Publisert: 03.02.2025

AKU-ledighet trender oppover i lav fart – litt over “normalnivå” 

Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) begynte trenden i arbeidsledigheten å stige sommeren 2022, men stigningen bremset opp tidlig i 2024. Sesongjustert økte ledigheten fra 3,7 prosent i november til 4,2 i desember, etter en nedgang fra 4,1 prosent i oktober. AKU er en utvalgsundersøkelse og SSB anbefaler å legge størst vekt på trendutviklingen. Trenden er hevet 0,1 prosent til 4,1 prosent i november og desember. Gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien var 4,0 prosent, men gjennomsnittet de siste 14 årene før pandemien var 3,8 prosent.

Målt i antall personer har det vært en positiv trend i sysselsettingen og arbeidsstyrken i det siste. Som andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder har begge steget 0,2-0,3 prosentpoeng siste halvåret, og var i desember om lag 1 prosentpoeng høyere enn rett før pandemien. Økningen var klart størst for de under 25 år, men også for gruppen 25 år og over var det en liten økning.

Antall utførte timeverk har fulgt en langt mindre positiv bane, og har utviklet seg svakt i to og et halvt år. Gjennom slutten av 2023 og ut høsten 2024 har timeverkene stor sett falt. Gjennomsnittlig timeverk per sysselsatt har i løpet av to år falt vel 2 prosent, og var i desember 3 prosent lavere enn rett før pandemien. Nedgangen i begge perioder er klart størst for aldersgruppen 15-24 år, men er betydelig også for den eldre gruppen.

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en trendmessig vekst før pandemien. Etter februar 2020 har antallet vært lavere enn i tilsvarende måned rett før pandemien i nesten alle måneder. I det siste året har denne kortsiktige arbeidsinnvandringen stort sett også vært litt lavere enn i samme måned året før. Ifølge de foreløpige tallene for desember, var det nesten 2.000 færre ikke-bosatte sysselsatte enn i samme måned i fjor og det var 8.000 færre enn i desember 2019.

Dersom trendutviklingen for ikke-bosatte sysselsatte fra før pandemien hadde fortsatt, ville det økt arbeidsstyrken med om lag 41.000 eller 1,6 prosent, noe som isolert sett hadde økt arbeidsledighetsraten med 1,4 prosentpoeng.

Litt lavere NAV-ledighet

Antall helt arbeidsledige steg sakte i nesten to og et halvt år, men flatet ut mot slutten av fjoråret og gikk litt ned i januar. Det var 1 prosent færre helt ledige i januar enn i desember, men som andel av arbeidsstyrken har ledigheten vært uendret på 2,1 prosent siden september i fjor. I gjennomsnitt var ledighetsraten 2,7 prosent i tiåret før pandemien.

Bruttoarbeidsledigheten som også inkluderer arbeidsledige på tiltak steg tilnærmet kontinuerlig gjennom 2024 med i gjennomsnitt 700 personer i måneden. I januar var det 800 færre ledige enn i desember. Som andel av arbeidsstyrken har bruttoledigheten holdt seg på 2,1 prosent de fem siste månedene.  Gjennomsnittet 2010-2019 var på 3,3 prosent.

Antall delvis ledige har endret seg svært lite siste to og ett halvt år, men gikk litt mer markert ned fra desember og endte på det laveste nivået siden juni 2023. De delvis ledige har utgjort 0,7-0,8 prosent av arbeidsstyrken i nesten tre år, og kom ned i 0,7 prosent i januar. Gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien var 1,1 prosent.

Arbeidsledigheten gikk mest ned i Buskerud, Innlandet, Rogaland, Vestland, Nordland og Finnmark. I Vestfold var det en økning i arbeidsledigheten, mens i øvrige fylker endret ledigheten seg lite. Som andel av arbeidsstyrken er ledigheten klart størst i Østfold hvor bruttoledigheten er 1,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet og andelen helt ledige 0,8 prosentpoeng høyere. Troms ligger i den andre enden av skalaen med ledighetsrater om lag 1,0 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Rogaland og Nordland er andre fylker hvor arbeidsledighetsratene er klart lavere enn landsgjennomsnittet, mens Oslo, Vestfold og Telemark ligger en del over.

Tilgangen på ledige stillinger gikk litt opp fra desember, men januar-tilgangen var marginalt lavere enn gjennomsnittet i 2024.

Varekonsumet falt i desember

Varekonsumindeksen (VKI), som utgjør varedelen av privat konsum i Nasjonalregnskapet, økte gjennom første halvår 2024, men falt kraftig i juli. Etter juli har varekonsumet økt på ny, men falt 1,1 prosent i desember. Fra juli til desember økte konsumet med 1,8 prosent.  Det er ganske store svingninger fra måned til måned, som blant annet kan ha sammenheng med at tallene er vanskelige å sesongjustere. Noe av støyen blir borte ved å se på kvartalstallene. Konsumet i 4. kvartal 2024 var 1,0 prosent høyere enn i 3. kvartal, eller hele 4 prosent som årlig rate. Isolert sett peker det i retning om at et klart oppsving er i gang, mens månedstallene heller kaldt vann i den tolkningen.

Årsgjennomsnittet for varekonsumet økte bare med 0,8 prosent fra 2023 til 2024. Strømforbruket bidro positivt, mens bilkonsumet falt litt og matvarekonsumet steg svært lite. Øvrig varekonsum økte med 1,1 prosent.

Marginalt lavere varehandel  

Varehandelsindeksen (VHI) uten motorvogner m.m. falt 0,1 prosent fra november til desember. Indeksen har økt nesten kontinuerlig gjennom det siste halvåret, med til sammen 1,5 prosent. Det var en tendens til fall i varehandelen gjennom 2023 og fram til juni 2024. Årsgjennomsnittet økte derfor bare 0,2 prosent fra 2023 til 2024.

