Uke 44: Lite futt i husholdningene

Uendret lav NAV-ledighet

Arbeidsledigheten i oktober holdt seg på samme nivå som i september. De helt arbeidsledige utgjorde i begge måneder 2,1 prosent av arbeidsstyrken. Etter at arbeidsledigheten var nede i 1,6 prosent sommeren 2022, har ledigheten steget meget sakte, men sikkert. Fra september i fjor til mars i år holdt ledighetsraten seg på 1,9 prosent. I fjor var årsgjennomsnittet 1,8 prosent, mens det så langt i år ligger på 2,0 prosent noe som ganske sikkert også blir årsgjennomsnittet.

Bruttoarbeidsledigheten som også inkluderer arbeidsledige på tiltak, har holdt seg uendret fra september. Høsten 2022 og vinteren 2023 var denne ledigheten nede i 2,0 prosent. Siden har ledigheten økt en del og utgjorde i september og oktober 2,6 prosent av arbeidsstyrken. I fjor var årsgjennomsnittet 2,2 prosent, mens det så langt i år ligger på 2,5 prosent.

Begge disse ledighetsindikatorene er klart lavere enn gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien. Da utgjorde bruttoledigheten 3,3 prosent, og de helt ledige 2,7 prosent av arbeidsstyrken.

Antall delvis ledige økte helt marginalt i oktober, og var uendret i prosent av arbeidsstyrken. . De delvis ledige har utgjort 0,7-0,8 prosent av arbeidsstyrken kontinuerlig fra og med mai 2022. Gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien var 1,1 prosent.

Endringene i arbeidsledigheten i fylkene er også liten. I om lag halvparten av fylkene er det henholdsvis økning og nedgang. Den relative endringen i antall helt arbeidsledige var størst i Innlandet og Vestland med økning, og med nedgang i Vestfold og Agder. Til tross for økningen var Innlandet det eneste fylke i Sør- og Østlandet hvor arbeidsledigheten lå under landsgjennomsnittet, mens de i øvrige fylker lå over. I resten av landet var det bare Finnmark som lå over landsgjennomsnittet. Finnmark, Oslo og Østfold lå fra 0,5 til 0,7 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Ledighetsraten var klart lavest i Tromsø, med 0,7 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.

Tilgangen på ledige stillinger gikk litt ned i oktober, men var fortsatt 6 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i fjor. 

Varehandelen uten biler litt ned - uten biler litt opp

Varehandelsindeksen (VHI) uten motorvogner m.m. falt 0,3 prosent fra august til september. VHI har også en indikator hvor de inkluderer bilkjøp og bilreparasjoner, og den indikatoren steg med 0,3 prosent. Begge september-indeksene er 0,7 prosent lavere enn gjennomsnittet i år fram til august.

Varehandelen økte voldsomt i starten av pandemien da det var mye begrensninger på tjenestekonsum. VHI uten biler nådde en solid topp allerede på sensommeren 2020, mens toppen for varehandelen inkludert biler nådde toppen et knapt år senere. Etter disse toppene gikk VHI uten biler ned fram til våren 2023 og har deretter flatet ut. Når bilene inkluderes varte nedgangen enda lenger, men nedgangen ble stadig mindre bratt. Det kan se ut til at bunnpunktet ble nådd i juni i år. Grovt sett kan man snakke om et ganske stabilt varehandelsnivå så langt i år.

«Alle» venter at konjunkturene skal slå om til moderat vekst enten i løpet av høsten eller tidlig i vinter. Et omslag til klarere vekst i privat konsum er en viktig brikke i en slik utvikling, og argumentet er at økt reallønn skal bidra til dette. Basert på VHI lar dette vente på seg.

Varehandelsindeksen begrenser seg ikke til husholdningene og konsum.  Man kan dermed ikke uten videre ta dette som «god fisk» for utviklingen i varekonsumet, men det gir en god pekepinn om at det ennå ikke har vært noe klart oppsving. Varekonsumindeksen, som måler husholdningenes varekonsum inkludert strøm og biler og som vanligvis publiseres samtidig, publiseres nå først om en måned.

Uendret gjeldsvekst for husholdningene på lavt nivå

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld har økt gradvis fra 3,0 prosent i mars og april til 3,5 prosent i august og september. Dette må ses opp mot at inflasjonen var 3,0 prosent i september og befolkningen om lag 1,0 prosent høyere enn for ett år siden. Sesongjusterte månedstall viser at gjeldsøkningen måned til måned har tatt seg markert opp fra et bunnivå i starten av året, men veksten gikk litt ned fra august til september. Dette underbygger bildet om at det fremdeles ikke er noe futt i det ventede omslaget i husholdningenes etterspørsel.

