Uke 48: Små endringer i arbeidsmarkedet

Marginalt høyere, men ganske normal AKU-ledighet

Trenden i arbeidsledigheten begynte å stige for vel to år siden ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), men stigningen stoppet opp tidlig i 2024. Sesongjustert økte ledighetsraten med 0,1 prosentpoeng til 4,1 prosent i november. Trenden har ligget på 4,0 prosent av arbeidsstyrken i åtte måneder på rad. Gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien var 4,0 prosent, men gjennomsnittet de siste 15 årene før pandemien var 3,8 prosent.

Målt i antall personer har det vært en positiv trend i sysselsettingen og arbeidsstyrken det siste halvåret, med en årlig rate på 1,6 prosent. Målt i timeverk har det derimot vært en tendens til nedgang.   

AKU-tallene gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en trendmessig vekst før pandemien. Etter februar 2020 har antallet vært lavere enn i tilsvarende måned rett før pandemien i nesten alle måneder. I det siste året har denne kortsiktige arbeidsinnvandringen stort sett også vært litt lavere enn i samme måned året før. Ifølge de foreløpige tallene for oktober, var antallet også nå litt lavere enn ett år tidligere. I september og oktober var det 500 færre ikke-bosatte sysselsatte enn i samme måneder i fjor, mens det i gjennomsnitt for årets ti første måneder var 2.000 færre. Det kan dermed se ut som om den kortsiktige arbeidsinnvandringen er i ferd med å stabilisere seg.  

Dersom trendutviklingen for ikke-bosatte sysselsatte fra før pandemien hadde fortsatt, ville det økt arbeidsstyrken med om lag 44.000 eller 1,6 prosent, noe som isolert sett hadde økt arbeidsledighetsraten med 1,6 prosentpoeng.

Lav NAV-ledighet tikker oppover

Antall helt arbeidsledige har steget sakte og sikkert i snart to og et halvt år. Det var 15.000 personer eller vel 30 prosent flere ledige i november enn i juli 2022, mens økningen fra oktober til november var 500 personer eller knappe 1 prosent.

Målt som andel av arbeidsstyrken har ledigheten vært uendret i de tre siste månedene på 2,1 prosent. Fra september i fjor til april i år holdt ledighetsraten seg på 1,9 prosent. I fjor var årsgjennomsnittet 1,8 prosent, mens det så langt i år ligger på 2,0 prosent noe som ganske sikkert også blir årsgjennomsnittet. Andelen helt ledige i november var 0,6 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien.

Bruttoarbeidsledigheten som også inkluderer arbeidsledige på tiltak, har også holdt seg om lag uendret fra september. Høsten 2022 og vinteren 2023 var denne ledigheten nede i 2,0 prosent. Siden har dette målet på ledighet økt en del og utgjorde i september-november 2,6 prosent av arbeidsstyrken. I fjor var årsgjennomsnittet 2,2 prosent, mens det så langt i år ligger på 2,5 prosent. Gjennomsnittlig bruttoledighet i perioden mellom finanskrisen og pandemien var 3,3 prosent.

Antall delvis ledige har endret seg svært lite siste to og et halvt år. De delvis ledige har utgjort 0,7-0,8 prosent av arbeidsstyrken. Gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien var 1,1 prosent.

Endringene i arbeidsledigheten i fylkene er gjennomgående liten. I de fleste fylkene er det en liten oppgang. Oppgangen er størst i Møre og Romsdal, mens nedgangen er størst i Vestfold og Tromsø. Andelen helt ledige (ikke sesongjustert) var i november klart lavest i Tromsø med 1,2 prosent og Nordland med 1,6 prosent. Klart høyest lå Østfold med 2,7 prosent, Oslo med 2,5 og Finnmark med 2,4 prosent. Øvrige fylker avvek maksimalt 0,3 prosentpoeng fra landsgjennomsnittet (ujustert) på 2,0 prosent.

Tilgangen på ledige stillinger gikk litt ned i november, men var bare marginalt lavere enn årsgjennomsnittet i fjor. 

Litt høyere sykefravær – høyeste på 15 år

Det sesongjusterte sykefraværet utgjorde 7,2 prosent av avtalte dagsverk i 3. kvartal 2024, 0,1 prosentpoeng høyere enn i 2. kvartal. Man må tilbake til svineinfluensaen i 2009 for å finne et høyere fravær.

Det var særlig det egenmeldte sykefraværet som økte i 3. kvartal, men også det legemeldte økte litt. Det egenmeldte sykefraværet har imidlertid vært høyere i flere andre kvartaler de siste tre årene. I et litt mer langsiktig perspektiv er det det legemeldte sykefraværet som har økt. I de fem siste årene før pandemien lå det legemeldte sykefraværet meget stabilt rundt 4,8 prosent. Etter vel ett år ut i pandemien begynte dette sykefraværet å øke med svingninger rundt en klart stigende trend. I årets 3. kvartal var det legemeldte sykefraværet 1,2 prosentpoeng, eller 25 prosent, høyere enn gjennomsnitt i de fem siste årene før pandemien.      