VHI begrenser seg ikke til husholdningene og konsum. Utviklingen i denne indeksen trenger dermed ikke representere utviklingen i varekonsumet på en god måte, men er likevel favorittindikatoren for varekonsumet for mange analytikere. VHI bør imidlertid være den beste indikatoren for aktiviteten i varehandelen.

Lavere gjeldsvekst i kommunesektoren og i husholdningene 

Gjeldsveksten (innenlandsk) i kommunesektoren på 12-månedersbasis har ligget mellom knappe 8 til 10 prosent i de siste 12-måneder. I desember kom veksten ned i 7,2 prosent, det laveste i denne perioden. Gjeldsveksten i kommunesektoren nådde en bunn i august 2022 med 3,6 prosent.   

Sesongjusterte tall viser at det var en jevnt høy vekst gjennom første halvår i 2024, på 9 prosent regnet som årlig rate. Gjennom andre halvår har veksten gått klart ned. I halvåret samlet økte gjelda med 5,6 prosent som årlig rate og i desember var økningen kommet ned i 2,5 prosent.    

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld har økt gradvis fra 3,0 prosent i mars og april til 3,9 prosent november. I desember kom en korreksjon og gjeldsveksten ble 3,7 prosent. Sesongjusterte månedstall viser at gjeldsveksten fra måned til måned tok seg markert opp fra et bunnivå i starten av året. Nå har gjeldsveksten avtatt i to måneder på rad og i desember var økningen som årlig rate 3,1 prosent. Dette kan isolert sett dempe optimismen om et raskt og klart oppsving i husholdningenes etterspørsel og spesielt knyttet til boliginvesteringene.

Liberaliseringen av utlånsforskriften fra årsskiftet, hvor kravet til egenkapital ble redusert fra 15 til 10 prosent, kan imidlertid være en faktor som forklarer lavere gjeldsvekst mot slutten av fjoråret. Kravet til egenkapital er senket slik at folk etter nyttår har hatt muligheter til å låne mer til boligformål. Noen kan dermed ha utsatt opplåningen. Uavhengig av det vil det være naturlig å tro at gjeldsveksten vil ta seg opp i januar, som en direkte følge av endringen i forskriften. Ifølge Nordea har det vært en kraftig vekst i antall lånesøknader.

For bedriftene har både gjeldsveksten og gjeldsnivået falt de to siste månedene av 2024. I desember var 12-månedersveksten rekordlav med 1,3 prosent. Sesongjusterte tall viser at gjelda falt med 2,3 prosent fra oktober til desember regnet som årlig rate. Gjennom siste halvår var det en vekst på 1,6 prosent.

Flytende renter på boliglån marginalt ned

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes totale utestående lån med pant i bolig gikk ned med 0,01 prosentpoeng i desember til 5,77 prosent, og har med det gått ned med 0,07 prosentpoeng fra toppen i månedene mars til mai. Nye boliglån med flytende rente falt også med 0,01 prosentpoeng til 5,68 prosent.

Lange renter på nye boliglån gikk markert ned i desember etter en større økning i november. Rentene med 3-5 års løpetid gikk mest ned med 0,31 prosentpoeng til 4,69 prosent. Det er 0,4 prosentpoeng høyere enn bunnen i september 2024, men 0,7 prosentpoeng lavere enn toppen i oktober 2023. Fastrentelånene på under 3 år og over fem år falt begge med knappe 0,2 prosentpoeng. Renta for lån med bindingstid under 3 år var 4,69 prosent, mens renta over fem års bindingstid var 4,53 prosent.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk opp med 0,04 prosentpoeng til 2,85 prosent, som er det høyeste nivået på mer enn ti år.

Rentemøter i utlandet

Den europeiske sentralbanken ESB senket torsdag styringsrenta til 2,75 prosent. Ifølge Finansavisen venter markedet (altså ikke prognoser, men hva som kan tolkes av markedsrenter med ulik løpetid), ytterligere kutt på 0,75 prosentpoeng i år.

Tidligere i uka kuttet Sveriges Riksbank styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 2,25 prosent, mens den kanadiske med samme kutt kom ned i 3,0 prosent.

Amerikanske FED holdt renta derimot uendret med 4,25-4,5 prosent. Den Japanske sentralbanken økte renta til 0,5 prosent forrige uke, det høyeste nivået de har hatt siden før finanskrisen.

Litt svakere krone, lavere oljepris og ny fondsrekord 

Svingningene i kronas importveide verdi var også denne uka små, og importveid var krona fredag ettermiddag 0,2 prosent svakere enn fredag i forrige uke. Krona var da 0,2 prosent sterkere enn ved utgangen av 2024 som igjen var 2,0 prosent svakere enn årsgjennomsnittet.   

Oljeprisen har gått ned 2 dollar i løpet av uka og var fredag kveld 76 dollar per fat. Nasjonalbudsjettet for 2025 anslo gjennomsnittsprisen til 79 dollar for 2025, altså 3 dollar eller nær 4 prosent lavere. Målt i kroner var anslaget 829 kroner per fat, mens prisen fredag kveld var 4 prosent høyere.

Oljefondet satte nye rekorder denne uka og var fredag morgen 20.275 mrd. kroner. Fredag kveld var verdien av fondet 20.150 mrd. 150 mrd. kroner mer enn i slutten av uke 4. Det offisielle nivået på oljefondet ved utgangen av 2024 var 19.755 mrd. kroner, 1.255 mrd. kroner mer enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2025.