Uke 45: Inflasjonsfallet satt på vent

KPI-veksten opp til 4,0 prosent – underliggende 6,0 prosent

Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), økte 0,3 prosentpoeng i oktober til 6,0 prosent, etter tre måneder med fall. Den sesongjusterte veksten fra måned til måned som har falt etter mai, kom kraftig opp i oktober til nær 9 prosent omregnet til årlig rate.

Økningen i underliggende inflasjon i oktober skyldes særlig økt prisstigningstakt for importerte jordbruksvarer, norske varer utenom jordbruksvarer og tjenester med andre viktige kostnadskomponenter enn lønn.

Prisstigningen for tjenester med arbeidskraft som dominerende faktor holdt seg på det lave nivået fra september med 2,6 prosent. Dette indikerer at det i liten grad er økt norsk lønnsvekst som ligger bak den siste inflasjonsøkningen. Denne indikatoren har holdt seg ganske lav under hele perioden med høy norsk inflasjon, slik at denne indikasjonen også kan sies å gjelde for hele perioden.   

Elprisene (inkludert nettleie, avgifter og strømstøtte) slo kraftig tilbake i oktober og økte med vel 18 prosent fra september. Dette bidro til at veksten i konsumprisindeksen samlet (KPI) gikk klart mer opp enn den underliggende inflasjonen og endte på 4,0 prosent. Prisstigningen har fram til og med september gjennomgående gått ned etter toppen i oktober i fjor på 7,5 prosent.

Fall i verdensmarkedsprisene på mat

FAOs matvareprisindeks har stort sett gått ned i snart to år etter kraftig vekst i en periode på nesten to år. Verdensmarkedsprisene på mat nådde en bunn i mai 2020, og steg deretter nesten kontinuerlig til mars 2022. I oktober i år var prisene nesten 25 prosent lavere enn i mars 2022, men 32 prosent høyere enn i mai 2020.

Marginalt færre ledige stillinger

Beholdningen av ledige stillinger gikk ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse ned med 500 fra 2. til 3. kvartal i år, og det er 13.600 færre ledige stillinger nå enn toppen i 1. kvartal. Antall ledige stillinger er likevel svært høyt og har med unntak av i første halvår i år aldri vært høyere.

Lavere industriproduksjon

Industriproduksjonen falt 1,3 prosent i oktober, etter en tilsvarende økning i september. Produksjonsnivået i oktober var 0,9 prosent lavere enn rett før pandemien. Utviklingen er om lag den samme for petroleumsrettet industri og resten. Gjennom det siste året har den samlede industriproduksjonen vært ganske stabil. Det har vært en klar tendens til vekst i den petroleumsrettede industrien, mens utviklingen for de øvrige har pekt nedover.

Inflasjonsutsiktene i lys av siste KPI-observasjon 

Dessverre ligger det an til en fortsatt klar vekst i elektrisitetsprisene i de tre neste månedene. Det vil bidra til at veksten i konsumprisindeksen i alt (KPI), vil øke klart framover, nesten uansett hvordan den underliggende inflasjonen forandrer seg. For en måned siden trodde jeg at elektrisitetsprisene ville holde seg vesentlig lavere enn det som nå ser ut til å bli situasjonen. Veksten i KPIs årsgjennomsnitt i 2023 ser nå ut til å bli nær anslagene til SSB og Norges Bank på 5,8 prosent, men kanskje litt lavere enn Finansdepartementets anslag i Nasjonalbudsjettet på 6,0 prosent.

Usikkerheten om prisveksten i 2024 er fortsatt svært stor. Elektrisitetsprisen er notorisk vanskelig å forutsi, men en ganske normal fyllingsgrad i norske vannmagasiner peker i retning av at elprisene ikke vil dra veldig opp. Dersom det blir en mild vinter med mye vind og nedbør, vil elprisene ganske sikkert dra KPI-veksten ned neste år.

Krona har lenge vært svak og har svekket seg klart i løpet av det siste året. Utviklingen i kronekursen vil være en nøkkelfaktor for utviklingen i KPI-veksten neste år, og trolig mye viktigere for prisveksten enn om årslønnsveksten blir 4,5 eller 5,5 prosent. Gjennom det siste året har forskjellen mellom den svakeste og sterkeste krona, målt importveid, vært nær 15 prosent. Et år med en krone som er 15 prosent svakere eller sterkere, vil ifølge beregninger fra TBU løfte eller dempe KPI-veksten med 2 prosentpoeng. Med fallende verdensmarkedspriser på en del råvarer og lavere inflasjon hos våre handelspartnere virker det sannsynlig med et klart fall i prisveksten neste år. En slik nedgang avhenger av at kronekursen ikke svekkes ytterligere og at elprisene «holder seg på matta».

Krona styrket seg etter at inflasjonstallene ble publisert, åpenbart fordi aktørene i valutamarkedet ble stryket i sin tro på fortsatt økt styringsrente i Norge. Det er også min vurdering – en relativt svake krona vil få Norges Bank til å holde på planen om en renteøkning i desember, så lenge man ikke får en fullstendig kollaps i arbeidsmarkedet med markert økt ledighet.

Lavere oljepris, uendret krone og litt større fond

Oljeprisen har falt i løpet av uka til under 80 dollar per fat, men endte fredag kveld på 81 dollar per fat som er 5 dollar lavere enn forrige fredag. Krona svekket seg importveid 1 prosent fram til onsdag, men stryket seg nesten tilsvarende fredag. Verdien av oljefondet har fortsatt å øke og var i løpet av uka innom rekordnivåer oppunder 15.800 mrd. kroner. Kronestyrkingen fredag reduserte verdien av oljefondet og verdien er fredag kveld 15.650 mrd. kroner, 100 mrd. kroner høyere enn forrige fredag og 350 mrd. kroner høyere enn prognosene for utgangen av året i nasjonalbudsjettet.