Uke 46: Lavere prisvekst – økte investeringer

Lavere underliggende prisvekst

Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE), målt med 12-månedersveksten i KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer, gikk ned med 0,4 prosentpoeng i oktober til 2,7 prosent. Inflasjonsraten har nå falt kontinuerlig gjennom de siste 12 månedene, men er altså fremdeles over målet til Norges Bank på 2,0 prosent. Toppen i denne indikatoren for underliggende inflasjon i denne syklusen var 7,0 prosent i juni 2023.

Sesongjustert økte KPI-JAE fra september til oktober med 2,8 prosent regnet som årlig rate. Målt på denne måten gikk prisveksten ned eller var uforandret gjennom nesten et halvt år til og med september. Veksten var da bare 0,9 prosent, men det var kunstig lavt på grunn av den politisk bestemte reduksjonen i barnehageprisene. Justert for barnehageprisnedgangen ville 12-månedersveksten i KPI-JAE vært 3,0 prosent i oktober, og den sesongjusterte veksten ville gått ned fra september til oktober. Med denne justeringen er prisveksten gjennom de siste seks måneder 2,6 prosent regnet som årlig rate. Dersom prisveksten måned til måned blir på det nivået hver måned ut neste år, vil årsgjennomsnittet for KPI-JAE øke med 3,7 prosent i år og 2,5 prosent neste år.

12-månedersveksten i KPI-JAE var uendret fra september til oktober for norskproduserte varer, men avtok for tjenester og importerte varer. Nedgangen for tjenester gjaldt både husleier og øvrige tjenester, både de hvor arbeidskraft dominerer og de hvor andre innsatsfaktorer er viktigere.

Utviklingen i KPI-JAE er viktigst for rentesettingen ettersom den sier noe om utviklingen utenom de volatile energiprisene og avgifter/subsidier. Men det er den samlede konsumprisindeksen (KPI) som sier noe om kjøpekraften til inntekter og dermed er den viktigste indikatoren for hvordan prisene virker på folks økonomi.

KPI-veksten på 12-månedersbasis falt ned igjen til 2,6 prosent i oktober etter 3,0 prosent i september. Nedgangen forklares ved utviklingen i KPI-JAE, men utviklingen i elektrisitetsprisene trakk i sammen retning: De økte mindre mellom disse månedene i år enn i fjor. KPI-veksten i denne syklusen nådde sin topp på 7,5 prosent i oktober i 2022.

Hvis KPI-JAE ender opp med en årsvekst på 3,7 prosent, kan det ligge an til at KPI-veksten kommer litt under Norges Banks anslag på 3,2 prosent. Etter at TBU for inntektsoppgjørene de tre siste årene har undervurdert KPI-veksten, ser det ut til at de i år vil overvurdere veksten med rundt 1,0 prosent. Med en fronfagsramme på 5,2 prosent vil reallønnsveksten trolig vil bli 2 prosent eller litt over.

Økte byggekostnader – lavere prisvekst

Materialprisene økte med 0,5 prosent i oktober som igjen økte byggekostnadene i alt med 0,3 prosent. Så langt i inneværende år har byggekostnadene økt med 2,9 prosent. 12-månedersveksten i indeksen nådde en topp i juni og juli med 4,4 prosent, og har deretter gått en del ned. I oktober var indeksen 3,3 prosent høyere enn i samme måned i fjor.

Lønnskostnadene innarbeides hver tredje måned, og vil endres en gang til i år; i november. Uendret byggekostnadsindeks ut året (overheng), vil resultere i en vekst på 3,6 prosent i årsgjennomsnittet. En fortsatt vekst i materialprisene og økte arbeidskraftskostnader i november vil trolig bidra til at årsveksten blir noe tiendeler høyere enn det, men neppe over 4,0 prosent.

Utsikter til høyere investeringer i olje og industri

SSBs investeringsundersøkelse indikerer at oljeinvesteringene, målt i volum, vil øke betydelig i 2024, for deretter å stabilisere seg i 2025. Dette er helt i tråd med anslagene i Nasjonalbudsjettet for 2025 (NB25). Investeringene i kraftforsyning ser fortsatt ut til å øke svært kraftig i både 2024 og 2025. Derimot antas volumet av industriinvesteringene å falle moderat i år, men øke noe igjen i 2025.

For de tre viktige næringene olje, kraft og industri samlet, ligger det an til en klar volumvekst i 2024, men en del lavere vekst i 2025. Dette ser ut til å være godt i tråd med anslagene i NB25, kanskje litt sterkere.

Nytt fall i igangsettingen av boliger

Det har vært en klar tendens til fall i igangsettingen av boliger siden juni 2022. Oktobertallet knuste håpet om at den klare økningen i september skulle representere et omslag til vekst. Igangsettingen målt i m2 falt med 18 prosent i oktober, til den nest laveste observasjonen i år og en av de fem laveste månedsobservasjoner så langt på 2000-tallet.

Økt igangsetting av næringsbygg fra meget lavt nivå

Igangsetting av bygg utenom boliger har stort sett falt nesten like lenge som for boliger, men økte både i september og oktober med over 10 prosent. Nivået i oktober var likevel 14 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor, så det er fremdeles for tidlig å slå fast at det er et omslag til vekst på gang, men det kan (som sist) heller ikke utelukkes.

En uke med stabil krone, oljepris og fond

Krona var importveid ganske stabil gjennom uka og endte marginalt sterkere enn uka før. Krona svekket seg mot dollar, men styrket seg mot euro, pund og svenske kroner. Oljeprisen falt tidlig i uka med 2 dollar og lå deretter ganske stabilt nær 72 dollar per fat. Verdien av oljefondet har også holdt seg nær verdien fra forrige uke, før den falt med 250 mrd. kroner gjennom fredagen til 19.250 mrd. kroner klokka 18:00.