Uke 5: Stabil arbeidsledighet og fallende gjeldsvekst

Arbeidsledigheten med hvileskjær i museskrittøkningen

Antall helt arbeidsledigheten registrert hos NAV gikk marginalt ned i januar med 0,3 prosent, etter å ha økt med i gjennomsnitt 1,0 prosent hver måned fra juli 2022 til desember 2023. Den såkalte bruttoledigheten, helt ledige tillagt ledige på tiltak, fortsatte derimot å øke i januar.

Det var i januar 8.800 eller 18 prosent flere helt ledige enn da denne ledigheten nådde bunnen i juli 2022. Bruttoledigheten nådde bunnen i november 2022 og har siden økt med 11.300 eller 19 prosent. En raritet er at NAV oppgir at bruttoledigheten som andel av arbeidsstyrken gikk ned fra 2,4 prosent i desember til 2,3 prosent i januar, samtidig som antallet økte med 0,5 prosent. Forklaringen er knyttet til nevneren. Arbeidsstyrken består av summen av arbeidsledige og sysselsatt, og per i dag finnes det ikke tall for sysselsettingen i noen måned av 2024. NAV bruker tall fra året før og endrer dette bare ved årsskiftene. Arbeidsstyrken sesongjusteres heller ikke (alle tall jeg referer til oppgis som sesongjusterte). Nevneren økte med vel 1 prosent fra desember i fjor til januar i år (over 14 prosent som årlig rate), noe som neppe representerer realitetene. Disse andelstallene fra NAV må dermed tas med en klype salt.  

Antall helt ledige som andel av arbeidsstyrken var 1,9 prosent i januar, mens den i bunnen var 1,6 prosent. Tilsvarende for bruttoledighet var 2,0 i november 2022 og 2,3 prosent i januar 2024.

Ledigheten er fremdeles lav i et historisk perspektiv - gjennomsnittet for perioden etter finanskrisen og før pandemien var 2,6 prosent for helt ledige, og 3,4 prosent for bruttoledigheten.

Andelen helt arbeidsledige lå i januar klart over landsgjennomsnittet i Oslo, Vestfold, Telemark, Østfold og Finnmark med 0,5-0,6 prosentpoeng. I Trøndelag, Nordland og Troms lå ledigheten klart under med 0,4-0,7 prosentpoeng. I øvrige fylker ligger andelen helt ledige tett på landsgjennomsnittet. Endringene fra desember var stort sett nokså beskjedne, men antall helt ledige ble klart redusert i Trøndelag og Finnmark.

Tilgangen på ledige stillinger økte fra desember til januar med 10 prosent, og var da 19 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2023.

Gjeldsveksten fortsetter å falle for husholdningene og fastlandsbedriftene

Gjeldsveksten på 12-månedersbasis for husholdningene falt med 0,1 prosentpoeng fra november til 3,1 prosent i desember 2023. Dette er den laveste vekstraten som er målt siden 1995. Sesongjusterte tall viser at gjeldsveksten de to siste månedene regnet om til årlig rate har vært enda lavere – 2,7 prosent. Husholdningenes gjeldsvekst har falt gjennom de siste to årene, og grovt sett helt siden slutten av 2018. Gjeldsveksten er nå langt lavere enn lønns- og prisveksten. Samtidig har befolkningen økt med vel 1 prosent det siste året. Realgjelda, gjelda i forhold til lønn eller konsumpriser, faller. Det samme gjør gjeldsbelastningen, gjeld i forhold til inntekt, mens rentebelastningen nok stiger. 

I bedriftene er gjeldsveksten kommet enda lenger ned – til 2,6 prosent i desember. Sesongjusterte tall viser at gjeldsnivået har gått ned gjennom de to siste måneden. F Dette representerer en fortsettelse av en klar tendens til lavere gjeldsvekst etter en topp i februar i fjor hvor gjelda vokste med 8,2 prosent.

Kommunesektoren er fortsatt «avvikeren», med en uendret gjeldsvekst på 7,8 prosent i desember. Sesongjusterte tall viser at veksten gjennom siste halvår nesten er oppe i 10 prosent som årlig rate.   

Boligrenta har økt med over 200 prosent på to og et halvt år

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes utestående lån med pant i bolig var 5,72 prosent i desember 2023 etter en marginal økning fra måneden før. Gjennom 2023 økte renta med 1,63 prosentpoeng. Økningen har vært på 3,9 prosentpoeng fra bunnen i 2. kvartal 2021.

Lange renter har falt en del utover høsten og renta på alle nye fastrentelån gikk ned med 0,53 prosentpoeng fra oktober til desember, til 4,91 prosent. Renta er ganske lik mellom ulike bindingstider, med 4,98 prosent for 1-3 år og 4,80 prosent for over 5 år. Fallet i lange renter er en respons på endringer i pengemarkedet, som igjen reflekterer forventninger i pengemarkedet lenger fram i tid.   

Styringsrenta var 0 fra 7. mai 2020 til 22. september 2021, og har deretter økt – nå sist i desember med 0,25 prosentpoeng, og nivået er nå 4,5 prosent. Varslingsplikten er seks uker før endring kan tre i kraft, så effekten av den siste renteøkningen vil tidligst kunne vise seg i januar-statistikken.

Gjennomsnittlig rente for husholdningenes ubundne innskudd var 2,56 prosent i desember etter å ha økt 1,19 prosentpoeng gjennom 2023 og 2,34 prosentpoeng siden bunnivået i 2021.

Høy avkastning av oljefondet i 2023

Avkastningen av fondet var 16 prosent eller 2.200 mrd. kroner. Svakere krone trakk fondet opp med vel 400 mrd. kroner. Fondet ble tilført 700 mrd. kroner og verdien av fondet endte opp i 15.765 mrd. kroner ved utgangen av 2023.

I 2022 var avkastningen -14 prosent, men da ble fondet tilført nesten 1.100 mrd. kroner. Sammen med effekten av at krona også svekket seg gjennom 2022 økte fondet (målt i kroner) marginalt i verdi også gjennom 2022. 

Fall i oljepris og krona, mens fondet er rekordstort

Oljeprisen har falt 5 dollar i løpet av uka til 77 dollar per fat. Som en skulle vente har det bidratt til at krona har svekket seg. Fredag formiddag hadde svekket krona seg importveid med 0,6 prosent fra samme tid uka før. Men krona har etter det svekket seg betydelig. Oljefondet nådde dermed nye rekorder og var fredag ettermiddag 16.550 mrd. kroner - 450 mrd. kroner større enn uka før.