da 3,7 prosent høyere enn i november i fjor. Arbeidskraftkostnadene økte med 1,1 prosent, mens materialprisene økte 0,5 prosent. Lønnskostnadene innarbeides hver tredje måned, og materialkostnadene har økt med 1,2 prosent gjennom de siste tre månedene. På 12-måndersbasis økte arbeidskraftkostnadene med 3,6 prosent, mens materialkostnaden steg med 4,9 prosent. Dermed er det fortsatt materialkostnadene som øker mest både på helt kort og litt lenger sikt. Andre kostnader som transportkostnader og maskinkostnader har trolig bidratt til å dempe veksten i byggekostnadsindeksen, men her publiserer ikke SSB tall. Som årsgjennomsnitt vil byggekostnadene ganske sikkert øke med 3,7 prosent i år.

Et lite oppsving i produksjonen ifølge regionalt nettverk

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter samlet at aktivitetsveksten vil øke litt 1. kvartal neste år. Andelen bedrifter med full kapasitetsutnyttelse er uendret fra sist, og er på et litt lavere nivå enn gjennomsnittet siste 20 år. Andelen med full kapasitetsutnyttelse varierer betydelig mellom ulike næringer. Innen oljeleverandørindustrien er det nesten dobbelt så mange som gjennomsnittet for næringen, mens det i bygg og anlegg er under halvparten av gjennomsnittet for den næringen. Også i varehandelen er det klart færre enn normalt med full kapasitetsutnyttelse. Øvrige virksomheter ligger litt under gjennomsnittet. I vurderingen av egen økonomisk situasjon, er de klart mest optimistiske på Vestlandet, og mest pessimistiske i Innlandet. Gjennomsnittlig anslått lønnsvekst i 2025 er løftet fra 4,3 prosent sist til 4,5 prosent nå.

SSB venter nå et beskjedent oppsving i aktiviteten

SSB har nedjustert kraften i oppsvinget i norsk økonomi i deres siste prognoser, men har fremskyndet det slik at økonomien allerede er i oppgang. Som årsgjennomsnitt venter de nå at fastlands-BNP vil øke med 1,8 prosent i 2025 etter 0,9 prosent i 2024. Vekstanslagene for 2026 og 2027 er betydelig nedjustert fra nærmere 3 til 2,2-2,3 prosent.

Arbeidsledigheten (AKU) ventes å holde seg på eller i overkant av 4,0 prosent i år og framover. Sysselsettingen ventes å øke 0,6 prosent som årsgjennomsnitt i år og 0,8 prosent i 2025.

Husholdningenes etterspørsel i form av privat konsum og boliginvesteringer er en viktig drivkraft i utviklingen, og det anslås klar vekst i begge gjennom 2025 og 2026. Men SSB venter nå at boliginvesteringene som årsgjennomsnitt vil falle i 2025, før de øker i 2026. Privat konsum ventes derimot å øke med vel 3 prosent i både 2025 og 2026 etter en vekst på vel 1 prosent i år. Offentlig etterspørsel ventes å øke om lag i takt med den underliggende veksten i økonomien, mens tradisjonell vareeksport ventes å øke en del mer. Som årsgjennomsnitt ventes oljeinvesteringene å øke klart i år, men bare marginalt til neste år for så å falle de neste årene. Investeringene i fastlandsnæringene ventes å stige svakt gjennom neste år og videre framover. Men fall gjennom 2024 bidrar til fall i årsgjennomsnittet i 2025.

SSB har redusert prisprognosen (KPI-veksten) for i år til 3,2 prosent, og til 2,7 prosent i 2025.  Årslønnsveksten anslås nå til 4,3 prosent i 2025, etter 5,3 prosent i år. Boligprisen ventes å øke med 2,4 prosent i år og rundt 4,5 prosent de neste årene.

SSB legger til grunn at styringsrenta forblir uendret ut året, for deretter å reduseres fem ganger á 0,25 prosentpoeng gjennom 2025. Styringsrenta i Norge har siden desember i fjor ligget på 4,5 prosent. Gjennomsnittlig rente på rammelån ventes å gå ned fra 6,0 prosent i år, til 5,7 prosent neste år.

Litt sterkere krone, høyere oljepris og ny fondsrekord

Krona har vært ganske stabil i den siste måneden. Den beskjedne svekkelsen gjennom forrige uke ble reverserte gjennom denne. Oljeprisen økte gjennom uka fra 71 til 74 dollar per fat. Verdien av oljefondet økte litt på mandag og passerte 20.100 mrd. kroner som ny rekord, men gikk deretter ned og var fredag ettermiddag 19.850 mrd. kroner. Det er 1.350 mrd. kroner mer enn anslaget i nasjonalbudsjettet for inngangen til 2025.