For bedriftene gikk gjeldsvekst ned fra en topp på 8,2 prosent i februar 2023 til 1,4 prosent i mai i år. Gjeldsveksten på 12-månedersbasis har deretter holdt seg på 2,3-2,4 prosent.

Lavere, men fortsatt høy gjeldsvekst i kommunesektoren

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis har ligget mellom knappe 8 til nesten 10 prosent fra og med november i fjor. I september var gjeldsveksten 8,9 prosent. Sesongjusterte tall viser en tendens til avtakende vekst gjennom 3. kvartal. Gjeldsveksten i kommunesektoren nådde en bunn i august 2022 med 3,6 prosent. 

Stabil flytende rente, mens lange renter falt i september

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes utestående lån med pant i bolig gikk marginalt ned fra august til september og endte på 5,79 prosent. Nye boliglån med flytende rente gikk litt mer ned til 5,70 prosent i september. Boliglånsrenta har vært tilnærmet uendret siste åtte måneder.

Lange renter på nye boliglån gikk ned med 0,3 prosentpoeng fra august til september. Gjennomsnittlig rente på nye lån med pant i bolig med over fem års rentebinding var 4,21 prosent i september, 0,40 prosentpoeng lavere enn måneden før. Med 3-5 års rentebinding gikk renta enda litt mer ned til 4,29 prosent. med 1-3 års rentebinding var nedgangen litt mindre til 4,47 prosent.  

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk opp 0,03 prosentpoeng til 2,84 prosent i september. Innskuddsrentene var 0,72 prosentpoeng høyere enn for ett år siden, mens den flytende boliglånsrenta var økt med 0,54 prosentpoeng.

Mer penger til kommunesektoren – virkninger på økonomien

Fredag meddelte regjeringen at den i nysalderingen av budsjettet for 2024 vil forslå 5 mrd. kroner i økte frie inntekter til kommunesektoren i 2024. Samtidig ble det lagt fram en tilleggsmelding til statsbudsjettet om å øke rammene til kommunesektoren med 5 mrd. kroner i 2025. Det siste betyr at inntektsøkningen blir varig. Med varig menes at inntektsnivået regjeringen tar utgangpunkt i når den foreslår endringer til 2026, vil være løftet med disse 5 mrd. kronene.

Virkningen på realøkonomien av disse tilleggsbevilgningene vil være avhenge av hvordan de blir brukt. Inntektsøkningen i 2024 vil bare kunne ha helt marginale effekter på norsk økonomi i år ettersom det bare er to måneder igjen av året. Merforbruket i 2024 på anslagsvis 10 mrd. kroner, skattesvikt på 5-7 mrd. kroner samt undervurdert prisvekst, pensjonskostnader og merkostnader på grunn av befolkningsendringer på til sammen rundt 3,5 mrd. kroner viser at resultatene i år for sektoren samlet vil bli svært dårlige også med tilleggsbevilgningen. For en del kommuner vil imidlertid økte midler fra havbruksfondet bedre situasjonen.

For 2025 er det selvsagt grunn til å tro at en tilleggsbevilgning på 5 mrd. kroner vil få noen realøkonomiske effekter. Men årets merforbruk indikerer at det uansett vil være et betydelig behov for innsparinger i mange kommuner og fylkeskommuner. Ekstrabevilgningen vil delvis gå til å finansiere aktivitet som uansett hadde funnet sted, men vil i noen grad også innebære noe større kommunal sysselsetting og kjøp fra privat sektor, enn det man ellers hadde fått.

I Nasjonalbudsjettet for 2025 pekte de makroøkonomiske beregningene på en ganske konjunkturnøytral situasjon, som må kunne sies å være målsettingen knyttet til den kortsiktige utviklingen. Noen av forutsetningene vurderte vi som urealistiske, blant annet at aktivitetsveksten i sektoren skulle øke med 1,4 prosent. Sannsynligheten for at det anslaget slår til øker med tilleggsbevilgningen, men fremstår fremdeles som litt optimistisk.    

Litt svakere krone og lavere oljepris, men uendret oljefond

Den importviede verdien av krona har falt 0,7 prosent i løpet av uka. Krona var da vel 5 prosent svakere enn ved utgangen av fjoråret. Oljeprisen var fredag ettermiddag 74 dollar per fat, 2 dollar lavere enn sist fredag. Verdien av oljefondet var fredag ettermiddag på samme nivå som uka før med 19.250 mrd. kroner.