Uke 41: Svakt ekspansivt statsbudsjett og lav prisvekst

Litt lavere underliggende prisvekst

Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE), 12-månedersveksten i KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer, gikk ned med 0,1 prosentpoeng i september til 3,1 prosent. Inflasjonsraten har nå falt kontinuerlig gjennom de siste elleve månedene. Toppen var 7,0 prosent i juni 2023.

Sesongjustert økte KPI-JAE fra august til september med 0,9 prosent regnet som årlig rate. Det er lavere enn i forrige måned, til tross for at veksten var kunstig lav på grunn av den politisk bestemte reduksjonen i barnehageprisene. Justert for barnehageprisene ville 12-månedersveksten i KPI-JAE vært 3,4 prosent i september, marginalt høyere enn i juli og på samme nivå som i juni. Korrigert for barnehageprisnedgangen har KPI-JAE siste halvår økt med 3,0 prosent regnet som årlig rate. Dersom prisveksten måned til måned blir på det nivået ut neste år, vil årsgjennomsnittet for KPI-JAE øke med 3,6 prosent i år og 2,8 prosent neste år.

12-månedersveksten i KPI-JAE avtok i september for importerte og norskproduserte varer, men gikk litt opp for tjenester, også utenom husleie.

Utviklingen i KPI-JAE er viktigst for rentesettingen ettersom den sier noe om utviklingen utenom de volatile energiprisene og avgifter/subsidier. Men det er den samlede konsumprisindeksen (KPI) som sier noe om kjøpekraften til inntekter og dermed er den viktigste indikatoren for hvordan prisene virker på folks økonomi.

KPI-veksten på 12-månedersbasis økte fra 2,6 prosent i august til 3,0 prosent i september. Økningen forklares av at elektrisitetsprisene mellom disse månedene økte i år, mens det i fjor var en unormal nedgang. Toppen for KPI-veksten i denne syklusen var 7,5 prosent i oktober i 2022.

Industriproduksjonen vil trolig øke i år

Industriproduksjonen falt 1,1 prosent i august, men produksjonen i juli og august til sammen var 2,5 prosent høyere enn foregående to-månedersperiode. I dette siste tidsperspektivet har den petroleumsrelaterte industrien økt med 4 prosent, mens veksten i øvrig industri økte med nær 2 prosent.

Hvis industriproduksjonen holder seg på august-nivået ut 2024, vil årsgjennomsnittet øke med nær 3 prosent. Dette overhenget er over 5 prosent for den petroleumsrelaterte industrien, mens overhenget for den øvrige industrien er 1 prosent.

Sammenliknet med rett før pandemien var industriproduksjonen i august 3 prosent høyere. Leverandørindustrien var 11 prosent høyere, mens den øvrige industrien var 1 prosent lavere enn nivået i februar 2020.

Statsbudsjettet for 2025, oljepengebruk og handlingsregelen

Oljepengebruken foreslås økt med 28 mrd. 2025-kroner i statsbudsjettet. Samtidig forslås det imidlertid å starte et årlig uttak på 3 prosent av verdien av Statens Pensjonsfond Norge (SPN). I 2025 vil det isolert sett redusere budsjettunderskuddet med nesten 12 mrd. kroner. Uten dette uttaket ville økningen i oljepengebruk dermed vært nær 40 mrd. kroner. Dette er i hovedsak et engangshopp. Folketrygdfondet utgjør bare omtrent 2 prosent av oljefondet, så framover vil innføringen av 3-prosentregelen for SPN bare bidra med en pølse i slaktetiden til å øke potensialet for pengebruk.

Den foreslåtte oljepengebruken på 460 mrd. kroner utgjør 2,5 prosent av anslaget for fondsverdien ved inngangen til budsjettåret, og er dermed langt innenfor handlingsregelens krittstrek på 3 prosent. Fredag morgen var verdien av fondet 500 mrd. kroner mer enn anslaget i budsjettet. Skulle det bli fasiten vil det foreslåtte budsjettet bare bruke 2,4 prosent av fondet og altså være enda mer «innafor» handlingsregelen.

Nå er siste ord om budsjettet for 2025 ennå ikke sagt. Regjeringen har ikke flertall på Stortinget, og kommunesektoren er alt lovet både dekning av kostnadene til ny offentlig AFP og at kommuneøkonomien skal vurderes på nytt til vårens reviderte budsjett.

Uansett er det ingen grunn til å tro at en ikke skal holde seg solid innenfor handlingsregelen i 2025. Handlingsregelen har vært et meget suksessrikt opplegg for budsjettarbeidet. Som pedagogisk ramme funger den fortsatt godt. Men etter hvert som fondet har blitt veldig stort sammenliknet med de årlige innskuddene, har den blitt til mindre hjelp i budsjett-utformingen. En markert nedgang på verdens børser vil nå neppe kunne dekkes opp av økte innskudd. Det har bidratt til at regjeringen er eksplisitte på at man i et normalår må bruke mindre enn 3 prosent. Begrunnelsen er både at man i kriseår må kunne bruke mer uten å overstige handlingsregelen mye og å redusere faren for at oljepengebruken må reduseres betydelig dersom krakk på verdens børser sender verdien av fondet kraftig ned.