Litt mer varehandel

Varehandelsindeksen (VHI) uten motorvogner m.m. økte 0,2 prosent fra september til oktober. VHI har også en indikator som inkluderer bilkjøp og bilreparasjoner, og den indikatoren steg med 0,6 prosent. Begge september-indeksene er 0,7 prosent lavere enn gjennomsnittet i år fram til august.

Varehandelen økte voldsomt i starten av pandemien da det var mye begrensninger på tjenestekonsum. VHI uten biler nådde en solid topp allerede på sensommeren 2020, mens toppen for varehandelen inkludert biler nådde toppen et knapt år senere. Etter disse toppene gikk VHI uten biler ned fram til våren 2023 og har deretter flatet ut. Når bilene inkluderes varte nedgangen enda lenger, men nedgangen ble stadig mindre bratt. Det kan se ut til at bunnpunktet ble nådd i juni i år. Grovt sett kan man snakke om et ganske stabilt varehandelsnivå så langt i år.

«Alle» venter at konjunkturene skal slå om til moderat vekst enten i løpet av høsten eller tidlig i vinter. Et omslag til klarere vekst i privat konsum er en viktig brikke i en slik utvikling, underbygget av økt reallønn og utsikter til lavere renter.

Varehandelsindeksen begrenser seg ikke til husholdningene og konsum. Utviklingen i denne indeksen trenger dermed ikke representere utviklingen i varekonsumet fullt ut. Men det fremstår som ganske klart at det ennå ikke har vært noe markert oppsving.

Husholdningenes gjeldsvekst økte litt, men er fortsatt lav

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld har økt gradvis fra 3,0 prosent i mars og april til 3,7 prosent i oktober. Med en inflasjon på 2,6 prosent og en befolkningsvekst på 0,9 prosent blir realveksten per person om lag 0,2 prosent. I en situasjon med en reallønnsvekst på rundt 1,0 prosent vil gjeldsbelastningen (gjeld i forhold til inntekt) for husholdningssektoren i alt trolig fortsette å gå ned.

Sesongjusterte månedstall viser at gjeldsøkningen fra måned til måned har tatt seg markert opp fra et bunnivå i starten av året, og gjennom siste halvår har veksten vært ganske stabil og på til sammen 4,2 prosent som årlig rate. Vi venter på tegn til at etterspørselen fra husholdningene skal ta seg opp slik mange venter. Dette er et lite tegn i den retning.

For bedriftene gikk gjeldsveksten ned fra en topp på 8,2 prosent i februar 2023 til 1,4 prosent i mai i år. Gjeldsveksten på 12-månedersbasis har deretter holdt seg meget stabil på 2,3-2,4 prosent. Sesongjusterte tall viser at gjeldsveksten var 2,2 prosent gjennom siste halvår regnet som årlig rate.

Stabilt høy gjeldsvekst i kommunesektoren

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis har ligget mellom knappe 8 til nesten 10 prosent gjennom de siste 12-måneder. I oktober var veksten 9,2 prosent. Sesongjusterte tall viser at gjeldsveksten, fra måned til måned, har økt med 8,0 prosent gjennom siste halvår regnet som årlig rate. Gjeldsveksten målt på denne måten har gått litt ned så langt gjennom andre halvår, og i oktober var veksten 6,1 prosent. Gjeldsveksten i kommunesektoren nådde en bunn i august 2022 med 3,6 prosent. 

Flytende renter litt ned, oppgang i lange

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes totale utestående lån med pant i bolig gikk marginalt ned i oktober til 5,68 prosent, og har med det gått ned med 0,05 prosentpoeng fra toppen i april. Nye boliglån med flytende rente gikk litt mer ned, med 0,05 prosentpoeng i oktober til 5,65 prosent. Det er 0,10 prosentpoeng lavere enn toppen i april.

Lange renter på nye boliglån gikk litt opp fra september til oktober, etter en markert nedgang i september. De lengste rentene gikk mest opp: Gjennomsnittlig rente på nye lån med pant i bolig med over fem års rentebinding var 4,47 prosent i oktober, 0,26 prosentpoeng høyere enn måneden før. Med 3-5 års rentebinding gikk renta opp med 0,09 prosentpoeng til 4,38 prosent. Med 1-3 års rentebinding var oppgangen 0,04 prosentpoeng til 4,51 prosent. 

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk ned 0,05 prosentpoeng til 2,79 prosent i september.

Litt svakere krone, lavere oljepris og større fond

Krona var importveid ganske stabil gjennom uka og endte marginalt svakere enn forrige fredag, 1,5 prosent svakere enn årsgjennomsnittet for 2023. Oljeprisen falt 3 dollar denne uka og prisen var fredag kveld 72 dollar per fat. Verdien av oljefondet økte gjennom uka med 200 mrd. kroner til 19.600 mrd. kroner.