Uke 44: Smitte, varekonsum, arbeidsledighet, gjeld og markedsuro

Strammere smittevernstiltak

Smitten i Norge og verden har økt markert i det siste. I løpet av uka kom regjeringen med nye og strammere smittevernstiltak, og de lokale tiltakene i blant annet Oslo ble ytterligere strammet til. Innstrammingen var i stor grad rettet mot folks atferd med hensyn til private sosiale sammenkomster og munnbindbruk. Men de gikk også ut på å redusere «utelivet» og redusere smitten knytte til arbeidsinnvandringen.

De økonomiske konsekvensene av tiltakene må forventes å være signifikante, men langt mindre enn i mars og april. Det er spesielt utelivsbransjen som rammes, men det er naturlig å tro at utfordringene for reiseliv i vid forstand også øker. Bedrifter som bruker mye utenlandsarbeidskraft uten permanent opphold, vil oppleve økte kostnader og kan få problemer med å skaffe nok arbeidskraft. Dette forsterker konklusjonen fra siste uke om at gjenninnhentingen i den økonomiske aktiviteten trolig vil svekkes.

Koronakompensasjon 2021

Regjeringen varslet onsdag at de ville foreslå bevilget 7,3 mrd. kroner til korona-kompensasjon til kommuner og fylker for første halvår 2021. Dette innebærer en avklaring som kan innebære noe mindre stram pengebruk i kommunesektoren i 2021 og er en faktor som peker mot høyere aktivitetsvekst i fastlandsøkonomien, i en periode da de mange andre signaler går i motsatt retning.

Varekonsum

Detaljomsetningen økte 0,3 prosent i september, etter en nedgang på nær 5 prosent måneden før. Nivået på denne delen av varekonsumet, som ikke dekker bilkjøp og strømforbruk, er likevel langt høyere enn noen observasjon før april. Lite grensehandel og restriksjoner på tjenestekonsum, sammen med rentenedgang og forbedrede inntektssikringsordninger, innebærer at mange har kunnet og ønsket å øke varekonsumet betydelig. Den beskjedne økningen er dog et nytt argument for at produksjonsveksten i fastlandsøkonomien i september neppe blir stor.

Detaljomsetningsvolumet i euro-sonen falt med over 20 prosent fra februar til april, og har deretter raskt kommet opp, men kom først i august signifikant over nivået fra februar. Så langt under pandemien har med andre ord varekonsumet i euro-området vært vesentlig lavere enn i et «normalår», mens det motsatte har vært tilfelle for oss. Dette reflekterer nok at mekanismene knyttet til tjenestekonsum, er de samme som i Norge, mens inntektssikringen og framtidsutsiktene gjennomgående er mye dårligere.

NAV

NAV-ledigheten har fortsatt å gå ned, men nedgangen bremser opp. Ved utgangen av oktober var det ifølge NAV 187 000 helt og delvis arbeidsledige samt arbeidssøkere på tiltak. De utgjør 6,6 prosent av arbeidsstyrken, og innebærer mer enn halvering fra ledighetstoppen midt i april. De helt arbeidsledige utgjør sesongjustert 3,7 prosent av arbeidsstyrken, som er nær 70 prosent mer enn i oktober i fjor. Etter at nedgangen i løpet av hver av de tre foregående månedene lå rundt 0,4 prosentpoeng, var nedgangen i oktober bare 0,1 prosentpoeng.

Geografisk er det fremdeles bare Oslo og Viken hvor andelen helt ledige utgjør signifikant mer enn gjennomsnittet, mens ledigheten ligger klart lavere i fylkene nord for Vestland og Viken. Av yrker er situasjonen også uendret med hensyn til i hvilke yrker ledigheten er høyest. Reiseliv og transport er klart på topp, mens de viktige yrkene industriarbeid og bygg og anlegg fremdeles ligger klart over gjennomsnittet.

Gjeld

Gjeldsveksten i kommunesektoren har nå økt mer eller mindre sammenhengende fra slutten av 2018. På 12-månedersbasis var veksten i september 8,6 prosent. Det er den høyeste veksten på mer enn fem år. Det peker i retning av høye kommunale investeringer, men innebærer isolert sett også et mindre økonomisk handlingsrom.

Gjeldsveksten i bedriftene gikk ned fra august til september. August-økningen viste seg bare å være et blipp og septembertallet viser at de over to årene med underliggende fall ikke har stoppet opp. Det er intet godt tegn med tanke på utviklingen i næringslivets investeringer.

Gjeldsveksten i husholdningene økte litt i september. I husholdningene har gjeldsveksten vært på vei ned etter april 2017, men utviklingen kan se ut til å ha snudd fra juni av med en beskjeden underliggende økning. Lave renter og høy boligprisvekst gjør utviklingen lite overraskende. Husholdningenes varekonsum og innflytelse på boligbyggingen, er noen av de få lyspunktene i den økonomiske utviklingen.

Krone, oljepris, fond og kraftpris

Smitteoppblomstringen har trolig vært en viktig faktor bak økte markedsbevegelser denne uka. Verdens børser har gjennomgående falt. Oljefondet er nå klart redusert sammenliknet med toppen for to uker siden, men reduksjonen målt i kroner dempes av kronefall. Verdien av fondet er fremdeles ikke bare langt høyere enn Nasjonalbudsjettets anslåtte verdi for inngangen til 2021, men også i forhold til anslaget i 2022. Verdien fredag ettermiddag er vel 500 mrd. kroner høyere enn ved siste årsskiftet. Kronesvekkelsen har imidlertid bidratt med mer enn dette. Hvis krona ikke hadde svekket seg, ville krone-verdien av fondet vært 350 mrd. lavere enn ved siste årsskiftet.  

Kronekursen har svingt markert, styrket seg tirsdag nær 1 prosent, men svekket seg deretter med 3 prosent til torsdag formiddag. Den importveide kronekursen endret seg lite i dag og er nå fredag 30. oktober 9 prosent svakere enn ved årsskiftet 2019/2020. Oljeprisen har på vel to uker falt over 6 dollar til under 37 dollar per fat fredag morgen. Skulle dette, eller et lavere prisnivå feste seg i lengere tid, er det nærliggende å tro at anslagene for etterspørselen fra petroleumsvirksomheten fra SSB, Norges Bank og Finansdepartementet, er for høye.

Fremtidskontrakter på kraft målt i kroner har falt i den senere tid, både for resten av året og for de neste årene. Dette trekker i retning av lavere prisvekst i år, og etter min vurdering er nå sannsynligheten stor for at KPI-veksten i 2020 blir 1,4 prosent, men alternativt 1,3 prosent.