Utfordringene som perspektivmeldingen peker på med at en gradvis reduksjon i oljeinntektene framover samtidig som demografien peker i retning av stadig økt kostnadsvekst og fall i veksten i skattegrunnlagene, tas det derimot ikke eksplisitt høyde for. Det er dermed ingen mekanismer i dagens versjon av handlingsregelen som tar hensyn til slike langsiktige utfordringer. Etter min mening burde den gjøre det og dermed bli til større hjelp ved den årlige utformingen av budsjettpolitikken.

Litt optimistiske prognoser i Nasjonalbudsjettet?

I likhet med alle andre prognosemakere venter Finansdepartementet i Nasjonalbudsjettet for 2025 (NB25) et omslag til høyere vekst i verdiskapingen i Fastlands-Norge i 2025, uten at dette i særlig grad gjenfinnes i arbeidsmarkedet. Enkeltanslagene for 2024 og 2025 ligger ikke på noe område langt unna andre prognosemakere, men på en del punkter fremstår de som litt mer optimistiske. Dette medfører imidlertid ikke at hovedbildet av de økonomiske utsiktene blir et helt annet. For en av de viktigste velferdsindikatorene, arbeidsledigheten, ligger de også midt i et veldig samlet felt.

Alt tyder på at husholdningene stort sett får bedret sin økonomi framover, og at bedringen alt har begynt. Lønna øker mer enn prisene og renta må forventes å gå ned om ikke så veldig lenge. Det forventete omslaget til høyere vekst i verdiskapingen er nært knyttet til forventningene til husholdningenes etterspørsel. Dette gjelder privat konsum og spesielt boliginvesteringene. Anslaget for privat konsum i NB25 er av de mest optimistiske, mens anslaget for boliginvesteringene ligger klart over andre. Et omslag fra et fall på 17 prosent i 2024 til en vekst på 12 prosent i 2025, fremstår som svært optimistisk. Denne endringen i vekstbidraget fra boliginvesteringer kan bidra til rundt 80 prosent av omslaget til økt økonomisk vekst. Aktivitetsveksten i kommunesektoren virker også være anslått for høyt. Kommuneøkonomien ligger an til å bli meget skrall i år, og i et stort antall kommuner jobbes det nå på spreng med nedskjæringer. En anslått aktivitetsvekst på 1,4 prosent fremstår da som svært optimistisk. For nasjonaløkonomien betyr det ikke så mye, men det er desto mer bekymringsfull med tanke på tjenestene til innbyggerne. 

Til tross for optimistiske anslag for BNP, er anslagene for sysselsettingen identiske med SSB, og bare marginalt høyere enn Norges Banks anslag for 2024 og 2025 sett under ett. NB24 virker dermed å være klart mer optimistiske med tanke på produktivitetsutviklingen.

Forslaget til statsbudsjett er beregnet å løfte fastlandsøkonomien med 0,2 prosent sammenliknet med et nøytralt budsjettopplegg. Nasjonalbudsjettet tegner et bilde av en økonomi i nær konjunkturmessig balanse, og dermed må det sies å virke godt tilpasset konjunkturutsiktene.

Anslaget for lønns- og prisvekst i NB25 avviker heller ikke mye fra andre. Anslagene for lønnsveksten er 5,2 prosent i 2024 og 4,5 posent i 2025. KPI-veksten anslås til 3,7 prosent i år og 3,0 prosent neste år, mens anslagene for KPI-JAE er henholdsvis 4,1 prosent i år og 3,2 prosent i 2025. Jeg kan ikke skjønne annet enn at prisvekstanslaget for i år er for høyt, og kanskje også neste år. En fortsettelse av trenden i underliggende prisvekst siste halvår vil gi en vekst i årsgjennomsnittet for KPI-JAE som er 0,4-0,5 prosentpoeng lavere enn anslagene i Nasjonalbudsjettet for i år og neste år.

Svensk inflasjon ned til 1,6 prosent

Inflasjonen i Sverige (KPI på 12-månedersbasis) falt i september ned til 1,6 prosent. Det gjør analytikerne sikre på at styringsrenta bli satt ned på førstkommende rentemøte. Da den internasjonale prisveksten tok seg kraftig opp i kjølvannet av pandemien og Russlands angrepskrig, steg inflasjonen i utlandet gjennomgående raskere og ble høyere enn i Norge. Omslaget til lavere prisstigningstakt har derfor også startet tidligere, og prisveksten har stort sett kommet lenger ned enn i Norge. Den akkumulerte prisveksten i perioden med høy prisvekst, har så langt vært lavere i Norge enn i Euro-området og ganske lik som i Sverige.

Uendret oljepris og krone og ny oljefondsrekord

Oljeprisen har svingt mellom 75 og 81 dollar per fat denne uka og var fredag ettermiddag med 79 dollar 1 dollar høyere enn forrige fredag. Krona svekket seg litt gjennom uka og endte fredag ettermiddag importveid 0,6 prosent svakere enn forrige fredag. Verdien av oljefondet tidlig torsdag på nye rekordhøyder med nærmere 19.100 mrd. kroner. Fredag ettermiddag var verdien 19.000 mrd. kroner og dermed 500 mrd. kroner større enn anslått i NB25 for inngangen av 2025.